Globalt gir ved— og kullfyring og bruk av dieselgeneratorer høyest dødelighet av alle utslipp til luft. Utslipp fra landbruket er på annen plass, og forårsaker en femtedel av dødsfallene.

Flere dør av luften enn av hiv/aids og malaria

Hvert minutt dør seks mennesker av sykdom forårsaket av luftforurensning. Det utgjør mer enn tre millioner mennesker årlig, eller mer enn de samlede dødsfall som følge av hiv/aids og malaria.

Hvis det ikke blir tatt nye skritt for å redusere utslippene, vil dødelighet som følge av luftforurensning bli doblet innen 2050. Spesielt vil dødeligheten øke mye i urbane områder, og mest i asiatiske megabyer, som Beijing. Det viser en ny studie publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature, som har sett på hvordan utslipp til luft medfører spredning av helseskadelige partikler.

Oslos beboere er spesielt rammet av svevestøv om vinteren.
NTB SCANPIX/Gorm Kallestad

Oppsiktsvekkende om landbruket

Mest oppsiktsvekkende er studiens tall for dødsfall knyttet til utslipp fra landbruket. Først og fremst gjelder dette spredning av naturgjødsel fra storfe, kylling og svin, men kunstgjødsel bidrar også. Landbruket er den største utslippskilden til luft både i Europa, Russland, det østlige USA og Japan. Ingen andre typer utslipp gir flere dødsfall i disse områdene – heller ikke utslipp fra industri eller landbasert transport.

Slik kan man si at gris og andre husdyr som produserer naturgjødsel, i siste instans er ansvarlig for luftforurensning og død.

Landbruket står også for betydelige klimautslipp. Her kan du lese om metangassutslipp:

I mange europeiske land utgjør utslipp fra landbruket 40 prosent eller mer av bidraget til de helsefarlige partikkelkonsentrasjonene som medfører sykdom og død, og i Storbritannia har landbruket ansvaret for halvparten av dødsfallene grunnet luftforurensning.

Gjødselbruken har skylden

Forklaringen er at i Vesten drives det mange steder høyintensivt, industrielt landbruk, med stort forbruk av gjødsel.

– Utslipp av ammoniakk fra bruk av naturgjødsel er en vesentlig bidragsyter til høye konsentrasjoner av svevestøv i luft. Ammoniakkgassen kan reagere med andre gasser og danne partikler som i høye konsentrasjoner bidrar til helseproblemer og redusert levetid, sier forskningsdirektør Kjetil Tørseth ved NILU (Norsk institutt for luftforskning).

Når vi puster, får vi disse ørsmå partiklene dypt ned i lungene, noe som kan forårsake en rekke dødelige sykdommer, som hjerteinfarkt, slag, lungekreft og luftveissykdommer.

Landbruk dreper folk i London

Disse partiklene kan transporteres over store avstander, noe som er forklaringen på at konsentrasjonen av dem kan være høy i storbyer der det ikke drives landbruk.

Bildet er tatt 10. april i år. I London er landbruket den største årsak til dødsfall som følge av luftforurensning.
NTB SCANPIX/Alastair Grant

– Landbruket er den største årsak til dødsfall som følge av luftforurensning i London, sier professor Jos Lelieveld til avisen The Guardian. Han arbeider ved Max Planck-instituttet for kjemi i Tyskland, og ledet arbeidet med studien, som er det første forskningsarbeidet som gir et anslag over hvor mange dødsfall hver enkelt utslippskilde forårsaker.Ved hjelp av en datamodell av den globale atmosfæren har man anslått effekten av luftforurensning i ulike befolkningsgrupper.

Forskerne har sett på utslipp fra syv forskjellige kilder, her rangert etter hvor stor andel av dødsfallene de står for globalt:

  • Boligoppvarming og matlaging ved bruk av ved, kull og dieselgeneratorer.
  • Landbruk
  • Fossile kraftverk
  • Industri
  • Brenning av biomasse (for eksempel ved avskoging)
  • Landbasert trafikk
  • Naturlige utslipp (hovedsakelig ørkenstøv) I sin studie har forskerne fulgt WHOs retningslinjer, som regner alle partikler som like giftige. Det finnes imidlertid indikasjoner på at karbonholdige partikler fra for eksempel kullforbrenning er mer giftige enn andre, noe som i så fall øker andelen dødsfall knyttet til slik energibruk.

Forskerne har sett på hvordan luftforurensning fører til dødsfall som følge av KOLS, lungekreft, akutt nedre luftveissykdom, kransarteriesykdom (som hjerteinfarkt) og karsykdom i hjernen (som slag):

  • Av de 3,3 millioner dødsfall som anslås som en følge av luftforurensning, utgjør karsykdom i hjernen 1,3 millioner, deretter følger kransarteriesykdom, KOLS, akutt nedre luftveissykdom og lungekreft.
  • Forskerne har i denne studien ikke sett på innendørs luftforurensning forårsaket av fast brennstoff, som vedbål for matlaging, men denne kilden anslås å føre til 3,5 millioner dødsfall pr. år.
  • Dette betyr at det samlede antall dødsfall som følge av luftforurensning utendørs og innendørs er nærmere syv millioner årlig.

Kina er versting-landet

I Hong Kong og andre store byer i Asia medfører luftforurensning et stort antall dødsfall.
NTB SCANPIX/Anat Givon

Kina er det land i verden som har det desidert høyeste antall dødsfall grunnet luftforurensning – hele 1,3 million. Luftforurensning er en av de viktigste dødsårsakene i dette landet og utgjør en større andel av dødsfallene enn trafikkulykker og hiv/aids. Sydøst-Asia er også hardt rammet av luftforurensning, og India har 650.000 slike dødsfall i året. Kina har erklært krig mot smogen. Les om det her:

Ved— og kullfyring, samt bruk av små dieselgeneratorer til oppvarming og matlaging er altså globalt den viktigste kilden til dødsfall som følge av luftforurensning, og utgjør en tredjedel av alle slike dødsfall. Andelen er spesielt høy i Asia, og halvparten av dødsfallene fra luftforurensning i India stammer fra denne kilden. I de fleste vestlige land utgjør denne kilden ikke mer enn fem til ti prosent.

Landbruket kommer på annen plass, deretter følger kraftforsyning fra fossile kraftverk, som er en viktig kilde til dødelig luftforurensning i USA og Russland.

Industri og transport store syndere i Vesten

Mens industri bare står for syv prosent av dødsfallene globalt, utgjør de det dobbelte i den vestlige verden. Landbasert trafikk utgjør globalt bare fem prosent av dødsfallene, men denne kilden utgjør en femtedel av dødsfallene i Tyskland, Storbritannia og USA.

Heller ikke forbrenning av biomasse (for eksempel ved) står for noen stor andel av dødsfallene globalt, men i deler av Canada, Sibir, Afrika og Sør-Amerika er det den viktigste kilden til luftforurensning.

Havene våre forurenses også. Her kan du lese om hva som må gjøres for å unngå det:

Landbasert transport står for bare fem prosent av dødsfallene globalt, men i Tyskland, Storbritannia og USA utgjør utslipp fra slik trafikk en femtedel av alle dødsfall som skyldes luftforurensning.

Naturlige utslipp, som ørkenstøv, slår ut lite globalt, men forårsaker en stor andel av dødsfallene i Nord-Afrika, Midtøsten og Sentral-Asia.

— Nye tiltak nødvendige

Forskerne bak studien er bekymret for utviklingen når det gjelder luftforurensning, og anbefaler at folkehelsemyndigheter iverksetter nye tiltak for å bedre luftkvaliteten, spesielt i Sør- og Øst-Asia. Dette er nødvendig for å forhindre en kraftig økning i årene fremover av dødsfall som skyldes utslipp til luft.

Norge har høyere utslipp enn tillatt

Det norske utslippet av ammoniakk var i fjor på nesten 27.000 tonn. Det er 16 prosent høyere enn det vi har forpliktet oss til gjennom Gøteborgprotokollen (se fakta).

Ammoniakk medvirker til å skape de helseskadelige partiklene som gjør at luftforurensning kan være dødelig, og landbruket står for 92 prosent av ammoniakkutslippene i Norge, ifølge SSB.

Ammoniakkutslipp fra landbruket er i hovedsak knyttet til husdyrgjødsel, det vil si den urinen husdyrene skiller ut. Men også bruken av kunstgjødsel bidrar til ammoniakkutslipp. Ammoniakk dannes når husdyrgjødsel og annet nitrogenholdig materiale brytes ned og det er mangel på oksygen.

Spredning av møkk fra husdyr er med på å skape partikler som vi får ned i lungene og blir syke av. I Norge slippes det ut mer enn grensene vi har forpliktet oss til å overholde.
Herskedal, Kjell

Mens de norske ammoniakkutslippene økte med nesten 15 prosent fra 1990 til 2008, har de siden vist en reduksjon på fire prosent. Dette skyldes dels at vi har fått færre husdyr, dels tilsetning av vann i gjødselen og bedre spredningsmetoder for husdyrgjødsel.

Slipp husdyrene på beite og la dem gjødsle jorden direkte

Seniorrådgiver Jon Magnar Haugen i Landbruksdirektoratet opplyser at man har regler for lagring og spredning av gjødsel, og at det finnes støtteordninger for miljøvennlig gjødselspredning der gjødselen føres direkte ned på bakken og til planterøttene.

— En god løsning er også å slippe husdyr på beite slik at urin går rett i jorden, sier han.

- Hvilke nye tiltak setter Norge i verk for å oppfylle sine forpliktelser i Göteborg-protokollen?

— Det er ikke besluttet noen nye virkemidler. Men i jordbruksoppgjøret 2015 gis det et signal til fylkesmennene om at midler som er frigjort ved kutt i støtten til enkelte miljøtiltak, skal brukes til å styrke tiltak for å redusere utslipp til luft, sier Haugen.