Norge

Hva skjer med Picassos fingeravtrykk?

Pablo Picasso i sitt atelier i Antibes, sommeren 1946.

Kunstnerlegenden Pablo Picasso satte sitt stempel på Regjeringskvartalet i Oslo.

  • Heidi Borud
    Heidi Borud
    Kulturjournalist

Historien om de norske kunstnerne på Bøler som hadde vært i Frankrike på 1950-tallet og møtt Pablo Picasso, får nå en ny omdreining avhengig av hva som skjer med Y-blokken, som Regjeringen har besluttet å rive.

For å forstå hvorfor Pablo Picasso har bidratt til utsmykningen av det norske regjeringskvartalet, må man spole tilbake til 1950— og 60-tallet. Det var en brytningstid i norsk og internasjonal kunst. De politiske strømningene var sterke, og i det norske kunstmiljøet var det ivrige diskusjoner om kunstnerisk stil, kunsttradisjon og uttrykksform. Særlig gjaldt det motsetningene mellom figurativ og nonfigurativ kunst.

Ville selge fransk i Norge

Inger Sitter (født 1929) flyttet inn i kunstnerkolonien på Bøler og bodde der noen år mens hun var gift med Carl Nesjar (født 1920). De var nyskapende og fikk stor betydning for nye generasjoner av norske kunstnere. Begge hadde bodd i Frankrike og var sterkt påvirket av europeiske strømninger. De definerte seg tidlig som modernister og var opptatt av kunstformidling til et bredere publikum. Begge engasjerte seg i kunstforeningen Aktuell Kunst – den var grunnlagt av og for Arbeiderparti-medlemmer, og målet var å gjøre kunst økonomisk tilgjengelig for alle. Sitter og Nesjar hadde mange verdifulle kontakter i Paris, og de så for seg at noen av de franske kunstnerne kunne levere prisvennlige arbeider til Aktuell Kunst for salg i Norge.

Nesjar ba om et møte med foreningen, som tente på ideen, men den eneste kunstneren de ønsket seg arbeider fra, var Pablo Picasso.

Trosset det umulige

Nesjar forsøkte å si at dette var så godt som umulig. Picasso var ikke noen enkel mann å komme i kontakt med, så han skrinla ideen. Men da arkitekt Erlend Viksjø tok kontakt noe senere angående utsmykningen av regjeringsbygget, dukket tanken på Picasso igjen opp.

Nesjar fikk ad omveier kontakt med Picasso og fikk komme hjem til ham i Sør-Frankrike for å presentere visjonene for Y-blokken (bygget i 1969). De fikk god kontakt, og Nesjar klarte å få Picasso til både å levere litografier til Aktuell Kunst og til å tenne på prosjektet med graveringer i betong på Norges nye regjeringsbygg. Resultatet er de to integrerte kunstverkene Fiskerne på ytterveggen mot Akersgata og Måken i vestibylen, basert på skisser av Picasso, sandblåst av Carl Nesjar.

- I dialog med arvingene

Picassos «Fiskerne» forsvinner når Y-blokken rives. Hva som skjer videre, er ikke avklart.

BONO, opphavsrettsorganisasjonen for billedkunstnere, forventer en rask avklaring fra Kommunal— og moderniseringsdepartementet om hva som skjer med kunstverkene i Y-blokken.Daglig leder Harald Holter sier foreningen er i dialog med departementet og at de er innstilt på forhandlinger om hvordan verkene skal plasseres.

BONO har kontakt med Picassos arvinger, som har opphavsretten, men eiendomsretten til verkene tilhører staten.

— Vi er glad for at Regjeringen tydelig har signalisert at verkene skal ivaretas på en god måte. Vi følger dette tett, for det er ikke bare å ta ned kunstverkene og sette dem opp et annet sted, sier Holter.

Kommunikasjonsrådgiver Frode Jacobsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet bekrefter at det om kort tid vil bli avholdt et møte med BONO og andre involverte for å komme frem til en løsning som sikrer en god fremtidig plassering av kunstverkene.

Mangfoldig

På samme måte som Picasso har satt sitt fingeravtrykk på Regjeringskvartalet, har han satt spor over store deler av verden.

- Ingen kjente egentlig Picasso, hverken hans barn, koner, elskerinner eller kunstnervenner, skriver David Douglas Duncan i boken <i>Viva Picasso. </i>Han var opptatt av masker og gjøglere og hadde mange ansikter.

Han var en svært mangfoldig kunstner og gikk gjennom ulike perioder. Han fornyet seg i uttrykksformen og overrasket stadig. Han var ekstremt produktiv på mange felt, og for ham var kunst og erotikk ett. Det sies om Picasso at han var «grunnlegger av kubismen og nedlegger av kvinner».

Kvinner og kunst

For Picasso var kunstnerisk uttrykk nært knyttet til hvilken kvinne han hadde et forhold til. Det var en nær forbindelse mellom verkene han skapte og det livet han levde: En elsket kvinne kunne abstraheres på en vakker måte med myke former, men også fordreies og deformeres. Picassos kvinner formes som krukker, fioliner og gjenstander med kvinnelige former. Når Picasso er forelsket, er bildene vakre og ekspressive. Når han ikke lenger er interessert i dem som seksuelle objekter, blir de frastøtende og mer ubehagelige å se på lerretet. De kubistiske forvrengte kvinneansiktene og kvinnekroppene kan være krevende å fordøye.

Selv sa han: «Jeg maler former som jeg tenker dem, ikke som jeg ser dem».

Picassos perioder:

DEN BLÅ PERIODEN: «Intimitet», 1902-1903.

1901 – 1904: Den blå periodenPicasso bosetter seg i Paris. Melankoli og tristesse preger bildene. Picasso og bildene beveger seg mot en mørkere, melankolsk, depressiv, blålig koloritt. Picassos første mer selvstendige periode. Mange bilder fra denne perioden omhandler døden, begravelser, fattigdom, ulykkelighet og fortvilelse. Alt i blåtoner. Typiske eksempler er Selvportrett fra 1901 og Intimitet fra 1902-1903.

DEN ROSA PERIODEN: «Moderskap», 1905.

1904 — 1905: Den rosa periodenOgså kalt gjøglerperioden. Blir omtalt som en lykkelig tid. Lysere farger og muntre skisser, ofte med motiver fra omreisende artister og sirkusfolk. Men han maler også mange mor-barn-motiver. Bruker mange rosa-nyanser, gul oker, grå, lys blå. I løpet av 1905 begynner innflytelsen fra Paul Cézanne å gjøre seg gjeldende, med en fastere strukturering av bildene.

KUBISMEN: «Kvinnehode med hatt», 1939.

1907 – 1914: Kubismens fremvekstSammen med Georges Braque (1882-1963) utviklet Picasso kubismen. Det var en endelig avvisning av den figurative kunst og representerte et dramatisk vendepunkt i kunsthistorien. Kubismens utvikling innebar en ny måte å se verden på. Tvetydighet er typisk for det kubistiske maleriet. Bruk av mange synsvinkler i ett maleri og brudd med impresjonistene og symbolistenes måte å male på. Viktige stikkord er abstraksjon av former, mange synsvinkler, forvridd perspektiv og et prismelignende formspråk

Picasso og Braque videreførte mange av Cézannes ideer om oppbygning av bildene med geometriske former – såkalte kuber med mangfoldige synsvinkler.

1925: Surrealismen

Picasso ble påvirket av surrealismen, og det fikk stor betydning for hans utvikling. Surrealismens Freud-inspirerte anvendelse av oldtidens og de primitive folkeslags myter kan blant annet sees i nøkkelverket Guernica .

KUBISME OG SURREALISME: «Guernica», 1937.

1937: GuernicaBildet var en sterk protest mot den spanske borgerkrigen, mot general Franco og nazistenes bombing av den spanske baskerbyen Guernica/Gernika. Bildet ble laget til Verdensutstillingen i Paris i 1937. Motivene er forvridde og tause menneskekropper. Picasso var politisk engasjert på venstresiden, og det kommer tydelig frem. Han nektet å besøke Spania før etter general Francos død.

Kilder:

Hele Benedicte Berg (red.): Kunstnerhus, Trolltun borettslag 1959-2009.

Line Daatland m.fl.: Picasso – figur og bilde, Bergen kunstmuseum

David Douglas Duncan: Viva Picasso.

Gunnar Danbolt/Niels Chr. Geelmuyden: Inger Sitter – et portrett.

Les også:

Les også

  1. Dette kameraet revolusjonerte fotodokumentaren

  2. Ga seg ikke før hun eide nesten 10.000 kunstverk

  3. Dette er kunst. Men hvordan skal vi skjønne det?