Norge

Forskere har filmet 400 timer på ungdomstrinnet. Konklusjon: Det er mindre bråk og mer disiplin i klasserommet.

På Haugenstua skole står lærer Aud Saue i døren og møter samtlige 8.-klassinger med et håndtrykk.

Maha Butt (12) og Hamza Faiz (13) er vant til å stå ved pulten for å hilse før timen starter. Lærer Aud Saue mener det er viktig å være vennlig, men bestemt. Foto: Jan Tomas Espedal

  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

– Jeg ser at de liker det. Alle elever vil bli sett, og dette er en fin måte å starte timen på, mener Saue.

Det var en yngre, mannlig kollega som for få år siden introduserte håndhilsing på skolen. Det er ikke et pålegg, men rutinen «brer om seg», ifølge læreren.

At elevene står ved pulten frem til læreren gir dem beskjed om å sette seg, er en selvfølge på skolen, som ligger i Stovner bydel lengst nord i Groruddalen.

Nora Khamis (13) og Beheshte Yousufzai (13) forteller at de er vant til dette fra Stig barneskole.

– Jeg synes det er hyggelig, sier Khamis.

Denne plakaten henger i klasserommet på Haugenstua skole. Foto: Jan Thomas Espedal

Har filmet lærere og elever på 49 ungdomsskoler

Tidlig på 2000-tallet kunne man stadig lese at norske elever «var på bråketoppen» med henvisning til PISA-undersøkelsene.

Rundt 40 prosent av norske ungdomsskoleelever svarte at de ble plaget av bråk og uro i timene.

Nå tegnes et annet bilde av hverdagen på norske ungdomsskoler.

Skoleåret 2014/2015 ble 49 ungdomsskoler i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet studert av et forskerteam, i forbindelse med studien LISA (Linking Instruction and Student Achievement).

Ett kamera fulgte klassen, ett var rettet mot læreren.

Målet er å undersøke sammenhengen mellom det som skjer i klasserommet og resultater på nasjonale prøver, men allerede nå trekker forskerne flere konklusjoner når det gjelder klasseledelse, ro og orden:

  • Undervisningen foregår uten særlige forstyrrelser.
  • Mindre tid enn tidligere går med til irettesetting av enkeltelever og håndtering av uro i klassen.
  • Det er god tone mellom lærere og elever.
  • Lærerne skårer høyt på klasseledelse. Særlig når det gjelder ro og orden. 75 prosent skårer maksimalt i denne kategorien.
  • De fleste er raske med å starte opp undervisningen og fortelle elevene hva de skal jobbe med eller hva som er målet for timen.

– Det vi har funnet, er kort fortalt at norske ungdomsskoler er blitt bedre når det kommer til disiplin og arbeidsro. Lærerne er blitt betydelig bedre på klasseledelse, sier prosjektleder Kirsti Klette, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

- Det er viktig å påpeke at det er ikke et mål i seg selv at det skal være mest mulig stille og rolig i klasserommet. Det vi undersøker i denne studien er ikke hvor mye elevene sitter stille og ikke bråker, men i hvilken grad det er mulig å gjennomføre undervisning og komme i gang med faglige aktiviteter, sier prosjektleder og professor Kirsti Klette. Foto: Alex Tufte/Universitetet i Oslo

– Gir elevene mindre rom for å «skli ut»

Da Klette og kolleger gjennomførte et videoprosjekt i 2005, var én konklusjon at det var mye aktivitet, men ingen klar retning på all aktiviteten.

– Det var mye liv og røre, men litt uklart hva de holdt på med, sier hun.

PISA-undersøkelsen fra 2012 viste at det var blitt mindre bråk i norske klasserom, og i det nye videomaterialet fremstår læreren som tydelig samtidig som han eller hun viser omsorg, konkluderer prosjektlederen.

– Elevene står ved pulten til de får beskjed om å sette seg. Men fordi det er koblet med en god og uformell tone mellom lærere og elever, er det ikke autoritært, sier Klette.

LISA-forsker Astrid Roe synes det ser ut som om lærerne har innarbeidet flere og bedre rutiner for hva som er akseptert adferd enn det man så i PISA+ studien for 10 år siden.

– Lærerne er tydelige og gir elevene mindre rom for å «skli ut», forklarer hun.

Saues oppskrift: Vær vennlig, men bestemt

Aud Saue understreker viktigheten av «å ha en kort linje hjem til foreldrene». Overfor elevene er det lurt å begynne med å være vennlig, men bestemt for å få ro i klassen, mener læreren.

Forskerne bak LISA-studien kan ikke gå ut med hvilke skoler som er filmet. Men på Haugenstua jobber de mye med klassemiljø, noe som er tema på alle FAU-møter, forteller rektor Tone Nordstrøm.

Hun har også stor tro på å bygge gode relasjoner mellom lærere og elever og å ha positive forventninger til elevene. Det betyr at skolen for eksempel sier «du skal gå inne» i stedet for «du skal ikke løpe inne».

Lærer Saue sier hun kjenner seg delvis igjen i forskernes funn og beskrivelse av utviklingen.

– Jeg er så gammel at jeg alltid har prøvd å jobbe med disiplin. Det har både lærere og ledelse på Haugenstua vært opptatt av.

– Har elevene forandret seg?

– Jeg synes de ligner veldig på ungdom jeg underviste for både 20 og 30 år siden.

– God og uformell tone

Kirsti Klette mener klar oppstart av timen er blant elementene som inngår i samtlige gode undervisningsøkter. Hun avviser at timene blir for standardisert.

– Hvis du ser for deg gode kokker, så er de fleste enige om at man trenger visse ingredienser i bunn. Så er det rom for lokal variasjon på toppen, påpeker hun.

– Første bud er at tiden blir brukt på skolerelaterte aktiviteter. Så er det springende punktet om dette fører til mer læring. Det skal vi nå se nærmere på.

– Flere lærere er mer opptatt av ro og orden nå

Det er større oppmerksomhet knyttet til klasseledelse og viktigheten av å markere brudd mellom friminuttet og timen enn det var tidligere, mener Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, sier det er store forskjeller fra skole til skole og kommune til kommune, og vil derfor være forsiktig med å generalisere ut fra forskernes funn. Samtidig synes han videoanalysen er spennende:

– Det har vært større oppmerksomhet knyttet til både klasseledelse og ro og orden de siste årene. Vårt inntrykk er at flere lærere er mer opptatt av dette nå, sier han.

Regler for hvordan man skal oppføre seg i klasserommet, kan være bra, men hvis det oppfattes som påtatt og irrelevant, er det en helt annen sak, mener Handal.

– Hvis disse funnene tyder på at det er en økende respekt for det som skjer i klasserommet både blant elever og lærere, er det bra. Jeg tror at funnene om at relasjonen mellom elev og lærer er god, er kanskje det aller, aller viktigste for at elevene skal lære mye.


Les mer om

  1. Skole og utdanning

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Ny studie: Dette forventer eleven av lærerne

  2. NORGE

    Ny studie: Noen elever snakket med læreren kun én gang i løpet av flere uker

  3. NORGE

    Trengsel i gangene og fulle klasserom. Smittevernet på skolen er ikke godt nok, mener lærere.

  4. NORGE

    Har din skole nok lærere? Sjekk alle landets skoler her.

  5. NORGE

    367 strøk på omstridt forkurs til lærerstudiet i sommer. Samtidig står over 554 plasser tomme på landets lærerutdanninger.

  6. SID

    Hva er egentlig en god lærer? Vi spurte elevene