Norge

SOS-barnebyer: Tror ikke på barnehjem i Kabul

SOS-barnebyer er kritiske til regjeringens barnehjemsplaner: - Tviler på om regjeringen har tatt situasjonen i Afghanistan inn over seg

Afghanske barn i Kabul forsøker å gjøre det beste ut av dagen. SOS-barnebyer er flere ganger blitt spurt om de kan drifte prosjekter i Afghanistan, slik at Norge kan returnere barn.
  • Simen Granviken

SOS-barnebyer har barneprosjekter i 134 land verden over, men ikke i Afghanistan. Nå slakter organisasjonen regjeringens planer om å bygge barnehjem for returnerte unggutter i Kabul.

3581 enslige afghanske asylsøkere under 18 år bodde ved årsskiftet på norske mottak. Det er for mange, mener den norske regjeringen. Nå har Afghanistan sagt seg positive til de norske planene om å bygge barnehjem i Kabul for å returnere afghanske gutter fra Norge.

Dette er svært utsatte barn, sier generalsekretær Svein Grønnern i SOS-barnebyer

Dette får organisasjonen SOS-barnebyer til å steile. SOS-barnebyer driver humanitært arbeid og omsorg for barn over hele verden.— Vi er, mildt sagt, svært kritiske til disse planene. Vi setter spørsmålstegn ved realismen i et slikt prosjekt og tviler på om regjeringen egentlig har tatt situasjonen i Kabul og Afghanistan inn over seg, sier generalsekretær Svein Grønnern i SOS-barnebyer.

Har sagt nei

SOS-barnebyer er flere ganger blitt spurt om de kan drifte prosjekter i Afghanistan, slik at Norge kan returnere barn.

— Det er en grunn til at forsøkene som er gjort, både de verbale og operasjonelle, har strandet. Det synes som at man ønsker seg et institusjonslignende prosjekt. Vår erfaring fra 134 land er at de tradisjonelle institusjonene ikke egner seg til å være et trygt, godt og stabilt hjem for barn. Vi har derfor sagt nei til disse prosjektene, sier Grønnern.

Han mener usikkerheten ved å sende barn tilbake til Kabul og Afghanistan er stor.

— Er man sikker på at man finner familiene? Hva vet man om mulighetene for gjenforening? Er man villig til å ta et langsiktig ansvar for barna som blir tilbakeført? Hvilke muligheter vil de ha til å klare seg som voksne? Dette er svært usatte barn, jeg tror ikke norske myndigheter har reflektert over mye av dette, sier Grønnern.

- Dere har heller ikke egne prosjekter i Afghanistan?

— Nei. På barnevernfeltet må man ha en rimelig grad av stabile myndighetsforhold å spille sammen med. Det gjelder sikkerhet og legale forhold. En slik partner har vi ikke sett på myndighetssiden i Afghanistan, sier Grønnern.

  • Kan ende på noen av verdens farligste steder: Regjeringen vil sende flyktninger til krigsherjede land og diktaturer

Rødgrønt initiativ

SVs Audun Lysbakken var barne-, likestillings- og inkluderingsminister i 2009, da den rødgrønne regjeringen første gang tok et initiativ til å etablere et barnehjem i Kabul.

— Vi var imot, men Ap insisterte på at det skulle gjennomføres. Vi argumenterte med at det ikke ville være mulig å gjennomføre dette på en trygg og barnefaglig måte, og at regjeringen ville kaste bort mye krefter på dette blindsporet. Vi fikk rett, konstaterer Lysbakken.

Enige på Stortinget

Forsøket i 2009 havarerte. Men rett før jul i fjor signerte alle partiene på Stortinget, unntatt SV og MDG, en ny asylavtale.

I avtalens punkt 15 ber man regjeringen «arbeide for opprettelse av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i opprinnelsesland for å forebygge at enslige mindreårige sendes ut på farefulle reiser og for å legge til rette for trygg retur».

Da dette punktet ble diskutert tidlig i forhandlingene, var det nettopp Kabul som ble trukket frem som et prioritert eksempel.

Restene av en bil etter et selvmordsangrep i Kabul i høst.

Var imot, stemte forAvtalepartner Venstre sier nå at de egentlig ikke tror det er noen god idé med barnehjem i Kabul.

— Grunnen til at Venstre gikk med på dette avtalepunktet, var at vi ikke tror det kan gjennomføres, sier en åpenhjertig partileder Trine Skei Grande.

Hun konstaterer at hun i prinsippet ikke er imot at det etableres omsorgssenter for å returnere mindreårige.

— Men skal det bygges et slikt senter, må det være trygt for barna. Sikkerhetssituasjonen i Kabul kan ikke jeg vurdere. Jeg har også sett innvendinger om at en slik etablering kan føre til at flere, ikke færre, setter kursen for Norge, når barna får se at noen blir tatt veldig godt vare på «i nabolaget».

- Hyggelig med fremdrift

Også KrF bekrefter at de godt kan tenke seg barnehjem i Kabul som kan ta imot returnerte, enslige mindreårige asylsøkere fra Norge

— Ja, dette var en del av forliket, og det står vi for. Det er hyggelig at det er fremdrift på bestillingen, sier partiets Geir Toskedal.

Han mener man trenger flere og varierte tiltak for de mange tusen afghanske guttene som har kommet ti Norge, men vil ikke ta stilling til sikkerhetssituasjonen i Kabul.

— Vårt vilkår er at man følger menneskerettighetene og klarer å ivareta barnas beste. Blant annet må det være ansatte som har tilstrekkelig barnefaglig kompetanse, fastslår Toskedal.

Nei til Eritrea

Regjeringen arbeider også med en plan for å få etablert et barnehjem i Eritrea, slik at også eritreiske mindreårige asylsøkere kan bli sendt tilbake til hjemlandet sitt på sikt.

— Tiltak i Eritrea er vi svært skeptiske til. Jeg kan ikke se at dette prosjektet er en del av forliket, så det vil kreve en grundigere gjennomgang i vårt parti. Eritreere har i dag en spesiell tilgang til Norge, og det er det svært gode grunner til, sier Toskedal.

Venstres Trine Skei Grande mener alle forsøk på å belyse og hente informasjon fra diktaturstater er av det gode.

— Men det er ravende naivt å tro at det å sende en observatør vil ende med en returavtale. Eritrea er et verstingregime og absolutt ikke til å stole på - i noen sammenheng.

- Er det det da riktig av regjeringen å jobbe med en slik avtale?

— Kallmyr får selv velge hva han skal kaste bort kruttet sitt på, sier Skei Grande.

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa