Krisetiltak
Sverige
Statsminister Fredrik Reinfeldt la 5. desember frem en krisepakke på 7,3 milliarder norske kroner for 2009. 2,9 milliarder går til ulike arbeidsmarkedstiltak og omtrent samme sum til skattefradrag for bruk av håndverkertjenester ved oppussing av egen bolig.
Den svenske regjeringen har som den norske også lansert tiltak for å bedre pengestrømmen, blant annet gjennom en statsgarantiordning på 1500 milliarder svenske kroner. Bilindustrien har fått en krisepakke på 25 milliarder kroner, hovedsakelig til lånegarantier. Den svenske styringsrenten er redusert fra 5,5 til 2 prosent siden oktober.
Storbritannia
Den britiske regjeringen har midlertidig satt ned momsen fra 17,5 til 15 prosent. Det koster staten ca. 130 milliarder kroner.
Gordon Browns redningspakke for finanssektoren er på over 5000 milliarder kroner og inkluderer overtagelse av de tre største bankene, utstedelse av nye bankgarantier og at staten bytter sikre mot usikre lån som i Norge. Den engelske sentralbanken har siden oktober redusert styringsrenten fra 5 til 1,5 prosent.
Tyskland
Angela Merkels koalisjonsregjering ble i forrige uke enige om en toårig tiltakspakke med ramme på ca. 470 milliarder kroner. Innad i koalisjonen er man fortsatt uenige på noen punkter. Sosialdemokratene motsetter seg blant annet skattekutt for høytlønte. Detaljene i krisepakken er ventet denne uken og vil trolig inneholde store offentlige investeringer i transport, energi og utdannelse. Dette kommer i tillegg til en tidligere pakke på ca. 110 milliarder kroner.
Også i Tyskland har tiltak for å bedre pengestrømmen mellom banker og bedrifter vært første prioritet. Regjeringen har blant annet utstedt 3700 milliarder kroner i statsgarantier til landets finansinstitusjoner og satt av 750 milliarder kroner til å overta problemlån fra bankene. Denne uken er det ventet at Merkel vil legge frem kredittgarantier for tyske bedrifter på ytterligere 900 milliarder kroner.
EU
EUs ledere ble 11. desember enige om en krisepakke for EU på 1800 milliarder kroner. EU sentralt skal bære 15 prosent av kostnadene, medlemslandene 85 prosent. Pakken skal samordnes av EU, men krever bifall fra og gjennomføring i hvert enkelt land. Tyskland er det EU-landet som har kommet lengst i å konkretisere og lansere omfattende tiltak. EUs pakke inneholder en rekke miljøtiltak.
Den europeiske investeringsbanken og den europeiske sentralbanken (ESB) har lansert et titall ordninger som skal sikre bedrifter og kommuner bedre finansiering. ESB har siden oktober senket styringsrenten fra 5,25 til 2,50 prosent.
USA
5600 milliarder kroner skal være størrelsen på den påtroppende presidenten Barack Obamas toårige krisepakke. Pakken er tidligst klar 13. februar. Ca. seksti prosent av pakken vil knytte seg til offentlige investeringer i energi, helse, utdanning og infrastruktur. Miljøtiltak er en sentral del av krisepakken, og i en tale 8. januar lovet Obama å bruke krisepakken til å doble andelen fornybar energi på tre år. Obama vil bruke ca. 2200 milliarder på å gi hver arbeidende familie 7000 kroner i skattelette.
Amerikanske myndigheters redningsplan for finanssektoren er på over 5000 milliarder kroner og har blant annet gått til direkte innskudd i de ni største bankene og til store lån til General Motors og Chrysler. Styringsrenten i USA er nå 0,25 prosent.
