Norge

Domstol fastslår: Ottar Haagensen (66) er ikke sønn av sin far

Ottar Haagensen kjemper for å få en rettslig erklæring på hvem som er hans far. - Drivkraften er behovet for å få konstatert mitt opphav, sier han. Men loven er ikke på 66-åringens side.

En DNA-test bekrefter hvem som er Ottar Haagensens far. Likevel har han tapt to rettsrunder i forsøk på å få fastslått farskapet.

  • Arnfinn Mauren

Det er en unik og meget spesiell sak: 66-åringen har gått til sak mot sine halvsøsken for å få en rettslig kjennelse på at deres far – som døde i fjor, 85 år gammel – også er Haagensens far. Men både tingretten og nå Frostating lagmannsrett har avvist at han er sønn av sin far - i juridisk sammenheng.

– Jeg er litt bitter på systemet, men jeg har ikke tenkt å gi meg. Nå håper jeg Høyesterett kan se på det prinsipielle i denne saken. Slik det er nå, gir lovverket urimelige utslag, mener Ottar Haagensen.

Klare biologiske bevis har ikke vært nok

Retten har nemlig avvist farskapet til tross for at de biologiske bevisene er klare. I fjor sommer fikk Haagensen rettslig medhold i at det skulle tas DNA-prøve av en nylig avdød person.

Prøven ble tatt bare noen dager før begravelsen og viste med 99,999 prosent sannsynlighet at mannen var Haagensens far.

– Etter at jeg fikk en funksjonshemmet sønn i 1981, og jeg ble spurt om min familiebakgrunn av professorer og leger på Rikshospitalet, fikk jeg behov for få slått fast mitt biologiske opphav. Da begynte denne reisen, og det har også vært utgangspunktet for at jeg har tatt denne kampen i retten, forteller den tidligere nordsjødykkeren fra Ålesund.

Men slik norsk lov er utformet, har det vist seg vanskelig for Haagensen å få fastslått farskapet i retten. Årsaken ligger 66 år tilbake i tid.

Adopterte kan ikke få endret farskap

Det er en hendelse like etter at Ottar Haagensen ble født som i dag har fått avgjørende juridisk betydning. Rett etter fødselen i 1950, ble han adoptert av morens søster og svoger.

Adopsjonen ble formalisert noen måneder senere. Dette har både tingretten og lagmannsretten lagt avgjørende vekt på når de har vurdert saken – selv om barneloven slår fast at alle barn har rett til å få kunnskap om sitt opphav.

Men det er ett unntak:

Adopterte er utelukket fra adgangen til å få endret juridisk fastsatt farskap, mener både tingretten og lagmannsretten.

Ifølge norsk lov bryter en adopsjon alle familierettslige bånd mellom barnet og de biologiske foreldrene. Det båndet kan bare gjenopprettes ved at adopsjonen oppheves ved dom. Etter dagens syn, skal det svært mye til.

Vokste ikke opp hos adoptivforeldrene

Men i Haagensens tilfelle kompliseres saken av flere forhold, som han mener retten burde ha tatt hensyn til. Både det som skjedde forut for adopsjonen og praktiseringen av den, tilsier etter hans mening at barnelovens unntak ikke bør anvendes i hans sak.

Hans biologiske mor oppga uriktig far ved fødselen. Haagensens biologiske far hadde derfor ingen påvirkning over beslutningen om adopsjon.

I tillegg ble adopsjonen i praksis, men ikke formelt, opphevet et par år senere. Haagensen vokste opp hos sin biologiske mor og hennes ektemann – ikke hos sine adoptivforeldre.

Først 24 år gammel fikk Ottar Haagensen vite av moren hvem som sannsynligvis var faren. Den endelige bekreftelsen fikk han i fjor sommer, etter DNA-testen.

Ottar Haagensen har de siste årene dyrket sine store lidenskap; tegning, maling og andre kunstneriske uttrykk. Dette bildet begynte han å male på like etter begravelsen av sin biologiske far i fjor, hvor han opplevde å være tilskuer til sine halvsøsken stående rundt graven. Foreløpig står bildet halvferdig inntil en vegg.

Mener at søksmålet er motivert av arv

Slektningene har avvist Haagensens søksmål, og ifølge Haagensen har de aldri akseptert Haagensen som deres halvsøsken, på tross av DNA-prøven.

– Haagensens søksmål synes å være motivert av adgangen til å bli arveberettiget etter avdød biologisk far, mener slektningene.

Hverken de eller deres advokat Hallgrim Fagervold ønsker å gi noen kommentar til saken, ut over de synspunktene som fremgår av kjennelsen og dommen i Frostating lagmannsrett.

– Han er arveberettiget etter sine adoptivforeldre og har følgelig ingen beskyttelsesverdig interesse i også å kreve arv fra avdøde, hevdet slektningene overfor retten og har fått medhold i dette.

Haagensen aviser imidlertid at saken i hovedsak dreier seg om arv, selv om søksmålet også inneholder et krav om arv- og odelsrett etter faren – som eide store eiendommer og var en velholden gårdbruker i en kommune utenfor Ålesund.

– Jeg la til dette kravet først etter at jeg ikke nådde frem. Hadde farskapet blitt erkjent, ville jeg vært tilfreds med det, sier Haagensen.

Jusprofessor: - Kunne knapt ha forestilt seg en slik sak

Spørsmålet nå, er om Høyesterett vil kunne gjøre en annen vurdering enn de to første rettsinstansene, basert på dagens lovgivning. Jusprofessor Karl Harald Søvig ved Universitetet i Bergen, og spesialist på helse- og sosialrett, sier at de to rettsavgjørelsene i denne saken er i tråd med etablert norsk rettspraksis.

Professor Karl Harald Søvig ved Universitetet i Bergen.

– Men denne saken er atypisk. Den er så spesiell at man knapt kunne ha hatt fantasi til å forestille seg en slik sak når man sitter og utarbeider lover på et kontor.

– Men er det mulig at Høyesterett kan se på saken med et mer overordnet blikk?

– Ja, de kan vurdere at hendelsene har krenket sønnens rett til familieliv på en slik måte at den formelle adopsjonen må oppheves og farskapet fastsettes, sier Søvig, som ledet lovutvalget som i 2014 kom med forslag til ny adopsjonslov.

En sak som etter hans mening kan gi en viss veiledning, er en klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) mot Romania. Saken ble avgjort i fjor.

– Her hadde rumenske myndigheter omgjort en adopsjon fra 30 år tilbake, som førte til at klager mistet sin arverett. Domstolen konstaterte krenkelse og fremhevet klagers behov for stabilitet og mulighet for å kunne innrette seg etter etablerte rettsforhold.

Les mer om

  1. Høyesterett
  2. Arv
  3. DNA