1047 personer herjet i norsk arbeidsliv: Myndighetene hemmeligholder hvem de er

Nøkkelpersoner hos myndighetene har full oversikt over hvem som er lovbryterne i norsk arbeidsliv. Men hverken forbrukere, næringsliv eller offentlige innkjøpere får vite hvem de er. Taushetsplikten står i veien.

Bare utvalgte myndighetspersoner vet hvem de er, og hva de tjener på å handle med det offentlige.

Men hvem de er, holder de strengt hemmelig for forbrukere og næringslivet.

I flere år har en liten elitegruppe fra politiet, Nav, Skatteetaten og Tolletaten samarbeidet for å bekjempe kriminelle aktører i arbeidslivet.

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) har fått utvidede tillatelser i kampen mot arbeidslivskriminalitet.

Under et strengt kontrollregime har gruppen blant annet fått samkjøre data fra flere ulike offentlige databaser – inkludert politiets register over straffesaker.

Men dataene holdes strengt hemmelig.

Hverken forbrukere, næringsliv eller offentlige innkjøpere får innsyn i hvilke lovbrytere som dukker opp i dataene.

Det gjør heller ikke etatene senteret jobber for: Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Nav, Toll eller politiet selv.

Etter spørsmål fra Aftenposten er senteret nå enig i at det er på tide å diskutere regelverket.

Primært for å gi kontrolletatene mulighet til å få vite hvem skurkene er, men også for å gi forbrukere og næringsliv bedre innsyn slik at de kan unngå å handle med kriminelle.

Behovet for endring av reglene er også trukket frem i en evaluering av senteret.

– Vi ser at reglene nå er modne for videreutvikling, sier assisterende Økokrim-sjef Inge Svae-Grotli.

Inge Svae-Grotli, assisterende Økokrim-sjef

Leverte 243 milliarder til det offentlige

I 2021 fant senteret ut at både norske kommuner og statlige etater har handlet i stor skala med leverandører som enten er mistenkt eller straffet for lovbrudd.

For å finne frem til disse tallene brukte senteret registrert informasjon om innkjøp fra kommuner og statlige etater fra 2015 til 2020. Informasjonen om hvilke firmaer som har fått penger fra det offentlige, ble deretter koblet mot informasjon fra kontrolletatene og politiet om hvem som har fått tilsynsreaksjoner eller straff.

Senteret fant frem til alle utbetalinger til selskaper som enten selv har vært involvert i et straffbart forhold, eller der personer med beslutningsmyndighet hadde vært det.

Rapporten ble publisert offentlig og omtalt i flere medier tidligere i år. Der kom det frem at disse leverandørene hadde fått utbetalt 243 milliarder kroner.

På et tidspunkt satt dermed nøkkelpersoner i senteret med informasjon om hvilke kommuner og statlige etater som har utbetalt penger til suspekte leverandører, og hvor mye som var gått til dem.

Likevel ble kommunene aldri varslet om funnene.

– Vi har ikke anledning til å varsle offentlige etater eller forbrukerne om hvilke leverandører som har begått lovbrudd, bekrefter Ellen Kittelsbye, som leder NTAES-senteret.

Da det ble opprettet, bestemte nemlig myndighetene at alle opplysninger det samler inn, bare kan utleveres dersom de kriminelle ikke blir identifisert.

– Vår adgang til å dele data reguleres av politiregisterforskriften. Det følger av forarbeidene til bestemmelsen at opplysninger som deles, skal være anonymiserte, sier Kittelsbye.

– Disse leverandørene har stått for 23 prosent av leveransene til offentlig sektor, målt i kroner. Er det et tankekors for dere at hverken forbrukere, næringsliv eller pressen får vite hvem de er?

– Det er behov for regelverksutvikling på dette området, svarer Kittelsbye.

– Useriøse og kriminelle aktører er en trussel mot velferdssamfunnet og et anstendig arbeidsliv. God kunnskap som flere kan dele, vil styrke forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet.

Hemmelig liste over lovbrytere

I en annen rapport kartla senteret hvem i norsk arbeidsliv som flest ganger har vært involvert i kriminelle aktiviteter eller har fått reaksjoner fra Skatteetaten, Nav, Arbeidstilsynet og Tolletaten i perioden 2008 til 2018.

Ved å samkjøre politiets data med informasjon fra kontrolletatene fant senteret 1047 arbeidslivsledere som er siktet eller dømt for et straffbart forhold.

Tilsynsmyndighetene har anmeldt hver person minst to ganger. De er siktet eller dømt for minst ett straffbart forhold og har samtidig har vært registrert med aktive roller i et firma de siste ti årene.

Ifølge senteret kjennetegnes også lederne ved at de har evne til å utføre flere lovbrudd.

I tiårsperioden rapporten undersøkte, hadde disse sjefene:

• Vært involvert i 1910 firmaer.
• Til sammen blitt anmeldt av kontrolletatene for 2933 forhold.

De var overrepresentert i bransjer som ofte forbindes med arbeidslivskriminalitet, som bygg og anlegg, bilpleie, eiendom, transport og tjenesteyting.

I et forsøk på å finne ut hvem de er og hvilke selskaper de driver, ba Aftenposten senteret om innsyn i en oversikt over de 1047 personene.

Dette er svaret vi fikk:

«Det kan ikke gis innsyn i oversikten over de etterspurte personene. Opplysningene som etterspørres, er underlagt taushetsplikt».

Åpen for at reglene bør endres

Det er ikke bare journalister som ikke får vite hvem lovbryterne i arbeidslivet er. Det gjør heller ikke Arbeidstilsynet, Nav, Tolletaten eller Skatteetaten. Til tross for at det er de etatene senteret skal bistå.

Senterleder Ellen Kittelsby er åpen om at hun mener det er uheldig.

– Flere av analysene våre har resultert i at vi har oversikter over aktører som ville vært et godt utgangspunkt for både politiets og kontrolletatenes videre undersøkelser og prioritering av tiltak.

– Men pr. nå har vi ikke juridisk handlingsrom for å dele slike biprodukter.

Kittelsby understreker at hun ikke er alene om å mene det.

– Etter vår mening må regelverket utvikles for at potensialet i analysearbeidet vårt skal kunne utnyttes til det fulle. En slik regelverksutvikling er ønsket av alle etatene i samarbeidet, poengterer hun.

Assisterende sjef for Økokrim Inge Svae-Grotli er enig.

– Taushetsplikten var kanskje et viktig skritt for å komme i gang. Men så har det gått en viss tid. Dere spør om innsyn, men det kan ikke vi gi, på grunn av taushetsplikten. Også vi ønsker at dette skal bli mer tilgjengelige, sier han.

– Vi vil at politiet skal få kunnskapen, både i forebyggende øyemed og i straffesakssporet. Vi vil at kontrolletatene skal bruke dette i sine kontrollspor. Og når etatene har brukt sine virkemidler, ønsker vi å kunne dele data med både næringslivet og allmennheten, slik at de kan avgjøre om dette er noen de ønsker å handle med.

– For å komme dit, er deling av seriøsitetsinformasjon helt sentralt. Det vil lette jobben for både oppdragsgivere og forbrukere. Det vil også bidra til at de kriminelle og de useriøse aktørene får sitt handlingsrom redusert, sier Svae-Grotli.