Norge

Flår deg selv om de feiler

Her er de «grådigste» fondene.

Selv om aksjefondene dine kjøres rett i grøfta, sitter de fleste forvalterne igjen med kjempehonorarer. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX

  • Sveinung W. Jensen

Av forvalterne som styrer de 20 mest populære aksjefondene i Norge, er Skagen Fondene alene om å ta betalt etter prestasjon.

— Hadde konkurrentene brukt vår modell, ville de blitt mye billigere, sier Skagen-sjef Harald Espedal.

Aftenposten har sjekket kostnadene hos forvalterne av de såkalte folkefondene. I vårt eksempel kommer Skagen bedre enn ut enn hovedkonkurrentene Odin Forvaltning og DnB NOR Markets.

Men det er ingen automatikk i at variable forvaltningshonorarer er billigere for kunden enn faste.

En ting er likevel sikkert: Forskjellene er store. Det lønner seg derfor å sjekke nøye hva du betaler for kjøp, forvaltning og innløsning før du bestemmer deg for hvilket fond du skal plassere pengene dine i.


Hvordan går det med ditt fond? Sjekk våre oppdaterte fondslister her.

Odin dyrest

Investerer du 200.000 kroner i et Odin-fond som har nullavkastning gjennom hele året og selger andelene igjen etter nøyaktig ett år, stikker forvalteren likevel av med 10.659 kroner.

Plasserte du samme pengebeløp i de tre Skagen-fondene i begynnelsen av 2007 og solgte ved slutten av året, slapp du unna med kostnader på henholdsvis 3892, 6176 og 6474 kroner.

Sistnevnte beløp tilhører Skagen Kon-Tiki, som i fjor var klart best av folkefondene med en avkastning på 22,5 prosent.

Les også:

Les også

DnB NOR-fond spiser halve gevinsten

Må over 12 prosent

Hos Odin må forvalterne oppnå en avkastning på over 5,5 prosent det ene året for at du i det hele tatt skal gå i balanse. Og skal du slå risikofri banksparing (for tiden 6,5 prosent) med Odins aksjefond, trenger du avkastning på over 12 prosent.

Det har ingen Odins fond det siste året vært i nærheten av å klare.

– Vår prismodell er vel nokså lik den de andre store forvalterne har, sier toppsjefen i Odin Forvaltning, Leif Ola Rød.

Når du kjøper fondsandeler tar Rød og hans forvalterkorps 3 prosent av beløpet du investerer i et tegningsgebyr. Gjennom året må du i tillegg betale 2 prosent i forvaltningshonorar.

Og når du så skal selge dine andeler, kreves du for ytterligere 0,5 prosent i såkalt innløsningskostnad.

Odin – som med sin markedsandel på 21,6 prosent er Norges tredje største aksjefondsforvalter i privatmarkedet – belastet i fjor sine kunder med over 780 millioner kroner i forvaltningskostnader.

I tillegg kommer tegnings— og innløsingskostnader på 168 millioner kroner.

Rød i rødt

Kostnadene står i grell kontrast til kundenes avkastning i 2007:Hele åtte av Odins 11 aksjefond gikk i minus.

– Det vil være litt misvisende å bruke ett års tidshorisont når du sammenligner kostnader og avkastning. Vi anbefaler minst fem års tidshorisont på fondssparing, sier Rød.

Han har et poeng. For ser du på utviklingen i Odins aksjefond siden starten, kan fem av 11 fond skilte med en årlig avkastning på over 20 prosent.

Da er også forvaltningskostnadene tatt med.

Noe billigere

Norges nest største aksjefondsforvalter – DnB NOR Kapitalforvaltning – opererer med samme prisstruktur som Odin.

Men kostnadene er jevnt over lavere: Tegningsgebyret er 2,5 prosent, forvaltningshonoraret varierer mellom 1,8 og 2 prosent og innløsningskostnaden 0,2 prosent.

I Aftenpostens investeringseksempel kommer DnB NOR-fondene gunstigere ut kostnadsmessig enn Odins fond, som i flere tilfeller er nesten 2000 kroner dyrere på årsbasis.

Prisvinneren

Ingen passer på flere private aksjefondskroner i Norge enn Skagen Fondene. Og ingen av de norske folkefondsforvalterne kan heller matche den stavangerbaserte selskapet på pris.

Skagen har lavere tegningskostnader enn de andre og ingen innløsningsgebyrer.

Investerer du 200.000 kroner i Skagen Vekst og Skagen Global og selger igjen etter ett år, slipper du unna med 3400 kroner i faste kostnader pluss et beløp som varierer med fondenes avkastning.

I Skagen Vekst tar forvalteren 10 prosent av all avkastning over 6 prosent.

Det variable forvaltningshonoraret i Skagen Global er knyttet opp mot investeringsbanken Morgan Stanleys verdensindeks (MSCI World). 10 prosent av meravkastningen i forhold til indeksen havner i lommene til forvalterne.

Skagen KonTiki er knyttet opp mot indeksen MSCI EmergingMarkets på sammemåte. Her løpet det i tillegg et fast forvaltningshonorar på 2,5 prosent.

Maksgrensen for hva Skagen kan ta i samlet årlig honorar i dette fondet er imidlertid 4 prosent.

Les også:

Les også

Rømmer fra fond til bank

Slipper salgsprovisjon

Skagen har kjørt sin modell med honorar etter prestasjon siden starten i 1993.

– Grunntanken er at det meste av vår inntjening skal komme fra å levere meravkastning til kundene, sier Espedal.

Skagen-analytiker, Harald Haukås, supplerer:

– Vi slipper å lønne selgere. Hos de andre forvalterne skal banker gjerne ha salgsprovisjoner. Men kundene har likevel betalt nok i honorarer og gebyrer de siste årene til å gjøre Skagen-eierne søkkrike.

Mens nesten alle de største aksjefondsforvalterne i det norske privatmarkedet kontrolleres av banker og forsikringsselskaper, er Skagen på private hender. Aksjene er fordelt mellom Espedal, to andre nøkkelmedarbeidere og tre gründere.

Rike på kundene

Finansbladet Kapital anslo i fjor sommer at de tre Skagen-gründerne Kristoffer Stensrud, Åge Westbø og Tor Dagfinn Veen samlet var gode for 5 milliarder kroner.

Men det drypper på de som jobber der også.

To år på rad har over 100 ansatte fått utbetalt 1 million kroner i bonus.

– Honorarene våre er blitt høye de siste årene. Men det reflekterer de ekstreme resultatene fondene våre har hatt, sier Espedal.

At forvaltere med provisjon gir kundene bedre avkastning enn de som ikke har det, vil ikke Kredittilsynet være med på.

– Det er jo et argument som kan tenkes brukt, menmotargumentet er at forvalteren skal yte maksimalt for kundene uansett innenfor de rammene som er gitt for fondet. Vi ønsker ikke at fondets investeringer skal påvirkes av forvalters resultatmål, sier avdelingsdirektør Eirik Bunæs.

Skeptisk tilsyn

Kredittilsynet har åpnet for en viss grad av variabel provisjon – såkalt symmetrisk forvaltningsgodtgjørelse.

Det innebærer at forvalterens honorar kan variere – så lenge det endrer seg likt i begge retninger i forhold til en referanseindeks.

Nedsiden for forvalteren når fondet presterer svakere enn sin referanseindeks skal være like stor som oppsiden hvis fondet slår referanseindeksen.

Kredittilsynet er dessuten opptatt av at fondenes kostnadsprofil skal være lett forståelig for kundene.

– Vårt hovedanliggende er at småinvestorer ikke skal komme i noen utilsiktet interessekonflikt med forvalterselskapet, sier Bunæs.

Sparer du i fond? Del dine erfaringer med andre lesere i kommentarfeltet til høyre.

Les flere artikler på Aftenposten.no.

Sjekk skattelistene her.

  1. Les også

    Rømmer fra fond til bank

  2. Les også

    DnB NOR-fond spiser halve gevinsten

Avdelingsdirektør Eirik Bunæs i Kredittilsynet frykter blant annet at variable forvaltningshonorarer kan bli for vanskelig å forstå for kundene. Foto: JON HAUGE

Kundene har fått solid avkastning på sparepengene i Skagen fond. Men det har dryppet solid på eierne av forvaltningsselskapet også. Blant dem som har tjent seg søkkrike er sjefen selv, Harald Espedal. Foto: MAGNUS KNUTSEN BJØRKE

TRYKK FOR STØRRE BILDE

Flere artikler

  1. ØKONOMI
    Publisert:

    Hun har satset på grønne aksjefond og tjent godt. Her er fasiten for gode og dårlige fond.

  2. ØKONOMI
    Publisert:

    Kundene betaler for at fondene skal gi dem ekstra avkastning. Men svært mange aksjefond gjør det dårligere enn børsen.

  3. ØKONOMI
    Publisert:

    Aksjemarkedet var dårlig i fjor. «Smarte» aksjefond gjorde vondt verre for kundene.

  4. ØKONOMI
    Publisert:

    KLP: Fondskundene søler bort 1,6 mrd. hvert år

  5. ØKONOMI
    Publisert:

    DNB skal skaffe fondskundene ekstra avkastning. Det har gått sånn passe.

  6. ØKONOMI
    Publisert:

    Sparerne betaler dyrt for å tjene mer. Men flertallet av de smarte aksjefondene leverte ikke i fjor.