Norge

Ingen vet hvor mange DNA-profiler av ofre og vitner som er ulovlig lagret

Tre og et halvt år etter at det ulovlige DNA-registeret ble avslørt, vil Folkehelseinstituttet finne det ut.

DNA-profilene til mange norske voldtektsofre ligger ulovlig lagret hos Folkehelseinstituttet.
  • Arild Færaas

Tidligere i september skrev Aftenposten at det fortsatt var tusenvis av nordmenn som hadde sin DNA-profil ulovlig lagret hos Folkehelseinstituttet.

Da hadde instituttet slettet bare rundt 200 profiler av 7000 som Kripos hadde bedt dem om. Dette gjaldt personer som hadde vært siktet i straffesaker, men som enten hadde blitt frifunnet eller hadde fått saken sin henlagt.

Aftenposten har også prøvd å finne ut hvor mange såkalte referanseprofiler som skal slettes. En referanseprofil er en DNA-profil som er tatt av vitner, fornærmede eller personer som må utelukkes i forbindelse med en etterforskning.

Det kan være folk som for eksempel Geir Syversen og hans familie, som ga fra seg DNA-profiler da deres bil ble stjålet i forbindelse med en drapssak.

TIDSLINJE:

Les også

Historien om DNA-skandalen

Men Aftenposten kan nå avsløre at ingen har oversikt over hvor mange slike referanseprofiler som eksisterer og skal slettes.

Hverken politiet eller Folkehelseinstituttet vet hvor mange det er snakk om, tre og et halvt år etter at saken først ble avslørt av Datatilsynet, og over åtte måneder etter at de fikk frist på seg for å slette alt.

Kripos: — Alle skal slettes

I et brev fra Kripos til Folkehelseinstituttet som ble sendt i juni i år, ber de om at alle referanseprofiler skal slettes, i første omgang alle fra saker før 1. januar 2010.

I brevet skriver Kripos at deres systemer ikke har oversikt over referanseprofiler. Det er fordi Kripos bare skal sitte med oversikt over personer som har vært siktet. Disse er det dermed tatt DNA-prøve av som følge av tvang.

Statsadvokat Guri Kirsten Lenth hos Riksadvokaten sier til Aftenposten at hverken de eller Politidirektoratet heller har en oversikt over hvem det er tatt referanseprofiler av.

LES OGSÅ:

Les også

Helseministeren vil rydde opp i DNA-saken

— Skal samarbeide med Kripos

Bjørn Magne Eggen, divisjonsdirektør ved FHI, viser til at politiet har sagt at FHI selv bør kunne skille profilene. Altså at de bør kunne skille DNA-profilene som skal slettes fra «profilene til dømte/mistenkte gjerningspersoner som ikke skal slettes».

Eggen sier at de sammen med Kripos ønsker å gå gjennom de tekniske mulighetene i datasystemet deres for å finne det ut.

Folkehelsa-topp Bjørn Magne Eggen.

— Hensikten fra vår side er å sikre en korrekt og forsvarlig gjennomføring av vårt oppdrag.

I juni-brevet fra Kripos til Folkehelseinstituttet ber Kripos også om at instituttet skal slette profiler til tidligere mistenkte, og DNA-profiler som er hentet gjennom internasjonalt politisamarbeid.

Kripos skriver at sletting «skal skje uten unødig opphold».

I et intervju med Aftenposten tidligere i september sa Vigleik Antun, nestsjef i Kripos, at de skulle ønske instituttet prioriterte slettearbeidet fortere, og at det gikk fortere.

- Vi merker at folk er mer skeptiske til å gi fra seg DNA frivillig. Det kan være fordi flere vet at det ikke er blitt slettet. Politiet rammes av dette.

Les også

  1. Tusenvis av uskyldige nordmenn ligger fortsatt i ulovlig DNA-register

  2. Den nye regjeringen vil avvikle DNA-monopolet til Folkehelsa

  3. Nå blir alle som får samfunnsstraff DNA-registrert for alltid

  4. Politiet henlegger nesten halvparten av tyverisakene før de har fått DNA-svar

  5. Mener Folkehelsa lagrer rusinfo til tusenvis av nordmenn ulovlig