Norge

Studie: Elever ser ikke nytten av skolearbeidet

Elever gjør bare skoleoppgavene fordi læreren ber dem om det, ikke fordi de lærer noe av det. Lærerne klarer ikke å gjøre stoffet interessant for elevene.

Silje Salamonsen, Martine Gulliksen, Andrea Gran og Nora Davidsen går på idrettsfag på Lambertseter videregående skole. De gjør det læreren ber dem om, men skjønner ikke alltid poenget. Det stemmer godt funnene i en en ny doktoravhandling. Funnene handler riktignok om elever på studiespesialisering, men svært mye er likt på studiespesialisering og idrettsfag.
  • Jørgen Svarstad

«Ich habe eine Lustige familie», står det på skjermen til Nora Davidsen. Elever på Lambertseter videregående skole i Oslo sitter rundt et bord og løser en tyskoppgave.

Hvorfor gjør de oppgaver som dette?

— Det er fordi vi blir bedt om det. Hadde ikke læreren sagt det, hadde vi ikke gjort det, sier Silje Salamonsen.

Det er mye de ikke skjønner hvorfor de skal lære. Om bergarter, isbreer og nynorsk grammatikk, for eksempel.

Stoff vi må gjennom

Dette stemmer godt med funnene i en ny doktoravhandling. Førsteamanuensis i engelsk Lisbeth M. Brevik ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo har observert undervisningen i ti klasserom på studiespesialisering og yrkesfag, samt intervjuet elever og lærere.

Hun undersøkte hvordan elevene bruker såkalte lesestrategier, altså verktøy eller metoder for å forstå en tekst. Dette kan for eksempel være å lage sammendrag, ta notater eller relatere innholdet til det en vet fra før.

Da Brevik snakket med elevene på studiespesialisering etter timen, svarte mange at de gjorde slike oppgaver fordi læreren ba dem om det, men uten at de så nytten av det.

Studiespesialisering er det som tidligere het «allmennfag».

— Vi jobber for å få gode karakterer, ikke for å ta det med oss videre i livet, sier elev Andrea Gran.

  • Her kan du se om din videregående skole er streng eller snill med karakterene.
  • De gjør det de blir bedt om i timen, og de mestrer det. De reflekterer veldig lite over hvorfor de gjør det, sier Brevik.

— Det er stoff vi må gjennom, sier Gran.

- Hvorfor det?

— Fordi noen har bestemt det.

Kan få problemer når de blir studenter

Brevik synes en slik innfallsvinkel er problematisk. Elevene blir da ikke utfordret til å gå i dybden, til å tenke kritisk og de får ikke brynet seg på vanskelige tekster.

— Det kan virke som lærerne ikke har nok ambisjoner på vegne av elevene, at de gir dem for enkle oppgaver. Elevene gjør det de blir bedt om å gjøre, men strekker seg ikke til å utvikle seg, sier hun.

— Dette kan føre til at elevene ikke lærer seg hva det vil si å lære på egen hånd, sier hun.

Hun opplevde at lærerne på dette studieprogrammet ikke knyttet stoffet til elevenes interesser. I engelsktimen kan læreren for eksempel spørre elevene hva de vil bruke engelsken til. De kan knytte engelsk pensumlitteratur til forfattere elevene er interessert i.

Annerledes på yrkesfag

Men på yrkesfag oppførte elevene seg annerledes De var mer aktive i sin egen læring. Også der brukte de såkalte lesestrategier når de ble bedt om det.

Men forskjellen var at de innså at det var nyttig. De skrev for eksempel også egne spørsmål til teksten uten at de ble bedt om det. Dette henger sammen med at yrkesfagselevene er dårligere til å lese, tror Brevik.

- Når svake elever får strategier som hjelper dem, er de villige til å bruke dem, sier Brevik.

Lærerne på yrkesfag var også flinkere til å gjøre stoffet relevant for elevene.

  • Læreren vet at her sitter det svake elever, og jeg så at lærerne gjorde helt andre ting med disse elevene enn på studiespesialiserende. Elevene på yrkesfag merker at de er dårligere til å lese, og innser at de trenger dette, sier hun.

I et klasserom ble for eksempel elevene bedt om å fordype seg i USA-temaer de selv var interessert i. Basert på en teknisk tegning skrev noen andre elever en manual på engelsk som de skulle følge i verkstedet dagen etter.

— Jeg tror ikke man skal være redd for å ha teori på yrkesfag hvis man kan gjøre det relevant, og knytte det til elevenes interesser og programfaget deres, sier Brevik.

Les også

  1. Niåringen var utagerende. Skolens løsning: Isolasjon i nesten ett år.