Norge

Norge og Danmark nær avtale om barnehjem for enslige mindreårige asylsøkere i krigsherjede Afghanistan: – Et eksperiment med barns liv

Redd Barna ber Regjeringen skrinlegge planene. FNs tidligere spesialutsending Kai Eide kaller sikkerheten i hovedstaden Kabul dårligere enn noen gang de siste 17 årene.

Tre gutter ser utover Kabul, hovedstaden i Afghanistan. Norge og Danmark nærmer seg nå en avtale om et retursenter for enslige mindreårige asylsøkere i det krigsherjede landet. Foto: Rahmat Gul, AP/ NTB scanpix

  • Andreas Bakke Foss
    Journalist
  • Thomas Olsen
    Journalist

Norge er ett av to land i Europa som de siste årene har tvangsreturnert barn til Afghanistan. Det førte i fjor til advarsler fra afghanske myndigheter.

Men norske myndigheter lar seg ikke stoppe når det gjelder å finne nye returløsninger til landet.

Nå jobber Norge og Danmark sammen for å opprette et retursenter for enslige mindreårige i det krigsherjede landets hovedstad. Det blir i så fall det første av sitt slag i Afghanistan.

Fra to uavhengige kilder får Aftenposten bekreftet at det i forrige uke var et møte mellom norske, danske og afghanske myndigheter der en avtale var på agendaen.

Senteret skal ta imot tvangsreturnerte mindreårige fra Norge og Danmark.

– Ja, vi ønsker å etablere et senter både for lokal ungdom og for ungdom som returneres fra Norge og Danmark, bekrefter justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp).

– Vi er i dialog med afghanske myndigheter, men vi kan ikke si når dette er i boks, sier justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp). Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

Møtes de kommende ukene

I de kommende ukene skal samtalene mellom landene fortsette på lavere nivåer i myndighetsapparatet, etter det Aftenposten får opplyst.

Wara mener et retursenter er en god måte å hjelpe i nærområdene på. Han sier dette er et tiltak som følger opp Stortingets asylforlik fra 2015.

– Vi vil ikke at ungdommer skal legge ut på en lang og farefull reise til Europa. En reise hvor de risikerer både overgrep og livet sitt. Derfor er det viktig å bidra til et reelt tilbud i Afghanistan for lokal ungdom, sier justisministeren.

  • Bakgrunn: Mens Stortinget diskuterer oktoberbarnas skjebne, planlegger Regjeringen å sende dem til norsk barnehjem i Kabul

– Opplever dialogen som god

I over ni år har norske myndigheter jobbet for å opprette et retursenter for enslige mindreårige asylsøkere i Kabul. Men de har aldri lykkes med å få på plass en avtale.

Men der tidligere barnehjemsprosjekter har stoppet opp fordi afghanske myndigheter har satt foten ned, beskrives nå dialogen som god av justisministeren.

Afghanske sikkerhetsstyrker ankommer stedet i byen Jalalabad, øst for Kabul, der en selvmordsbomber angrep 11. juni i år. Foto: Mohammad Anwar Danishyar, AP/NTB scanpix

Etter det Aftenposten får opplyst, skal norske og danske myndigheter ønske at afghanerne signerer en avtale alt denne måneden. Wara svarer slik:

– Vi er i dialog med afghanske myndigheter, men vi kan ikke si når dette er i boks. Det vi likevel kan si, er at vi opplever dialogen med afghanske myndigheter som god.

Wara mener det han kaller omsorgssenter åpner for retur av enslige mindreårige som ikke har omsorgspersoner i Afghanistan, samtidig som det reduserer motivasjonen for å reise til Europa.

Det har ikke lykkes Aftenposten å få en kommentar fra afghanske myndigheter mandag.

Redd Barna: En illusjon

I et brev som i forrige uke blant annet ble sendt til justisministeren, utenriksministeren og samtlige ledere av de politiske partiene på Stortinget, kommer Redd Barna med skarp kritikk av Regjeringen.

Tove R. Wang (i rød jakke), generalsekretær i Redd Barna, her med Redd Barnas internasjonale toppsjef, Helle Thorning-Schmidt fra Danmark. Foto: Tor G. Stenersen

I brevet kaller organisasjonen planene «et eksperiment med barns liv».

– Sikkerhetssituasjonen i Kabul er verre enn på lenge. Samtidig mener vi det er en illusjon å tro at det norske myndigheter kaller omsorgssenter og vi kaller retursenter, kan drives forsvarlig i en krigssone der de ikke har noen tradisjon for å drive barnevern eller slike institusjoner, sier Tove R. Wang, generalsekretær i Redd Barna.

I brevet beskriver Redd Barna Afghanistan som et av verdens verste og farligste land å bo i for barn. Det påpekes at en rapport fra FNs fredsbevarende operasjon i Afghanistan (UNAMA) fra april i år, viser at 155 barn ble drept i Afghanistan som et resultat av de væpnede konfliktene i landet bare fra januar til mars i år.

Redd Barna har nylig utgitt en rapport i samarbeid med Institutt for fredsforskning (PRIO), der Afghanistan listes opp som verdens nest verste sted å være barn, etter Syria.

– I Kabul hersker det i dag en helt annen type frykt enn det gjorde for tre år siden, sier Kai Eide, som tidligere var FNs spesialutsending til Afghanistan og nå er styreleder i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas). Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix

Kai Eide: Sikkerheten dårligere enn noen gang

Kai Eide, som tidligere var FNs spesialutsending i Afghanistan, var sist i landet i oktober i fjor. Han tegner et dystert bilde av situasjonen.

– Sikkerhetssituasjonen i Kabul er dårligere enn den noen gang har vært de siste 17 årene. Det er mye hyppigere angrep i byen, og de rammer sivilbefolkningen kraftig, sier Eide, som også er styreleder i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas).

Han mener sikkerhetssituasjonen er «betydelig forverret» nå sammenlignet med da det såkalte asylforliket ble inngått i 2015.

– Den rammer sivilbefolkningen mer, sier Eide.

Frykter bistandspress

Ifølge justisministeren har Norge ikke ennå inngått en kontrakt med noen som kan og vil drive et barnesenter i Kabul.

– Vi arbeider sammen med UD om å identifisere et utdanningsprosjekt, i tråd med afghanske behov, hvor lokal ungdom gis et opplæringstilbud, og hvor også enslige mindreårige asylsøkere uten beskyttelsesbehov kan gis et forsvarlig omsorgstilbud ved retur til hjemlandet, sier Wara.

Redd Barna frykter imidlertid at norsk bistand blir brukt som et pressmiddel overfor afghanske myndigheter for å få på plass en avtale, noe organisasjonen mener vil være langt utenfor formålet med norsk bistand. Nå ber den Regjeringen forsikre om dette ikke skjer.

– Det er ikke unaturlig at Afghanistan, som er mottager av betydelige bistandsmidler fra Norge, føler seg presset. Det er en ubalanse i hele forholdet når en så betydelig giver som Norge kommer med et så sterkt ønske over så lang tid, sier Tove R. Wang.

Sikkerhetsstyrker passer på stedet der en selvmordsbomber drepte minst syv personer og skadet ni i Kabul 4. juni i år. Foto: Gul Rahmat, AP/ NTB Scanpix

Vurderer å bruke bistandsmidler

På direkte spørsmål om Norge og Danmark bruker bistandspenger som et moment i forhandlingene for å få igjennom en avtale, svarer justisministeren slik:

– Det kan være aktuelt å bruke bistandsmidler til utdanningstiltakene.

Han påpeker at Norge har forpliktet en bistand til Afghanistan på 700 millioner kroner årlig til 2020.

– Utdanning har i flere år vært ett av hovedsatsingsområdene for norsk bistand, og støtten til utdanning er økt de siste årene, sier Wara.

Svært vanskelig å garantere sikkerheten

Redd Barna mener det svært vanskelig å garantere for barnas sikkerhet i
Afghanistan og sikre at barns rettigheter ikke blir brutt, slik situasjonen er i dag.

Wara vil ikke svare på om de har inngått en avtale med afghanske myndigheter om sikkerheten, eller i hvilken grad de forsøker å få afghanske myndigheter til å garantere for sikkerheten til barna som returneres.

– Sikkerheten må selvfølgelig ivaretas på en forsvarlig måte når senteret er oppe og står, sier Wara.

Kai Eide sier han har problemer med å se hvordan et omsorgssenter skal kunne ivareta sikkerheten på en tilfredsstillende måte.

– I Kabul hersker det i dag en helt annen type frykt enn det gjorde for tre år siden, sier han.

Les mer om

  1. Asylpolitikk
  2. Kabul
  3. Redd Barna
  4. Afghanistan
  5. Tor Mikkel Wara
  6. Asylbarn
  7. Migrantkrisen i Europa

Relevante artikler

  1. NORGE

    Reagerer på Regjeringens plan: – Vi kan ikke sende barn tilbake til krig og konflikt

  2. VERDEN

    Minst 30 drepte og 45 skadede i to koordinerte angrep 11 dager før valget i Afghanistan

  3. VERDEN

    Babyer, mødre og sykepleiere drept i terrorangrep mot sykehus i Kabul

  4. VERDEN

    Norge brukte milliarder på sivil bistand. Men fremdeles nektes millioner av afghanske barn skolegang

  5. VERDEN

    Nyhetsbyråer: Afghanistans regjering planlegger Taliban-samtaler i Oslo

  6. VERDEN

    Nyfødte barn reddet ut fra sykehus i Kabul