Ber elevene om å «holde ut» i tidenes lengste lærerstreik

Etter flere ukers streik står fortsatt lederen for de streikende lærerne, Steffen Handal, fast på sine krav: Det må penger på bordet for at lærerne frivillig skal gå tilbake til klasserommene.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, mener KS har nedprioritert lærerne gang på gang.

– Alle streiker må komme til en slutt, men alle må forstå at denne lærerstreiken må gi resultater for at vi skal avslutte den. Hvis ikke vil denne tillitskrisen mellom KS og lærerne fortsette.

I et intervju i Aftenposten denne uken sammenlignet KS-leder Tor Arne Gangsø lærernes krav med å komme til en middag der de andre gjestene har spist opp maten. Altså, at lærere vil spise av neste års lønnsoppgjør hvis de får lønnsøkningen de krever.

Sammenligningen provoserer Steffen Handal.

– Det bildet er for det første direkte feil. Det riktige er jo at vi har fått mindre av kaken i mange år. Jeg reagerer dessuten kraftig på at Gangsø fremstiller lærerne som en grådig og grisk yrkesgruppe. Jeg lurer på om han har møtt mange sånne lærere.

– Det er uheldig at han som representant for KS fremstiller lærerne på den måten. Dette er en gruppe som trenger og er avhengige av respekt i samfunnet. Vi bør bygge opp under den og ikke rive den ned ved å omtale oss som grådige.

– Gang på gang har KS sagt nei til lærerne

– De andre foreningene takket ja til oppgjøret. Det synes som en ganske umulig øvelse å få gjennomslag da?

– Jeg tror det er viktig at både KS og andre forstår at lærerne er i en veldig vanskelig situasjon. Vi har hatt en mindrelønnsutvikling i mange år. Folk forlater yrket, og vi sliter med rekruttering. Det er faktisk mulig å gi lærerne uttelling innenfor dette systemet. Men det er for mange som setter seg imot.

– KS sier de ikke har en krone mer å gi. Kan du ha feilberegnet motparten?

– Jeg har holdt på med dette i flere år. KS har hatt veldig mange anledninger til å gi lærene en mulighet til å henge med i lønnsutviklingen. Jeg har foreslått ulike løsninger de siste årene. Gang på gang har KS sagt at «nei, vi ser på det neste gang». Men det blir ingen neste gang. Nå skal vi vinne denne kampen.

– Hvor skulle KS hentet pengene fra?

– Jeg tror det er vanskelig for folk å forstå at det skal være så umulig å gi norske lærere lønn som gjør at de henger med i lønnsutviklingen.

– Har det gått prestisje i saken for deg?

– Overhodet ikke. Dette er ikke en prestisjesak, det er lærernes kamp for å henge med i lønnsutviklingen. Det er en kamp for at alle elever har en lærerutdannet lærer i undervisningen sin.

– Om du hadde truffet en elev som knapt har vært på skolen siden sommerferien, hva ville du sagt til vedkommende?

– Hold ut. Vi streiker ikke for å ramme deg. Vi streiker for at det skal være attraktivt å være lærere i fremtiden, og for at det skal være nok lærere til å gi deg undervisningen du trenger.

– Om du skulle forklart en fjerdeklassing hvorfor det er streik nå, hva ville du sagt?

– Lærerne vil aller helst være i klasserommet sammen med dere. Denne streiken handler om noe annet enn dere. Det handler om at lærerne ikke får nok lønn, og det er for få som har lyst til å være lærere på grunn av det. Vi mener selv at vi har verdens beste yrke, og vi trives godt. Men arbeidsgiveren vår gjør det vanskelig å bli. Vi kjemper for at flere skal ville være lærere, at de skal kunne like å stå i yrket.

– Og hva ville du sagt om din rolle i konflikten?

– Lærerne har tillit til at jeg skal passe på at de har det godt i yrket sitt, og at de tjener nok og har det bra på jobb.

Det er et enormt politisk ansvar å gå til tvungen lønnsnemnd, mener Handal.

– Én gruppe kan ikke tape hver gang

– Har du mottatt noe støtte fra de øvrige yrkesgruppene i tariffoppgjøret?

– Ja, jeg har mottatt støtte fra flere Unio-forbund og lokale LO-forbund.

– Hvordan tror du denne streiken kan endre spillereglene hvis dere får det som dere vil?

– Jeg vet ikke om den trenger å endre spillereglene. Det er riktig at det finnes en klausul som er inngått, som gjør at de andre også må godta det. Men alle fagforeningene som er med i dette tariffområdet, kan velge å støtte et tillegg til lærerne.

– Vil det ikke være en fare for at andre foreninger også vil gå inn i langvarige streiker ved fremtidige oppgjør?

– Det kan hende, men jeg tror også at mange skjønner at vi har rettmessige krav.

– Hvis dere skulle få innfridd kravene deres, vil ikke forholdet til de andre fagforeningene blir betent og vanskelig under neste års oppgjør?

– Hvis dette systemet skal fungere over tid, kan det ikke fortsette med at én gruppe kommer dårlig ut hver gang. Alle skjønner at én gruppe ikke kan vinne hver gang. Men at en gruppe skal tape hver gang, det blir en slitasje på systemet. Det tror jeg de andre også forstår.

– Men det er jo noen fagforeninger som har stilt seg i veien her, det er det ingen tvil om.

– Tvungen lønnsnemnd et enormt politisk ansvar

– Er konflikten over hvis streiken ender med tvungen lønnsnemnd?

– Overhodet ikke. Det vil avslutte streiken, men det vil eskalere konflikten. Det er mange lærere som synes det vil være rart hvis den eneste gangen politikerne melder seg på i streiken, er ved å innføre tvungen lønnsnemnd og tvinge oss tilbake til arbeid. Det kommer til å gå utover motivasjonen.

– Så det vil være et enormt politisk ansvar å ta den beslutningen.

– Vil din strategi ha vært feil hvis det blir tvungen lønnsnemnd?

– Vi kan jo ha en god strategi, selv om alle andre står på sitt og fortsetter å gjøre oss til lønnstapere. Vi har forsøkt utrolig mange forskjellige strategier ved de siste lønnsoppgjørene. Ingen har gitt nødvendig uttelling.


Dette svarer KS-leder Tor Arne Gangsø

– Jeg har aldri omtalt lærere som grådige, det er Steffen Handals ord. Poenget med bildet er at lærerorganisasjonene ønsker å spise av neste års lønnsoppgjør nå, slik at mye av «middagen» vil være spist opp når LO, Unio, YS og Akademikerne kommer til «middagsbordet» neste år. Det går ikke.

Gangsø er uenig med Utdanningsforbundet i at lærere får mindre enn andre hvert år.

– Kommunesektorens egne tall viser at lærerne har kommet likt og bedre ut noen år og dårligere ut noen år. Forskjellene er ikke særlig store. I KS-området får alle med samme utdanningsnivå og ansiennitet akkurat det samme tillegget, uavhengig av yrke.