Norge

Kripos-ekspert: – Hvis alle gjorde som helsesøster Solveig Ude, ville mer vold mot barn vært avdekket

Kripos-ekspert Kåre Svang mener helsesøstre kan oppdage mye mer vold mot barn enn de gjør i dag.

Kåre Svang er etterforskningsleder hos Kripos. Han oppfordrer helsesøstrene til å være mer årvåkne og tydelige i sitt møte med barn og foreldre. Foto: Tom Kolstad

  • Lene Skogstrøm
    Journalist

A-magasinet skrev fredag om helsesøster Solveig Ude som oppdaget noen blåmerker på brystet til seks uker gamle Jakob under spedbarnskontrollen. Ude sørget for at babyen ble undersøkt på sykehuset. Der ble det avdekket 19 ribbensbrudd etter grov vold.

Den nylig pensjonerte helsesøsteren mener foreldre må tåle å bli mistenkeliggjort:

Solveig Ude er opptatt av at helseøstre må si fra og handle ved mistanke om at barn er utsatt for vold - og tørre å ta feil. Foto: Tor Stenersen

– Jeg har sendt tre barn til Ahus med mistenkelige blåmerker de siste to årene. To av dem viste seg ikke å skyldes mishandling, men andre medisinske årsaker. Men da sier jeg til meg selv: Tenk så flott at du tok feil!

  • Les historien: Hva skjedde med Jakob?

Kripos-ekspert: – Helsesøstrene må bli mer årvåkne

Av ialt 299 meldinger kom det bare 16 bekymringsmeldinger om fysisk vold blant barn under to år fra helsesøstre til barnevernet i fjor.

For alle typer bekymringsmeldinger til barnevernet om omsorgssvikt og vold, ligger helsesøstre på tiende plass.

– Hvis alle gjorde som Solveig Ude, er det grunn til å tro at flere tilfeller av vold mot barn ville blitt oppdaget og avverget på et tidligere tidspunkt, sier Kåre Svang.

I 15 år har politioverbetjenten og etterforskningslederen ved Kripos etterforsket grov vold og drap på små barn. Han påpeker at utenom foreldrene er helsesøstrene ofte de eneste som ser spedbarna nakne etter at de har forlatt fødeavdelingen.

Svang mener helsesøstre må notere ned det de ser, hører og tenker i sin kontakt med barna.

I fjor vår fikk politiet ordre av riksadvokaten om å melde fra til Kripos om grov vold mot småbarn. Dermed kan Svang og andre eksperter oftere reise ut og bistå lokalt politi med å gjennomføre en tilnærmet drapetterforskning. Foto: Kolstad, Tom

– Helsesøstrene er blant de første som avhøres når et spedbarn er utsatt for grov vold. I mange saker kan de bli helt avgjørende vitner når politiet etterforsker grov vold mot små barn, påpeker han.

Helsesøster-leder: Vi ønsker å bli bedre

Kristin Sofie Waldum-Grevbo, leder i Landsgruppen av helsesøstre i Norsk Sykepleierforbund, understreker at barn er særlig utsatt for vold den første tiden, og at konsekvensene av vold i den perioden er fatale.

– Hvorfor er det så få helsesøstre som melder om mistanke om fysisk vold til barnevernet?

En del helsesøstre har opplevd mange henlagte saker på grunn av kravet til bevis. Det kan føre til at noen vegrer seg mot å melde bekymring ved vag mistanke, fordi man da risikerer å miste muligheten for å følge familien og barnet videre hvis tilliten er brutt, sier Waldum-Grevbo.

– Solveig Ude blir absolutt lyttet til blant helsesøstre når hun reiser rundt i landet og forteller om sine erfaringer, sier Kristin Sofie Waldum-Grevbo, leder i Landsgruppen av helsesøstre i NSF. Foto: Camilla Moe Røisland

– Likevel bør det nevnes at helsesøstre ofte har hatt en aktiv rolle i forhold til meldinger som kommer fra andre instanser, som skole og familien selv. Men dette er noe vi ønsker å bli bedre på, sier hun.

Helsesøsteren mener temaet må settes på agendaen i utdanningen og andre faglige sammenhenger.

– Det gjøres i økende grad, blant annet på vår siste helsesøsterkongress med 700 deltakere.

– Oppfølgingen av spedbarn er under press

Kristin Sofie Waldum-Grevbo forteller at oppfølgingen av spedbarn er under press.

– Ifølge retningslinjene skal både jordmor og helsesøster på hjemmebesøk til familien den første tiden. Tilsyn fra Helsetilsynet viser at retningslinjene for barselomsorgen ikke følges opp. Det er alvorlig, sier hun.

Under disse besøkene skal også avdekking av mulig vold og omsorgssvikt være et tema - akkurat som det skal være på svangerskapskontroller, der helsepersonell oppfordres til å ta opp vold i nære relasjoner.

Får ikke melding i tide om at barna er født

Etter fødsel skal jordmor tilby hjemmebesøk en til to dager etter at familien har kommet hjem. I tillegg tskal helsesøster på hjemmebesøk syv til ti dager etter hjemkomsten.

– Men for å gjøre dette, må vi vite at barnet er født, sier Waldum-Grevbo, og forteller at dét ikke er noen selvfølge:

– I et tilsyn ved Sørlandet sykehus fra 2015 kom det blant annet frem at det kunne gå opp til 16 dager fra mor og barn er utskrevet, til riktig instans i kommunen har fått melding.

Dette på grunn av treg postgang - elektronisk fødselsmelding er ikke innført, opplyser hun.

Barneombud Anne Lindboe synes det tar altfor lang tid å få gjennomført tiltak i helsevesenet for å avdekke og behandle barn som er utsatt for vold. Foto: Tor Stenersen

Barneombudet: – Mange fine ord, lite handling

Barneombud Anne Lindboe mener det snakkes mye, men skjer lite i helsevesenet når det gjelder å forebygge og avdekke vold mot barn.

Hun mener Regjeringen og myndighetene er gode på å beskrive problemene med ord.

– Men så lenge man ikke vil er villig til å øremerke og sette av midler, skjer det ingenting. Man er nødt til erkjenne at det koster penger å ruste opp helsevesenet for å klare disse oppgavene, sier Lindboe.

Dette er barneombudets liste over hva som bør gjøres:

  • På svangerskapskontroll: Jordmødrene skal spørre om kvinnene blir utsatt for vold. De bør også spørre om barn, for eksempel om søsken utsettes for vold.
  • Barsel på sykehuset: Alle foreldre må få informasjon om risikoen ved å riste barnet sitt eller utsette det for annen vold.
  • Helsestasjon: Her trengs økt kompetanse og økte ressurser.
    Alle nyfødte barn må få hjemmebesøk. Dette er svært viktig for å finne barn i risikosonen.
  • Helsesøster bør snakke om vold med nybakte foreldre. Hva gjør de hvis de blir sinte på barnet?

Les mer om

  1. Baby
  2. Vold
  3. Overgrep
  4. Barn og unge

Relevante artikler

  1. NORGE

    Bør det fortsatt være frivillig å gå på helsestasjonen med minsten - eller tvunget fremmøte på kontroller?

  2. NORGE

    – Jeg er rystet og sjokkert over at ingen ble dømt for vold i denne saken

  3. A-MAGASINET

    Hun oppdaget blåmerker på spedbarnet Jakob. Så gjorde hun det få andre helsesøstre gjør.

  4. NORGE

    Brudd på hodeskallen og brudd. For første gang er alvorlige voldssaker mot små barn gjennomgått systematisk.

  5. NORGE

    Nyhetsanalyse: Foreldrene tjente på politiets somling

  6. NORGE

    Barneombudet: – Hvis vi ikke tar alle saker alvorlig, kan vi risikere å sende et barn inn i en dødelig situasjon