Norge

Formidlingsduellen: Derfor bør du bry deg om overvåking

«Det angår ikke meg. Jeg har god samvittighet og ingenting å skjule.» Høres det kjent ut?

  • Anne Marte N. Sandnes, Martin Johannessen og Thom Jamback

FORMIDLINGSDUELLEN: Er komikere eller lærere best på å formidle journalistikk på en engasjerende måte?

Vi har laget et lite eksperiment for å finne ut av dette. I to dager har ett lag med lærere og ett lag med komikere hatt tilgang til et møterom i Aftenposten med alle fasiliteter og midler til å løse og publisere en sak om overvåking - i det formatet de mener er mest effektivt.

Dette er lærernes bidrag.


  • Er komikernes bidrag bedre? Sjekk komikernes bidrag her.

Nesten overalt hvor vi ferdes legger vi igjen digitale spor: Når vi sender sms, bruker e-post, surfer på nettet, eller stiger om bord i et fly på vei til en etterlengtet sommerferie. Overvåkingen skjer i det skjulte, og er blitt en del av hverdagen vår.

De siste 20 årene har politiet fått utvidede rettigheter til å overvåke stadig mer. Det har skjedd store lovendringer, men likevel har de kritiske stemmene nærmest uteblitt i den offentlige debatten.

Internetts skyggesider

Ungdom bruker mye av tiden sin på internett og sosiale medier. Problemet er at de elektroniske mediene har betydelige skyggesider. De kan bli brukt for å kartlegge og overvåke oss på en mye mer omfattende måte enn før. Du trenger ikke å ha gjort noe galt. Har du kanskje tenkt:

Det kan du ikke lenger vite. Overvåkning skjer uten at du er klar over det.

Det kan du ikke lenger være trygg på. I juni 2016, for bare ett år siden, ble det innført en helt ny overvåkingsmetode: Politiet skal kunne hacke seg inn på datamaskiner, telefoner og nettbrett for å kunne lese alt som blir gjort og skrevet.

Forutsetningen er at politiet mistenker at du har gjort noe som har en strafferamme på minst ti år, eller mistenker noen andre opplistede tilfeller av kriminalitet der strafferammen er under ti år.

Selv om du ikke legger merke til det, er overvåking en alvorlig inngripen i privatlivet. I den europeiske menneskerettskonvensjonen står det: «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse». Personvernet er et av de mest grunnleggende prinsippene i rettsstaten.

Tenk deg: Du er så sint på en medelev at du kjenner det skjelver i hele kroppen. For å få utløp for sinnet ditt skriver du en facebook-melding til en venn der du forteller hva du skal gjøre med han som sviktet deg. Tenk deg at politiet kan lese hele den private meldingen – uten at du er klar over det.

Ja, det er bred enighet om at overvåking er viktig. Tanken er god, alle ønsker at vi skal ha et fredelig land. Men er det nødvendigvis slik at stadig mer overvåking vil føre til at vi får et tryggere samfunn? Vil ikke de kriminelle likevel finne sine egne veier?

Foto: Dominic Lipinski / TT / NTB scanpix

Mer terror gir mer overvåking

Når de kriminelle finner nye metoder, får politiet utvidede rettigheter til å overvåke mer. Terrortrusselen har fått våre folkevalgte til å vedta lover som krenker vårt personvern, vår ytringsfrihet og vår rettssikkerhet. Frykten for å bli utsatt for terror gjør at få reagerer på tiltakene. Men bør vi egentlig kjenne oss trygge når vi gir avkall på stadig mer av vår frihet?

Dagens politiske situasjon i Norge føles trygg og oversiktlig. Men vil de lovene vi har i dag føles like trygge i et annet politisk klima? Så lenge vi stoler på myndighetene er det greit, men hva om 10 år? Før var for eksempel radikalisering noe som ble knyttet til ungdommer på venstresiden i politikken. Nå er det knyttet til islam. Vi kan ikke vite hvordan fiendebildet vil se ut i fremtiden.

Han ble overvåket

Overvåking er ikke noe nytt fenomen. Men måten man kan overvåke deg og meg har endret seg radikalt.

Erik Nord, som var sekretær på Stortinget i 1960-årene, ble veldig overrasket da han mange år senere fikk innsyn i mappen si hos politiet. Han var blitt overvåket av norske myndigheter i 20 år uten at de fant noe interessant. Nord ble avlyttet på telefon og skygget av agenter frem og tilbake fra jobben. Ved å lese disse rapportene kan hvem som helst få grøsninger.

Ved å lese rapporten om overvåkingen av Erik Nord kan man forestille seg hvordan det føles å være overvåket. Foto: Faksimile: Dan P. Neegaard

Opplysningene om Erik Nord kom frem i den såkalte «Lund-rapporten», etter høyesterettsdommer Ketil Lund, som fikk i oppdrag å lede en kommisjon som skulle granske påstandene om ulovlig overvåking av norske borgere -spesielt politikere og politisk interesse mennesker på venstresiden.

Foto: Julieta Cervantes / TT / NTB scanpix

Den britiske forfatteren George Orwell skrev allerede i 1948 boken «1984».

I boken beskriver Orwell et samfunn der mennesker blir overvåket døgnet rundt av «Big Brother». Boka til Orwell var ren fiksjon. Er det likevel slik samfunnet vårt er i ferd med å bli?

Vi har muligheten til å påvirke i hvilken grad myndighetene skal kunne ha kontroll over vårt privatliv. Det viktigste er at vi er bevisste, og at vi sier ifra når det har gått for langt. Vi vil ikke at Orwells fiksjon skal bli til virkelighet.

Les mer om

  1. Overvåking
  2. Big Brother
  3. Personvern
  4. Terror