Elleve har sittet mer enn fem døgn på glattcelle - bare i vår

Oslo-politiet har brutt 48-timersregelen nesten 300 ganger bare i løpet av årets fire første måneder.

Politiets forskrifter slår fast at ingen skal sitte lenger enn 48 timer på glattcelle. Men reglene brytes hele tiden.

Til og med april i år satt 298 personer mer enn 48 timer i politiarresten.

Mars var en foreløpig toppmåned for arrestasjoner i Oslo. Det gjorde at tiden i isolasjon og uten tilgang til annet enn sanitærfasiliteter og madrass ble svært lang for enkelte:

I mars satt 11 personer mer enn fem døgn på glattcelle i politiarresten i Oslo politidistrikt.

— Det er meget høyt - og skuffende. Og det viser at staten ikke tar sine menneskerettslige forpliktelser alvorlig, sier Mette Yvonne Larsen, forsvarer og leder i Menneskerettighetsutvalget i Advokatforeningen.

— Disse tallene bekrefter bare at situasjonen fortsatt er like kritikkverdig. Dette er en fullstendig uakseptabel og utålelig situasjon som justisministeren nå må gjøre noe med umiddelbart, sier advokat Frode Sulland.

Dømt for menneskerettsbrudd

Han har vært prosessfullmektig i saken der en 45 år gammel mann

Les også

vant søksmålet mot Staten etter å ha sittet fire og fem døgn

på glattcelle ved to anledninger.

Dommen falt på fredag, og ifølge Thomas Horn ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo må dommen sees på som en generell dom over norsk glattcellepraksis.

— De viktige prinsipielle spørsmålene gjelder for alle saker der pågrepne sitter i politiarrest, sier Horn, som har skrevet en tidsskriftartikkel om politiarrest og menneskerettigheter.

Den er benyttet som er en del av stevningsgrunnlaget i søksmålet mot Staten.

I dommen slår retten fast at bruk politiarrest innebærer fullstendig isolasjon, og at all bruk av glattcelle etter de første 48 timene er i strid med den europeiske menneskerettskonvensjon. Det samme gjelder etter at siktede har vært fremstilt for fengsling, med mindre retten da har bestemt at siktede skal holdes isolert.

Les også:

Les også

Staten tyst etter glattcelledom

— Ingen ønskesituasjon

Også politiet innrømmer at situasjonen er problematisk.

— Dette er ikke en ønsket situasjon for politiet, som må bruke ressurser på å ivareta dem som sitter her. Vår interesse er å få dem tidsnok over i Kriminalomsorgen, men problemet er at de mangler kapasitet. Da må dette veies opp mot behovet for å beskytte samfunnet for kriminalitet, sier politiinspektør Egil Jørgen Brekke i Oslo politidistrikt som forklaring på praksisen.

Ifølge tall fra Oslo politidistrikt, som er gjengitt i dommen, var det i fjor totalt 1417 som satt mer enn fristen på 48 timer, hvorav 85 satt lenger enn mannen som nå vant frem i søksmålet.

- Nødt til å endre praksis

Doktorgradsstipendiat Horn mener Staten er nødt til å endre praksis som følge av dommen, og ikke kan behandle dommen som et enkeltstående tilfelle. Selv om dommen fortsatt ikke er rettskraftig bør dommen få konsekvenser, mener Horn.

- Det er konstatert at praksisen er i strid med både norsk lov og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Selv før dommen er rettskraftig, løper Staten en veldig høy risiko dersom de ikke endrer praksis, for Norge har forpliktet seg til å jobbe kontinuerlig for å forhindre brudd på denne konvensjonen, sier Horn.

Venstre har i Stortinget fremmet et forslag som skal behandles neste uke. Det vil etter Horns mening være en løsning på situasjonen.

— Der foreslår de at politiet innen fire timer må avgjøre om det er behov for isolasjon, og hvis ikke, må den siktede overføres til en celle som har mye bedre fasiliteter. Politiet må altså bygge om arresten slik at den ikke bare har glattceller. I tillegg sier forslaget at 48-timersregelen skal være helt uten unntak, slik at Kriminalomsorgen overtar alle som sitter i arrest senest etter to døgn, sier Horn.

- For høyt

Justisdepartementet har fortsatt ikke avgjort om de vil anke dommen, og vil derfor fortsatt ikke kommentere konsekvensene av den.

- Men generelt er antallet som sitter lenge i varetekt for høyt. Grunnen er mangelen på soningsplasser, sier statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp).

Han vedgår at politi og kriminalomsorg har en ekstremt utfordrende situasjon.

— Justisministeren vil derfor legge frem en stortingsmelding til høsten, der langsiktig planlegging og kapasitet i kriminalomsorgen skal behandles. I tillegg, som et raskere tiltak, ser vi etter bygging innenfor de eksisterende murer, og for eksempel vil det bygges 20 nye plasser i Oslo fengsel, sier Brein-Karlsen.

Vil ikke kommentere

Han vil ikke kommentere Thomas Horns uttalelse om at dommen bør få konsekvenser også før ankespørsmålet er avgjort.

- Vi vil komme tilbake til det når vi har tatt stilling til om vi skal anke, sier Vidar Brein-Karlsen

Oslo-politiet vil heller ikke kommentere dommen fra Oslo tingrett.

— Her er det Justisdepartementet som må uttale seg. Vi har et ønske om at våre arrestanter kan komme over til Kriminalomsorgen innen de frister som er satt. Men jeg finner det ikke riktig at vi kommenterer dommen, sier politiinspektør Egil Jørgen Brekke.