Toppledere i det offentlige sikret seg større lønnsvekst enn «vanlige folk»

Regjeringen skulle sikre at lederlønnsutviklingen i det offentlige ikke overskred den generelle lønnsutviklingen. Slik gikk det ikke i fjor.

Løftet fra Støre-regjeringen kom i Hurdalsplattformen:

• Regjeringen ville lage nye retningslinjer for lederlønninger som skulle bidra til reduserte lønnsforskjeller.
• De ville sikre at lederlønnsutviklingen i offentlig sektor ikke overskred det som er gjennomsnittlig lønnsutvikling i samfunnet.

Men tall fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU) viser at det var nettopp det motsatte som skjedde i fjor.

Kommuneansatte fikk en lønnsvekst på 3,9 prosent. Sykepleiere fikk en lønnsvekst på 3,1 prosent – og lærerne fikk et lønnsoppgjør på 3,3 prosent etter at de hadde streiket.etter at de hadde streiket.Streiken endte med tvungen lønnsnemd, og at Rikslønnsnemda avgjorde at lærerne først fikk lønnstilleggene sine fra streikeslutt i september. Da mistet de flere måneder med tillegg - lønnsøkningen regnes ellers fra mai.

I snitt fikk lønnstagerne et lønnsoppgjør på 4,1 prosent.

Men for 1964 offentlige toppsjeferoffentlige toppsjeferI TBUs statistikk omfatter dette yrkene toppledere i offentlig administrasjon og administrerende direktører i offentlig forvaltning inklusive helseforetakene. Offentlig sektor består av både stat og kommune. gikk det enda bedre.

Disse fikk en lønnsøkning på 4,4 prosent, viser tall fra TBU.

Disse toppledere har en snittlønn på 1,268 millioner kroner, ifølge statistikken. De tjener mer enn dobbelt så mye som en sykepleier, noe som betyr at den prosentvise økningen i lønnen får ekstra stor effekt i kroner og øre.

I praksis betyr det at en leder kan sitte igjen med omtrent tre ganger så mye penger som en lærer eller sykepleier.

LO: Bryter med normen

LO kommune mener dette er «problematisk av minst to grunner»:

– For det første bryter dette med normen for lønnsdannelsen. Rammen for oppgjøret skal være normgivende for alle grupper, også ledere, skriver daglig leder Pål Skarsbak i LO kommune i en e-post til Aftenposten.

– Den andre grunnen er at når ledere stikker av med en større andel av lønnsmidlene, så er det urimelig ovenfor øvrige grupper i offentlig sektor. Spørsmålet blir da hvorfor vi skal være moderate når ledere bevilger seg mer enn det vi får? spør Skarsbak.

Gjelsvik: Kan bare svare for staten

Det er Kommunal- og distriktsdepartementet som har ansvaret for statens arbeidsgiverpolitikk.

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Ap) sier at han bare kan svare for lønnsutviklingen for toppledere i staten, og ikke for andre deler av det offentlige.

– De foreløpige beregningene som finne pr. nå viser at toppledere i det statlige tariffområdet har hatt en gjennomsnittlig lønnsøkning under frontfagsrammen på 3,7 prosent i 2022. Det er på linje med retningslinjene vi sendte ut til departementet i fjor, skriver Gjelsvik i en e-post fra departementets kommunikasjonsavdeling.

Han understreker at det er vil bli gitt stramme retningslinjer også for 2023.

Gjelsvik skriver videre at de har mottatt forslag fra et utvalg om hvordan lederlønnssystemet i staten kan bidra til redusere lønnsforskjeller, og at de vil følge opp dette med partene i staten.

Departementet har også videresendt et budskap fra Helse- og omsorgsdepartement om at de har stilt krav om at regionale helseforetak skal følge statens forventninger om lederlønnsutviklingen.

– Trenger flinke ledere

Leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, reagerer også på at økningen er større for lederne enn vanlige ansatte.

Samtidig mener hun det er viktig at lederne også får gode betingelser.

– Lederne er opptatt av at sykepleierne ikke skal gå over rammen, men gjør det selv. Samtidig er det en sektor som trenger flinke ledere, og 4,4 prosent er ikke et vanvittig tall. Dette er folk med et massivt ansvar. Så det er todelt, sier Sverresdatter Larsen.

– Forventer dere samme utvikling som lederne i årets lønnsoppgjør?

– Vi trenger et godt oppgjør som gjør at vi klarer å beholde sykepleierne i jobb. Vi må ha et oppgjør som synliggjør at man har en ledelse som vil satse på de ansette.

Det er ikke bare i offentlig sektor at lederne sikret seg et større lønnshopp enn vanlige ansatte i fjor.

Aftenposten har omtalt at toppsjefene i privat næringsliv i snitt hadde en lønnsøkning på 6,9 prosent. I olje- og gassbransjen var lønnshoppet på hele 21,3 prosent.