Baby påført store skader. Foreldrene frifunnet. – Saken burde vært anket, mener bistandsadvokaten

Retten mener mor, stefar eller begge foreldrene står bak skadene på sitt spedbarn, men de ble likevel frifunnet for grov vold. De vil kreve erstatning for uberettiget straffeforfølgelse.

I løpet av sine første fire måneder ble guttebabyen påført store skader mens han var sammen med mor, stefar eller begge to.

Barnet gråt unormalt mye, og moren brakte barnet til lege og helsestasjon 14 ganger, også fordi barnet gulpet opp blod. «Kolikk» var diagnosen som ble stilt.

Først etter knepping i kragebenet ble barnet sendt til røntgenundersøkelse. Da ble 17 gamle og nye bruddskader avdekket.

Krever erstatning

Moren og stefaren nektet for å ha brukt vold. Lofoten tingrett skriver i sin dom at det er mor, stefar eller begge som har påført barnet skadene. Men siden det ikke var mulig å bevise hvem av dem som hadde gjort det, ble begge frifunnet, både for voldsbruk og for medvirkning.

Riksadvokaten har nå bestemt at saken ikke skal ankes, og dommen er dermed rettskraftig. Forsvarerne til de to frifunne er tilfredse med frifinnelsen. Begge kommer til å kreve erstatning for uberettiget straffeforfølging.

Bistandsadvokat Olav Farstad mener dommen burde vært anket.

– Det strider mot den alminnelige rettsoppfatning at ingen blir straffet når retten mener at det er den ene eller den andre eller begge tiltalte som har påført barnet skadene.

• Retten er sikker på at en av foreldrene påførte «Jakob» 19 ribbensbrudd. Likevel blir ingen dømt for volden.

Advokaten har forståelse for at påtalemyndigheten ikke vil anke fordi bevissituasjonen var vanskelig.

– Men jeg mener likevel at saken burde ha vært prøvd, eventuelt også for Høyesterett, og når det gjelder forståelsen av medvirkningsreglene i en slik sak, sier Farstad.

Bistandsadvokaten mener lovgiver må endre reglene

Bistandsadvokaten mener begge foreldrene bør bli stilt til ansvar når man konkluderer med at barnet er påført skade av en eller to eller begge.

– I erstatningsretten gjelder prinsippet én for én og alle for én. Det gjelder ikke i forhold til grov mishandling av et spedbarn.

Les også

Politidirektøren: – De som trenger politiet mest, har sett for lite til politiet.

Advokaten peker også andre problemstillinger i kjølvannet av en slik frifinnelse: omsorg for eller samvær med barnet.

– De som er frifunnet, kan ha krav på erstatning når det gjelder varetektsfengsling og uberettiget straffeforfølgelse, noe som klart strider mot den alminnelige rettsfølelse, sier Farstad.

Barnet er i dag hos sin biologiske far, som har den daglige omsorg for barnet.

Statsadvokaten: – Vanskelig bevismessig

Statsadvokat Erik Thronæs ved Nordland statsadvokatembeter sier at påtalemyndigheten tar dommen til etterretning. - Spørsmålet om anke har vært til vurdering hos riksadvokaten og det er besluttet at dommen ikke skal ankes, sier statsadvokaten.

– Tingretten mener at det var mor eller stefar eller begge som påførte barnet skadene. Hvorfor blir saken ikke anket ?

– Dette er veldig vanskelige saker bevismessig. Her er det snakk om et spedbarn som ikke kan fortelle hva som har skjedd. Det er handlinger som skal ha skjedd innenfor husets fire vegger uten vitner til stede. Det er et omsorgspar som begge nekter for at de har gjort noe slikt selv, og de benekter også kjennskap til at den andre har gjort noen ting. Saken har vært grundig etterforsket og det var en bred bevisførsel i retten, sier statsadvokat Thronæs.

• Aftenpostens rettskommentator om Jakob-saken: Etterforskning av vold mot barn er prioritert. Det virker bare ikke sånn.

Åpner tilsynssak mot helsetjenesten

Aftenposten kontaktet Fylkeslegen i Nordland med spørsmål om helsevesenets rolle i saken. Fylkeslegen hadde ikke tid til å se på saken eller svare. Fire dager senere kontaktet Aftenposten Statens helsetilsyn. Få timer senere ble det bestemt at helsevesenets rolle vil bli gransket.

– Vi har forsikret oss om at Fylkesmannen i Nordland har opprettet tilsynssak mot helsetjenesten i Vågan kommune. På bakgrunn av de opplysninger som fremkommer i dommen legger vi til grunn at fylkesmannen også ser om det fremkommer noe som har betydning for morens autorisasjon som sykepleier, sier direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyn.

Stine Sofies stiftelse: – En «oppskrift» for å slippe unna straff

Daglig leder Ada Sofie Austegard i Stine Sofies stiftelse sier at denne saken viser hvor svak barns rettssikkerhet er.

– Dette er den klassiske oppskriften på å slippe unna grov mishandling av helt små barn; ingen har gjort noe og ingen har merket noe unormalt. Dette burde ha vært oppdaget mye tidligere. De ansatte i helsevesenet må våge å tenke den tanken at barnet kan ha blitt påført skader, sier Austegard.

Moren: Har aldri utsatt barnet for vold

Morens forsvarer, Kristin Fagerheim Hammervik, sier at hennes klient er tilfreds med at den frifinnende dommen nå er rettskraftig.

– Det har vært et fire år langt maretitt for henne. Hun har hele tiden vært tydelig på at hun aldri har utsatt barnet for vold eller andre belastninger som kan ha forårsaket skadene.

Advokaten er ikke enig med retten i at det bare er de to tiltalte som kunne ha påført barnet skadene.

– Dette er belastende for min klient, og vi er ikke enig i den vurdering retten gjør på dette punkt, sier advokaten, som i retten pekte på at flere andre personer hadde vært alene med barnet.

– Mor registrerte jo lenge før helsepersonell gjorde det, at noe var galt med sønnen. Hun ble ved et tilfelle kalt en hysterisk førstegangsfødende. Med det vi nå vet om skadeomfanget, er det merkelig at barnet ikke ble grundigere undersøkt på et tidligere tidspunkt, sier advokat Hammervik.

Stefaren: En stor belastning

Også stefarens forsvarer, Tor Haug, mener dommen er korrekt.

– Her var det to tiltalte, og det var ikke mulig å bevise hvem av de to som hadde gjort det. Min klient er mest glad for å bli frifunnet, men hele saken har vært en stor belastning for ham.

– Hva mener du om at to blir frifunnet etter at barnet er påført en rekke skader, og retten mener at én av de to eller begge er ansvarlig?

– Av og til ser man det i norsk strafferett. Det er strenge beviskrav for å bli domfelt i en straffesak. Det er bedre at ti skyldige går fri enn at én uskyldig blir dømt, sier forsvareren.