Norge

Rapport bestilt av Storberget: Mener DNA-monopol truer rettssikkerheten

I en rapport om bruken av DNA-bevis i Norge, mener forskerne at man må oppheve monopolet på DNA-analyse for å trygge rettssikkerheten

UV-lys bruker for å finne sædflekker på bevismateralieat - som igjen kan føre til en DNA-profil.. Bildet er tatt på Rettsmedisinsk institutt i Oslo i 2007
  • Arild Færaas

De siste dagene har Aftenposten skrevet flere saker om DNA-bevis knyttet opp mot alle overfallsvoldtektene i Oslo. Høyre har foreslått at private – i realiteten DNA-laboratoriet Gena i Stavanger – skal få lov til å analysere DNA-prøver i kriminalsaker, fordi det blant annet har vært lang ventetid ved Rettsmedisinsk institutt i Oslo. Gena hevder de kan gjøre ting kjappere enn Rettsmedisinsk institutt i Oslo kan gjøre. Men det vil ikke regjeringen fordi de ikke vil «kommersialisere virksomheten».

Les også:

Les også

Privat DNA-lab vil la seg kjøpe av Staten

Rapporten «Sakkyndighet ved bruk av DNA-bevis» har førsteamanuensis i rettsvitenskap, Ragna Aarli, skrevet sammen med jusprofessor Asbjørn Strandbakken og peker på mange kritiske forhold ved bruken av DNA-bevis i Norge — blant annet problemer med monopol på DNA-analyse.

Ragna Aarli, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, som er en av de to som har skrevet rapporten vil ikke ta stilling i privat/offentlig-debatten, men er krystallklar på at Rettsmedisinsk institutt ikke bør ha monopol på DNA-analyse i kriminalsaker.

Les mer om rapporten i torsdagens papirutgave

Justisminister Knut Storberget stod i i 2008 bak DNA-reformen, som senket terskelen for hvilken kriminalitet som kreves for å bli registrert i DNA-registeret.

— Rent prinsipielt er det helt nødvendig med to institutt, fordi man trenger en «second opinion». Man får også større analysekapasitet, sier Aarli til Aftenposten.no.Second opinion betyr at en annen fagperson har mulighet til å gi et annet syn i en konkret sak.

— Om man har et blandingsspor – DNA fra flere personer - og det er vanskelig å tolke på profilen om hvor mange personer som er involvert, er det noe som retten ikke kan ta stilling til. Da trenger de å få det forklart fra sakkyndige, og der er en second opinion viktig, forklarer hun.

Hun viser til en forskjell på praksis i Danmark, som også har monopol, og Norge:

— I Danmark opptrer sjelden DNA-sakkyndige i retten. I og med at dette er hovedregelen i Norge, blir behovet for second opinion og for et alternativt analyseinstitutt større hos oss.

- Halvhjertet forsøk i Tromsø

Torsdag skrev Aftenpostens papirutgave at Universitetet i Tromsø i 2012 ikke får nok penger til å sette i gang arbeidet med å utvikle et DNA-laboratorium der for fullt.

Hun mener det er synd at det ikke er penger til nytt laboratorium i Tromsø i neste års statsbudsjett.

Førsteamanuensis Ragna Aarli står bak en kritisk rapport om DNA-bevis og rettssikkerhet. Hun har også skrevet bok basert på evalueringen hun og professor Asbjørn Strandbakken har gjort.

— Det virker som et veldig halvhjertet forsøk, sier Aarli.Hun mener også at siden man må vente på å få Universitetet i Tromsøs lab opp å gå, burde man latt Gena i Stavanger få lov til å drive DNA-analyse i straffesaker i mellomtiden.

— Gena er det eneste norske laboratoriet som har mulighet til å gi en kvalifisert second opinion. Det må kunne være en akseptabel mellomløsning, mener hun.

Til det kommenterer statssekretær i Justisdepartementet, Terje Moland Pedersen:

— Jeg har fått vite av Politidirektoratet at å opprette et slikt midlertidig forhold hos et privat institutt er så komplisert at det ikke er hensiktsmessig, sier han.

- Tromsø kan starte i desember

Jarle Aarbakke, rektor ved Universitetet i Tromsø, vil imidlertid protestere på at Gena er det eneste norske laboratoriet som kan gi en kvalifisert second opinion:

— Rettsgenetisk senter ved Universitetet i Tromsø er på plass med fullt operativ DNA-lab. Den er bygd opp i samarbeid med Rettsmedisinsk institutt i København, som er Europas ledende miljø innen rettsgenetikk. Vi kan levere analyser fra 1.desember. Vi er dermed kvalifisert til å gi en second opinion. Det eneste vi mangler er elektronisk kommunikasjon med politi og DNA-register, skriver Aarbakke i en epost.

Les hele rapporten her:

Når det gjelder penger til Tromsø og de manglende midlene i statsbudsjettet 2012 til Tromsø viser Moland Pedersen til at det rett og slett ikke nådde opp i budsjettkampen, men at de ikke har lagt prosjektet bort for det.

Rettssikkerhetsutfordringene som rapporten peker på, sier Moland Pedersen dette om:

— Det er åpenbart et poeng at man har mulighet til second opinion, men det er retten som skal vurdere bevisene og jeg mener at rettssikkerheten også blir ivaretatt nå.

Les også

Vis oss de mørke, farlige stedene

Selv om Gena i dag av og til brukes som en second opinion, og det i teorien kan hentes inn eksperter fra for eksempel København eller Stockholm, etterlyser Ragna Aarli et fullstendig alternativt analyseinstitutt i Norge.

— Når en har monopol vil man ikke ha noe motivasjon til å endre analyse- eller rapportkulturen. Det er heller ingen konkurranse. Derfor bør det alternative analyseinstituttet også drive primæranalyse, fortsetter hun.

Hun viser blant annet til saken som både Morgenbladet og Dagbladet har skrevet om – konflikten mellom Rettsmedisinsk kommisjon og Rettsmedisinsk institutt. Der kom det i 2009 fram at RMI bare hadde besvart tre prosent av henvendelsene de fikk av kommisjonen.

— En slik holdning ville vært vanskeligere å ha om det var flere institutt, sier Aarli.

I rapporten nevnes det også uvilje fra Rettsmedisinsk institutt å endre rapportkultur – noe kommisjonen har etterlyst, og at de tilfredstilte internasjonale akkrediteringskrav først i år.

«En institusjon som ikke trenger å gjøre seg selv attraktiv for å motta oppdrag, kan bli mindre villig til å respondere på ytre krav på endring», står det blant annet i rapporten.

Kritiserer kommunikasjonen

I rapporten kritiseres også både instituttet for at de er lite villige til å gjøre endringer etter råd utenfra, og hvordan sakkyndige fra Rettsmedisinsk institutt kommuniserer DNA-resultatene i rettssaker.

— Svenske og danske rapporter er mer tilgjengelige for ikke-genetikere. De er lettere å forstå for de som skal dømme, eksemplifiserer hun.

Forskerne anbefaler også at en professor bør lede institusjonen – slik at det kan styrke forskningsarbeidet.

Aarli presiserer også til Aftenposten at de har ingenting å utsette på selve kvaliteten på analysearbeidet som gjøres ved instituttet.

- Hvor stor fare er det for at noen er feildømt i retten på bakgrunn av DNA-bevis?

— Det kan jeg ikke si noe sikkert om, men den største faren for uriktige domfellelser er nok at retten kan trekke for raske slutninger av at man har funnet identitet i en sak.

Les også

Kraftig økning i salg av voldsalarmer i Oslo

Justispolitisk talsmann i Høyre, Andre Oktay Dahl, som i flere år har argumentert for at monopolet til Rettsmedisinsk institutt bør oppheves, er glad for rapporten:

— Mye av dette støtter opp under forslagene som har kommet fra oss, og dette styrker våre argumenter ytterligere, mener han.

Avviser kritikk

Thor Håkstad, tidligere direktør ved Rettsmedisinsk institutt, og nå divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet som har overtatt instituttet, avviser mye av kritikken som kommer i rapporten.

— Vi har gjort mye endringer det siste året etter at jeg ble direktør, så jeg skjønner ikke hvor de tar det fra.

De som har ansvar for analyseringen av DNA i straffesaker i Norge. Assisterende divisjonsdirektør Thor Håkstad og avdelingsdirektør for biologiske spor, Bente Mevåg.

Angående kritikken som går på uenigheter mellom dem og rettsmedisinsk kommisjon og hvordan ting kommuniseres i rettssalen, viser Håkstad til at slikt ofte handler om faglige uenigheter.

Politiet: DNA-køen er borte

På en pressekonferanse onsdag kveld hos justisdepartementet fortalte Erik Liaklev som leder DNA-prosjektet hos Politidirektoratet at ventetiden på analyse hos Rettsmedisinsk institutt har gått kraftig ned.

— Men det tidligere var flere tusen saker på vent, er nå køen borte. Politiet får tilbakemelding med en gang den er kommet og noen begynner å jobbe med den.

Liaklev sier at saksbehandlingstida har gått kraftig ned også. Tidligere var den på omtrent et halvt år både på «hverdagskriminalitet» og på mer alvorlig kriminalitet.

— Nå er ventetida i snitt 20 dager på hverdagskriminalitet og 65 dager på alvorlig kriminalitet. Årsaken til at det tar lenger tid på alvorlig kriminalitet, er at det er mer kompliserte saker, sier han til Aftenposten.no.

Erik Liaklev fra Politidirektoratet (til venstre), statssekretær i Justisdepartementet Terje Moland Pedersen og Hanne Kristin Rohde, leder for vold og sedelighetsseksjonen i Oslo-politiet, fortalte onsdag om en gledelig nedgang i saksbehandlingstiden av DNA-analyser.

Når det gjelder prioriterte saker sier også Liaklev at Rettsmedisinsk institutt også greier å overholde fristene som politiet setter.

— Kan gi svar innen et døgn

Statssekretær Terje Moland Pedersen viste også til at det i Aftenpostens papirutgave onsdag stod at 16 voldtektssaker stod på vent hos instituttet. Det mener han var feil.

— Syv saker av de sakene er avsluttet, og to ventes å avsluttes i dag, sa han på pressekonferansen.

Moland Pedersen viser også til – som en kontrast til at Gena i Stavanger lover svar på tre døgn – at det har skjedd at Rettsmedisinsk institutt har kunnet gi svar i løpet av ett døgn.

Les også

  1. Privat DNA-lab vil la seg kjøpe av Staten for å bidra mot voldtekter

  2. - Trege DNA-svar kan føre til flere voldtekter

  3. Oslo-politiet vil ikke bruke «suksessmetode» fra Bergen

  4. Her har de anmeldte overfallsvoldtektene og voldtektsforsøkene skjedd