Norge

Christchurch-terroren: Norge vil signere global erklæring mot spredning av voldelig innhold på internett

Statsminister Erna Solberg sier Norge vil være med i kampen mot ekstremister og terrorister som bruker internett som arena for hat og rekruttering.

Statsminister Erna Solberg deltar onsdag på et møte i Paris med flere statsledere og internettselskaper for å diskutere hvordan man skal forhindre spredning av innhold fra terrorister og voldelige ekstremister. Her er hun avbildet under talen under markeringen av frigjøringsdagen og nasjonal veterandag på Akershus festning. Heiko Jungo / NTB scanpix

  • Nina Selbo Torset

51 mennesker ble drept i terrorangrepet mot to moskeer i Christchurch på New Zealand 15. mars i år. Gjerningsmannen filmet angrepet og delte det direkte på Facebook. Videoen ble raskt spredt på Youtube, Reddit og andre sosiale medier. I tillegg ble gjerningsmannens manifest publisert på Twitter.

I etterkant har nettgigantene fått kritikk for ikke å ha bedre tiltak mot spredning av hatbudskap og voldelig innhold. New Zealands statsminister Jacinda Ardern har uttalt at gjerningsmannen gjennomførte angrepet blant annet fordi han ville ha oppmerksomhet.

Nå legges nettgigantene under ytterligere press: Denne uken vil flere land signere en global erklæring mot spredning av voldelig innhold. Norge er blant landene som vil signere erklæringen.

– Erklæringen som skal drøftes i Paris er en viljeserklæring. Slik den ser ut nå vil Norge undertegne, sier statsminister Erna Solberg til Aftenposten.

Hun sier internasjonalt samarbeid er svært viktig for å hindre at internett brukes for å spre ekstremisme og mener Norge har noe å bidra med.

– Norge har etter hvert mye erfaring i hvordan ekstremisme bekjempes bredt – med tanke på både politi, lokalsamfunn og forskning.

Les også

New Zealand-terroristen sendte et tydelig signal i retten. Her er høyreekstremes skjulte symboler.

Beskrives som uforpliktende

New Zealands statsminister har utarbeidet erklæringen sammen med Frankrikes president Emmanuel Macron, ifølge New York Times. Storavisen beskriver imidlertid dokumentet som uforpliktende og viser til anonyme kilder som har jobbet med utkastet.

Erklæringen inneholder nemlig ingen lovendringer, men foreslår at:

  • Sosiale medier-selskaper skal gå gjennom sine programvarer for å finne ut hvordan de kan hindre spredning av voldelig innhold
  • Nettgigantene skal dele mer informasjon med myndighetene og hverandre for å stanse hatbudskap
  • Myndighetene skal utarbeide lovverk for å forby voldelig innhold

Deretter vil det være opp til hvert enkelt land hvordan man skal følge opp erklæringens intensjoner, ifølge New York Times.

– Hvordan vil Norge følge opp?

– Jeg mener vi gjør mye allerede, både med det politimessige og ikke minst med kunnskapsformidling, sier Erna Solberg.

Hun understreker at flere norske tiltak vil komme etter hvert.

– Det er viktig at folk vet at hvis de sprer hatefull propaganda på nett, selv om de tar avstand fra den, går de ekstremistenes ærend. Den mest effektive måten å bekjempe ekstremisme på er å fokusere på ofrene, og ikke på handlingen og drapene.

51 mennesker ble drept og like mange skadet i terrorangrepene i Christchurch 15. mars i år. REUTERS/SNPA/David Alexander

Facebook, Google og Microsoft er med

Representanter fra Facebook, Google (som eier Youtube), Microsoft og Twitter kommer også til å stille på onsdagens møte. Facebook, Google og Microsoft vil ifølge New York Times signere erklæringen. Twitter ønsker ikke å kommentere saken.

– Vi deler verdensledernes engasjement for å hindre spredning av terrorisme og ekstremisme på nett, sier Nick Clegg, Facebooks visedirektør for globale saker, i en uttalelse. Han sier Facebook vil samarbeide med myndighetene for å utarbeide et godt rammeverk.

I tillegg til Norge er det ventet at Storbritannia, Canada, Jordan, Senegal, Indonesia og Irland vil signere dokumentet. Australia og USA kommer trolig ikke til å slutte seg til den. Sistnevnte har uttrykt bekymring for at strengere regulering av internett vil ramme ytringsfriheten.

– Dette handler ikke om ytringsfrihet. Det handler om å stanse voldelig ekstremisme og terrorisme på nett. Jeg tror ikke noen vil argumentere for at terroristen hadde rett til å strømme drapet på 50 mennesker direkte, sa New Zealands statsminister forrige måned.

Les også

Aftenposten mener: Sprer du terrorvideoer, er du en nyttig idiot

New Zelands statsminister Jacinda Ardern. Nick Perry / TT NYHETSBYRÅN

Sett 4000 ganger før den ble fjernet

Facebook har tidligere opplyst at den 17 minutter lange videoen som viste Christchurch-angrepet ble sett av færre enn 200 brukere da den ble strømmet direkte. Ingen brukere rapporterte videoen mens massakren pågikk. Videoen ble totalt sett rundt 4.000 ganger før den ble fjernet fra Facebook.

I løpet av det første døgnet stanset Facebook over 1,2 millioner forsøk på opplasting av videoen av angrepet. Rundt 300.000 versjoner av videoen ble fjernet etter at den var lastet opp på det sosiale nettverket.

Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg har tidligere uttalt at det er uaktuelt å innføre forsinkelser på direktesendinger. Mediegiganten jobber imidlertid med andre tiltak for å hindre strømming av terrorangrep. Så langt har Facebook:

  • Strammet inn regelverket for strømming
  • Tatt i bruk programvare som raskt skal identifisere redigerte versjoner av voldelige videoer eller bilder og hindre dem fra å bli delt eller lagt ut på nytt
Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Terroren på New Zealand
  2. Terror
  3. Sosiale medier
  4. New Zealand

Terroren på New Zealand

  1. VERDEN

    Prins William besøker New Zealand

  2. VERDEN

    Hele New Zealand samlet for ofrene i Christchurch

  3. VERDEN

    50 døde etter moské-angrepene i New Zealand

  4. VERDEN

    Facebook strammer inn på direktesendinger

  5. VERDEN

    28-åring siktet for terror i Christchurch