Du finner miljøgift i kosmetikken du smører på deg og i innpakningspapiret til maten du spiser. I plasten, klærne og skoene du bruker, i malingen på soverommet, i barnas leker og i luften du puster inn.

Og det finnes gamle syndere som kvikksølv, PCB, DDT og andre plantevernmidler og tungmetaller. Veien inn i kroppen vår finner de via maten, luften, det vi drikker, det vi smører på oss og det vi omgir oss med.

Huden er ikke et tett trekk, det vi smører på den, kommer inn i kroppen.
FRANK TOPCHII/NTB SCANPIX

— Vi blir hva vi gjør og spiser i vår syntetiske hverdag. Om mulig bør vi påvirke oss selv, men i hvert fall våre etterkommere, til å tenke gjennom hva vi får inn i oss, sier Eldbjørg Heimstad, som er forskningsdirektør for nordområdene ved Norsk institutt for luftforskning (NILU). Hun leder forskningen på miljøgifter ved Framsenteret, der mange institusjoner deltar.- Vi vet mye om de tradisjonelle miljøgiftene som PCB og DDT. Men industrien ligger foran oss forskere når det gjelder å utvikle nye stoffer som kan være farlige, sier hun.

Giftige menn

I et unikt prosjekt er 54 menn i Troms undersøkt for miljøgifter fra 1979 til nå. Man har søkt etter 70 ulike miljøgifter, blant dem DDT og PCB, og finner alle i blodet til de aktuelle mennene. Nå skal man gå videre med å undersøke mulige skadevirkninger hos disse.

Sprøytemidler følger med i maten vi spiser.
NTB SCANPIX

Forskerne ser at de miljøgiftene som ble tidlig forbudt, har avtatt med årene – og at andre som ennå ikke er forbudt, har økt.— Egentlig er dette en gladsak, selv om miljøgift høres skummelt ut. De undersøkelsene jeg har foretatt og publisert, viser at de tradisjonelle miljøgiftene går betydelig ned i kroppen, og at dette skjer raskt etter at stoffer blir forbudt, sier forsker Therese Haugdahl Nøst ved NILU og Institutt for samfunnsmedisin ved UiT – Norges arktiske universitet.

Vi får i oss en giftcocktail

Forskning fra andre land viser at miljøgifter kan svekke virkningen av viktige vaksiner, øke kreftfaren, føre til hormonforstyrrelser og redusere sædkvalitet. I mennesker som er utsatt for høye konsentrasjoner, er effektene tydeligere. Men det er uvisst hvilken påvirkning de lave konsentrasjonene av alle kjemikalier sammen, som en cocktail, har på den generelle befolkningen.

— Målingene, og det at vi finner en rekke ulike miljøgifter i menneskekroppen, reflekterer utslipp og bruk av kjemikalier både lokalt og globalt. Men det utvikles stadig nye stoffer som vi blir utsatt for. Vi utelukker ikke at enkelte mulig skadelige stoffer kan øke i årene som kommer, sier Nøst.

Stadig nye giftstoffer

I et nytt EU-regelverk, REACH, pålegges industrien å orientere om innholdet i sine produkter. Forskerne skulle ønske ansvaret var enda større.

I mengden malingtyper man kan velge mellom, bør innhold av giftige kjemikalier være blant det man tenker på.
NTB SCANPIX

— Vi har for eksempel lite oversikt over hva som produseres i Asia og blir ikke kjent med eventuell ny miljøgift før produktene er innarbeidet i markedene her, sier Elbjørg Heimstad.

Lite attraktiv topplassering

Forskerne mener nordmenn ligger i verdenstoppen når det gjelder å ha høyest antall forskjellige miljøgifter og fremmede stoffer innabords. De har funnet at vi har mellom 200 og 400 miljøgifter i kroppen.

— Vi er et rikt land, og tilfanget av ting vi omgir oss med i hverdagen, er stort. Vi liker også å være først med det siste, sier seniorforsker Torkjel Sandanger ved NILU, som også er tilknyttet Institutt for samfunnsmedisin ved UiT. Han jobber med å kartlegge innholdet i og konsekvensene av de stoffer vi omgir oss med.

— Vi kan ikke utelukke at våre barn og kommende generasjoner kan få skader av de giftstoffene som er i våre kropper, sier Sandanger.

Noen av de moderne kjemikaliene kan påvirke sædkvalitet og fertilitet. Andre påvirker hormonene, eller kan forstyrre genene våre. Miljøgifter er også en medvirkende årsak til økningen i antall tilfeller av astma, luftveisinfeksjoner og diabetes.

Vet mer om isbjørn

Torkjel Sandanger bekrefter at norske forskere har kommet betydelig lengre i å forstå gift i isbjørn, polarmåke og sel enn i å se på konsekvensen av gift i mennesker.

— Danske forskere ligger langt foran oss norske. Danmark forbød parabener i kosmetikk før EU gjorde det, og vi kommer lenge etter, sier Sandanger.

Samtidig ligger Norge langt fremme i å skaffe kunnskap om giftenes spredning. Vi har avanserte luftmålestasjoner og leverer solide data om gift i dyr, sedimenter og luft.

Mange typer plast avgir miljøgifter.
FRANK MAY/NTB SCANPIX

Tidligere var mat den viktigste eksponeringskilden for de fleste miljøgiftene. Sandanger påpeker at mange av de tingene vi omgir oss med, de som gjør hverdagen vår behagelig, også kan inneholde stoffer vi ikke liker.— Vannavstøtende klesplagg, myke engangskluter for barn, sprayflasker og velduftende deodoranter kan ha uheldig virkning på oss, sier Sandanger. Som en del av sin forskning har han målt parabener i blodet til kvinner som bruker deodorant og hudpleieprodukter. Jo mer man smører på, jo større mengder miljøgift finner vi i blodet, og dette kan påvirke hormonbalansen i kroppen vår.

- Vær kritisk

Både Heimstad og Sandanger mener spesielt gravide og småbarnsforeldre bør være oppmerksomme på farene som lurer og ta bevisste valg. De påpeker at også myndighetene må ta større ansvar for kjemikalier vi omgir oss med.

På Færøyene har forskere fått urovekkende resultater i en studie av mor og barn, der mor spiste mye spekk og kjøtt fra hval. Dette inneholder blant annet kvikksølv, og barnets finmotorikk er blitt påvirket, høyst sannsynlig på grunn av gift overført fra moren.

Andre studier har vist at jenter kan bli overvektige i 20-årsalderen om deres mødre var utsatt for miljøgifter før og under svangerskapet.

— Fosteret er svært sårbart for miljøpåvirkning, og de fleste miljøgiftene går gjennom morkaken og inn i fosterets blodbane, slik at mors mengde av miljøgifter er av stor betydning. Og spedbarn har ofte tynn og skadet hud i bleieområdet. Som småbarnsfar ville jeg vært skeptisk til hvilke engangskluter man bruker og hva man smører inn barnet med, sier Sandanger.

Folkehelseinstituttet: Ingen klare svar

Avdelingsdirektør Cathrine Thomsen i Folkehelseinstituttet påpeker at ingen fullt ut kan gi svar på om de mange giftstoffene rundt oss har konsekvenser for helsen vår. Hun finner det ikke naturlig å kommentere NILU-forskernes resultater direkte, og ønsker kun å gi generelle synspunkter rundt problematikken.

Det er satt i gang flere forskningsprosjekter for å belyse temaet, blant annet i regi av Folkehelseinstituttet. Man ser blant annet på hva et foster i mors liv kan bli utsatt for av miljøforurensning og hvordan barneårene eventuelt påvirkes. Norske forskere samarbeider også internasjonalt, blant annet for å lage felles krav til testing av stoffers hormonforstyrrende effekt.

Et tema Folkehelseinstituttet er opptatt av, er endringer i typer og mengder miljøgift. Tidligere ble vi utsatt for høye mengder påvirkning fra noen få miljøforurensere, mens vi nå blir utsatt for et høyt antall kjemikalier, men i mye lavere mengde. Man ser også på «samvirkende effekt» av de ulike kjemikaliene.

Blant konkrete ting Folkehelseinstituttet ser på, er hvorfor antallet tilfellet av astma ser ut til å øke. Man forsker også på bivirkninger av kosmetikk, der én av ti i en stor undersøkelse opplyser at de får uønskede plager etter slik bruk.

Les også:

Advarer mot fisk fra Oslo-området

Mangler oversikt over miljøgifter i importerte varer

Plast dreper én million sjøfugl hvert år