Risikoen for å bli tatt har aldri vært større

Det er slutt på tiden da fotoboksene var slått av store deler av døgnet. I år skal fotoboksene ta 250.000 bilder. Det er ny rekord.

I 2022 tok fotoboksene i Norge 224.000 bilder, noe som er det høyeste tallet hittil. I år skal denne rekorden falle. Det er bestemt at fotoboksene skal knipse 250.000 bilder innen utgangen av året.

– Politiet og Statens vegvesen hadde en felles gjennomgang for å fastsette måltall ut ifra ressurser og kapasitet. Nå skal de fleste fotoboksene være slått på store deler av døgnet, sier politiinspektør Vivi-Ann Haukås, enhetsleder ved politiets ATK-senter på Farstad. ti

I 2020 var flere fotobokser i Oslo slått av så å si hele døgnet. Fotoboksen på Ring 3 ved Nydalen tok 42 fartssyndere i hele 2020. Grunnen er at den kun var aktiv i totalt 5,8 døgn. I 2022 tok den 161 fartssyndere. Og i år kan tallet bli enda høyere.

I fjor fikk nemlig politiet 12 millioner kroner til å øke kapasiteten ved ATK-senteret. Dette har resultert i cirka ti nye ansettelser. ATK står for automatisk trafikkontroll. Alle bilder tatt av fotobokser i Norge, blir nå behandlet av politiets ATK-senter på Farstad.

Skal ikke erstatte tradisjonell politikontroller

Roar Skjelbred Larsen er assisterende sjef i UP (Utrykningspolitiet). Det er UP som har ansvaret for ATK-senteret på Farstad.

– Skal fotoboksene erstatte synlig politi?

– Nei, det skal det ikke. Fotobokser er et supplement til vanlig politikontroller, svarer Larsen.

Haukås understreker at ATK er et forebyggende tiltak for å redusere fartsnivået på veiene.

– ATK vil igjen bidrar til færre ulykker og ved eventuelle ulykker vil skadeomfanget bli mindre omfattende enn ved høye hastigheter. Vi må huske at ATK settes opp etter strenge kriterier og kun på strekninger der det er dokumentert høyt fartsnivå og trafikkulykker, sier Larsen.

Han viser til en TØI-rapport som kom for noen år siden. Rapporten slo fast at der det ble installert fotobokser i årene 2004 til 2010, ble antall dødsofre og hardt skadede omtrent halvert.

– Til tross for mer bruk av fotobokser var det en sterk økning av omkomne i trafikken i fjor. Hva sier du til det?

– Trafikksikkerhet er et langsiktig arbeid. Undersøkelser fra Statens vegvesen viser at mens det var 45,6 prosent som overholdt fartsgrensen i 2006, var tallet 62,1 prosent i 2019. I denne tidsperioden gikk antall trafikkdrepte gradvis ned. De to årene med pandemien var unntaksår fordi det var mindre trafikk på veiene, og hvor vi fikk det laveste antallet trafikkdrepte (80) i 2021 siden registreringen begynte. Vi håper på under 100 omkomne i 2023, svarer Larsen.

Han mener at det er flere årsaker til at tallet gikk opp i fjor.

– Vi har tidligere sett at etter år med jevn nedgang så øker tallet som en naturlig statistisk variasjon, samt at vi i fjor fikk en trafikkvekst etter pandemiårene.

Nesten halvparten slipper unna

Den økte bruken av fotobokser er særlig synlig i Oslo. Mens det ble skrevet ut 7010 forenklet forelegg i kjølvannet av ATK i Oslo politidistrikt i 2021, økte tallet til 34.596 i fjor. Antall førerkortbeslag økte fra 95 til 347 i denne perioden. Det ble skrevet ut forelegg for 118 millioner kroner til sjåfører som ble tatt i kontroll i Oslo-området.

Fotoboksen i Vålerengtunnelen tok alene 12.221 fartssyndere og sørget for 166 førerkortbeslag.

Nummer to på listen er Innlandet politidistrikt der det ble ilagt 10.492 forelegg.

Selv om det ble tatt 224.000 bilder på landsbasis i fjor, vil bare litt over halvparten av disse resultere i en reaksjon.

Dette kommer blant annet av at 56.000 utrykningskjøretøyer ble registrert av fotobokser. I tillegg kommer utenlandske sjåfører, blant andre turister.

– Utenlandske førere blir også bøtelagt, men det er arbeidskrevende. Derfor vil en andel av sakene henlegges på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet, sier Haukås.

Foreløpige tall viser at det ble skrevet ut 92.808 forelegg etter automatisk trafikkontroll i fjor. Det betyr forelegg for 294 millioner kroner.

I tillegg kommer de som ikke vedtar forelegg og blir anmeldt. Disse sakene havner da i retten. Akkurat nå er 20.000 bilder fra 2022 ikke ferdigbehandlet. Derfor vil tallet på de som har fått forenklet forelegg i 2022, øke når disse sakene er behandlet.