Norge

Etterretningstjenesten og PST får 150 millioner ekstra

Forsvarsdepartementet ønsker ikke å fortelle hvorfor E-tjenesten får dobbelt så stor økning i sitt budsjett som i fjor. PSTs økning er nesten like stor som E-tjenestens.

Sjef for Etterretningstjenesten (E-tjenesten), generalløytnant Kjell Grandhagen.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Fra 2013 til 2014 økte den militære Etterretningstjenestens budsjett med 30,5 millioner kroner. For 2015 øker det med 77,2 millioner kroner.

E-tjenestens totale budsjett er på drøyt 1,2 mrd. kroner, og har økt med over 200 millioner siden 2012.

PSTs budsjett er omtrent halvparten av E-tjenestens. Når PSTs budsjett for 2015 går opp med 62 millioner i forhold til året før, er den prosentvise økningen på hele 11 prosent.

Etterretningstjenesten sitt skjermede hovedkvarter ligger ved Lutvann i Oslo.

Langt færre soldater i utlandet

E-tjenesten skal vurdere og forebygge sikkerheten for nordmenn utenfor landets grenser, PST innenfor. Ser man isolert på at antall norske soldater i utlandet har gått kraftig ned, ikke minst i Afghanistan, er økningen i E-tjenestens budsjett påfallende.

Forsvarsdepartementet ønsker imidlertid ikke å kommentere økningen. Tvert i mot er departementet nå langt mer knipne med informasjon om E-tjenesten og budsjettet, sammenlignet med budsjettforslaget for 2014, fra i fjor høst.

Den gang het det at «det er behov for å styrke E-tjenestens tekniske, operative og personellmessige kapasitet bl.a. for å møte utfordringer som følger av den teknologiske utviklingen. I tillegg til i større grad å følge utviklingen av internasjonale islamistiske nettverk vil E-tjenesten i større grad også følge utviklingen av andre ekstremistiske miljøer i et Europa preget av stadig mer sosial og økonomisk uro.»

Ikke ett ord om endret trusselbilde

I fjor ble også bidraget til kampen mot internasjonal terrorisme, trusler i det digitale rom og spredning av masseødeleggelsesvåpen pekt ut som «en sentral del av E-tjenestens aktiviteter.»

I år nøyer den blå regjeringen seg med å ramse opp E-tjenestens oppgaver i generelle vendinger. Avsnittet i Forsvarsbudsjettet avsluttes med opplysningen om at samarbeidet mellom E-tjenesten, PST og Nasjonal sikkerhetstjeneste (NSM) skal videreutvikles i 2015.

Det står ikke et ord om et endret trusselbilde mot Norge.

Aftenposten har spurt Forsvarsdepartementet om Norge fortsatt skal ha soldater i Afghanistan etter årsskiftet. Som vi tidligere har omtalt ønsker spesialsoldatene selv å fortsette opplæringen av den afghanske sikkerhetsstyrken CRU i Kabul.

Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre i den tidligere norske leiren i Maimana, Afghanistan. E-tjenesten vurderer sikkerheten for nordmenn i utlandet, PST for nordmenn i Norge.

Til dette svarer departementet at «Norge planlegger for å kunne delta ...med relevante bidrag, men det er ikke fattet noen endelig beslutning om deltakelse»

Les også:

Les også

- Norge er blitt for redd for Russland

PST mer åpenhjertige

Justisdepartementet er langt mer åpenhjertig om PST-økningen i sitt budsjett. De viser til et skjerpet trusselbilde, og behov for:

  • Mer forebyggende arbeid rundt digitale trusler
  • Mer forebyggende arbeid mot spionasje
  • Bedret kapasitet til spaning og innhenting av informasjon på «nye kommunikasjonsplattformer» (som sosiale medier) og arenaer for radikalisering.
  • Større kapasitet livvakttjeneste, pluss bedre utstyr og kompetanse her.
  • Bedre datautstyr, for «mer målrettede og effektive arbeidsprosesser».
    PST-sjef Benedicte Bjørnland sier hun er fornøyd med budsjettet for 2015. Informasjonssjef Martin Bernsen påpeker at budsjettet for PST for første gang ble synliggjort i forrige budsjett, nå har sikkerhetstjenesten fått et eget kapittel i statsbudsjettet.

Bernsen påpeker — ikke overraskende - at det er det endrede trusselbildet mot Norge som gir økning i PST-budsjettet.

- Vi har i våre åpne trusselvurderinger sagt at det går mot et stadig sterkere trusselbilde, spesielt i forhold til fremmedkrigere som kommer tilbake fra konfliktområder. Det har gjort at trusselbildet mot Norge er mer skjerpet.

PST-sjef Benedicte Bjørnland

— En annen ting er at trusselen rundt etterretning mot Norge er stabilt høy. I tillegg til tradisjonell spionasje handler dette om nettverksbaserte. I tillegg har vi i likhet med resten av politiet ligget langt bak på IKT-fronten. Her må kostbare investeringer gjøres, sier Bernsen.

Lite pluss for sikkerhetstjeneste nummer tre

For Nasjonal sikkerhetsmyndighet er forskjellen fra forrige budsjett minimal. NSM har mindre enn en tredel av PSTs budsjett, så vidt over 200 millioner kroner.

Likevel heter det i forslaget til statsbudsjett at NSM er «er foreslått styrket slik at de skal være bedre i stand til å varsle og koordinere håndtering av alvorlige dataangrep, gjennomføre flere årlige tilsyn, styrke arbeidet med objektsikkerhet og videreutvikle og fortsatt styrke kompetansemiljøene i forebyggende sikkerhet.»

Og:

«Arbeidet med å styrke NSMs rolle som det ledende nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet i Norge videreføres i 2015.»

Her forteller Benedicte Bjørnland om en av de alvorligste truslene mot Norte:

Les også

  1. PST-sjefen: - Radikalisering til ekstrem islam skjer over hele landet

  2. Mener Syria-fareres religiøse overbevisning er så sterk at straff ikke vil hjelpe

  3. PST vet om norske barn som ønsket å reise til Syria