Loven skulle ta nye trusler på alvor. Først etter tre og et halvt år ble oljebransjen innlemmet.

I juli i år ble Equinor underlagt den nye og viktige sikkerhetsloven. Forskere undrer seg over hva som tok så lang tid.

I etterkant av sabotasjen i Østersjøen er Forsvaret nå mer til stede og synlige i områdene rundt norske olje- og gassinstallasjoner. Her: Kystvaktskipet KV Sortland på patrulje foran Troll A, som driftes av Equinor.

Gassrørlekkasjen i Østersjøen i starten av uken har ført til økt beredskap også på norsk sokkel. De siste dagene har blant annet kystvaktskipet Sortland patruljert utenfor Equinors Troll-anlegg.

Statsminister Jonas Gahr Støre sa tidligere denne uken at sentrale selskaper i oljebransjen skal samarbeide tettere med myndighetene.

Han la vekt på at de nå er blitt underlagt sikkerhetsloven. Det betyr blant annet at sentrale personer i selskapene er sikkerhetsklarert. Slik kan de få tilgang til graderte opplysninger om mulige trusler.

Loven trådte i kraft i 2019.

Men Equinor, som er Norges største olje- og gasselskap, ble underlagt deler av sikkerhetsloven først 1. juli i år. Det er altså tre og et halvt år senere.

«Grunnleggende nasjonal funksjon»

Det bekrefter pressetalsmann Gisle Ledel Johannessen i Equinor.

– For å imøtekomme kravene i sikkerhetsloven blir utvalgt personell hos oss sikkerhetsklarert i nært samarbeid med norske myndigheter. Dette gjør oss og myndighetene bedre i stand til å utveksle informasjon og felles situasjonsforståelse med tanke på risikovurderinger, beredskapsplaner samt forebyggende og avbøtende tiltak, skriver han i en e-post.

Gassco, som har ansvar for transporten av norsk gass, ble innlemmet 26. august 2022. Det opplyser kommunikasjonsdirektør Randi Viksund.

Det har å gjøre med at «beskyttelse av petroleumssektoren mot sikkerhetstruende virksomhet» nå er definert som «grunnleggende nasjonal funksjon». Viksund mener det er «godt tilpasset den sikkerhetsrisiko som er oppstått som følge av krigen i Ukraina».

Equinor og Gassco er nå delvis underlagt den nye sikkerhetsloven. Det skjedde i juli og august i år.

Da den nye sikkerhetsloven kom i 2019, ble det sagt at den var tilpasset den nye teknologiske utviklingen. Den skulle også sikre mer samhandling mellom offentlige og private for å forebygge spionasje, sabotasje og terror.

Forsker: Burde nok skjedd før

Sigmund Simonsen er professor i jus ved Høgskulen på Vestlandet. Han forsker på sjørett og militærrett.

Han undrer seg over at Equinor ikke ble underlagt sikkerhetsloven før i sommer.

– Det burde nok skjedd før. For det vi nå har sett i Østersjøen, er jo scenarioer vi som arbeider med dette, har sett for oss og diskutert. Angrep mot olje- og gassektoren er ting vi har sett for oss lenge, helt siden 11. september 2001, sier Simonsen til Aftenposten.

– Om ikke ting var på plass før krigen startet i februar 2022, burde det iallfall blitt fortgang i det da. Sårbarhetene er kjent. Likevel bruker man lang tid på det, sier Simonsen.

– Hvilken praktisk betydning har det?

– Å bli underlagt sikkerhetsloven innebærer at man må avdekke sårbarheter og treffe tiltak. Et typisk tiltak vil være å sjekke rørledningene, ikke bare for slitasje, men også uønsket aktivitet.

– Men må ikke alle selskaper gjøre det uansett?

– Jo, men det er et annet og strengere regime. Blant annet er virksomhetene underlagt sikkerhetsmyndighetenes tilsyn. Dette fordi selskapene det er snakk om, har ansvar for kritisk infrastruktur som er viktig for landet. Da er det forskjell på Ikea og Equinor.

– På den annen side: Dette er store og profesjonelle aktører som nok har gjort sine sårbarhetsvurderinger og iverksatt tiltak og rutiner uansett, påpeker Simonsen.

Den nye sikkerhetsloven skulle forebygge, avdekke og hindre sikkerhetstruende virksomhet.

Equinors anlegg på Kårstø i Rogaland.

– Har tatt for lang tid

Anders Romarheim forsker på sikkerhetspolitikk ved Institutt for forsvarsstudier. Han satt i sekretariatet som i sin tid forberedte den nye sikkerhetsloven.

Romarheim synes også det har tatt for lang tid å bruke loven på petroleumssektoren.

Han mener én årsak er at det er fagdepartementene, altså Olje- og energidepartementet, som har ansvar for å peke ut hvem som bør omfattes av sikkerhetsloven.

– Hadde Norge hatt et nasjonalt sikkerhetsråd, ville dette løst seg enklere. Men det har vi ikke. Derfor gjelder sektorprinsippet, sier Romarheim.

Han mener det fremstår som en uvilje mot å tilpasse seg den nye loven.

Dette sier regjeringen

Aftenposten har spurt Olje- og energidepartementet om hvorfor det har tatt tid.

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er endret kraftig det siste halvåret. Equinor og Gassco er underlagt deler av sikkerhetsloven for å sikre at sikkerhetsgradert informasjon kan deles med enkelte medarbeidere, skriver statssekretær Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en e-post.

Han peker på at dette tiltaket kommer i tillegg til «det systematiske arbeidet selskapene i næringen gjør for å oppfylle petroleumslovens krav til sikring og beredskap». Her er det løpende kontakt mellom selskapene og myndighetene, ifølge Eriksen.