Kommunene strever med tilskudd til tros- og livssynssamfunn

Hvert år fatter kommunene 21.000 vedtak om tilskudd til 749 tros- og livssynssamfunn. Human-Etisk Forbund sjekket kommunene i Buskerud og fant feil i ti prosent av vedtakene. Trolig utbetales 25 millioner kroner for lite nasjonalt.

Kristin Mile har vært generalsekretær i Human-Etisk Forbund i ti år. Forbundet har i underkant av 86 000 medlemmer og registrerer økende oppslutning om sine alternative seremonier or dåp, konfirmasjon, bryllup og gravferd.
  • Liv Berit Tessem

— Det er et krevende og utdatert lovverk kommunene må forholde seg til. Undersøkelsen viser at det er behov for en ny lov som sikrer likebehandling av alle tros – og livssynssamfunn, sier generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund, som ønsker seg et sentralt tilskudd når stat og kirke skiller lag.

Human-Etisk Forbund i Buskerud stusset over at de det var stor variasjon mellom de kommunale tilskuddene i fylkeslaget.

— Vi ønsket å undersøke hvorfor det var slik og tok kontakt med fylkets 21 kommuner og har hatt et godt samarbeid med 17, sier prosjektleder Nils Nordenstrøm i HEF i Buskerud. - De fleste kommunene satte pris på undersøkelsen som ga dem en mulighet til å gjennomgå lover og forskrifter som det langt fra er lett å tolke for få ansatte i små kommuner. Vi fant at ut at ca. det var ti prosent feil i tildelingene, de fleste hadde gitt for lite, men det var også kommuner som hadde gitt for mye. Sammenlignes dette med hele landet, kan vi anta at det utbetales rundt 25 millioner kroner for lite.

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Tilbakebetaler

En av dem var Ringerike kommune, som nylig etterbetalte Human-Etisk Forbund for feil tilskudd de fire siste årene.

— Det var hyggelig, sier Kristin Mile, generalsekretær i HEF. Hun legger vekt på at Den norske kirke vil ha sterke bånd til det offentlige Norge selv om stat og kirke skiller lag fra 1. januar neste år.

— Kirken er en «kommune kirke» ettersom det er kommunene som har ansvar for vedlikehold og drift av kirkebyggene. I perioder kan kommunene ha store investeringer til reparasjon eller nybygg av kirke. Det fører til at i noen år øker bevilgningene til andre tros – og livssynssamfunn i takt med disse investeringene, sier Mile, som har ledet forbundet siden 2006 og forvalter de offentlige tilskuddene med forankring i tidligere års budsjetter.

«Hvorfor skal skattebetalerne finansiere andres religiøse aktiviteter?» spurte Aftenpostens kommentator Ingunn Økland. Saken skapte stort engasjement i sosiale medier og er delt over åtte tusen ganger:

Les også

Norge gir statsstøtte til 749 trossamfunn. Det er umoderne og unødvendig – Ingunn Økland

Nedre medlemsgrense

Mile mener det haster med å få på plass en ny, felles lov for tros— og livssynssamfunn, som også inkluderer Den norske kirke, og håper at kulturminister Linda Hofstad Helleland legger vekt på Stålsett-utvalget, Det livssynsåpne samfunn, en helhetlig tros- og livssynspolitikk fra 2013. En av anbefalingene var at Staten overtar ansvaret for finansieringen av livssyn og religionsutøvelse.

— Likebehandlingsprinsippet er viktig, sier hun. - I dag skiller det offentlige mellom Den norske kirke, trossamfunn og livssynsorganisasjoner. Mange av de tilskuddsberettigede er små pinsemenigheter og andre trossamfunn med knapt femti medlemmer, mens livssynsorganisasjoner må ha fem hundre medlemmer for å få tilskudd. Dagens ordninger kostbar og neppe bærekraftig i lengden, derfor bør kriteriene for hvem som får tilskudd vurderes og at det blir en nedre grense på antall medlemmer for at det kan utløse offentlig tilskudd. Det viktigste er likebehandling som innebærer at Den norske kirke fåret tilskudd beregnet i forhold til medlemstallet lik de andre tros- og livssynssamfunnene.

Fase 2 av ny lovgivning

Spørsmålet om den sjenerøse finansieringen av tros – og livssynssamfunn vil stå høyt på dagsordenen etter at Stortinget i vårsesjonen har behandlet den nye kirkeloven om skillet mellom stat og kirke. Kulturdepartementet opplyser i en e-post at «den neste reformfasen for rammelovgivning for Den norske kirke bør etter departementets syn innpasses i en helhetlig gjennomgang av tros- og livssynsfeltet slik at finansieringsordningene for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn kan vurderes i sammenheng. Utover en gjennomgang av finansieringsordningene for alle tros- og livssynssamfunn, mener departementet at de andre delene av lovgivningen for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn bør gjennomgås samlet. Målet er en helhetlig lov for alle tros- og livssynssamfunn.»

Kulturdepartementet skriver videre at arbeidet så vidt er kommet i gang og Stålsett-utvalgets forslag om statlig finansiering og forenkling av lovverket vil naturlig inngå i utredningsarbeidet.

«Det er for tidlig til at vi nå kan si noe mer konkret om innholdet i dette arbeidet. Det vil etter planen bli sendt ut et høringsnotat i 2017, etter at den planlagte forvaltningsreformen skille stat kirke, (red.anm.) er gjennomført, som del av prosessen mot en helhetlig lov.»


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Sterke meninger om hvordan tro og livssyn bør finansieres:

e