Norge

Togfrelst – jeg glemmer som en gullfisk

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist
nyAD2Q1304_doc6mvs1lhgcyvqc5jweg5-tEDcLSCo9N.jpg

Det kommer utrolig godt med å ha hukommelse som en gullfisk når man er togfrelst i Norge. Jeg har likevel et sterkt ønske om å huske denne turen, fra Oslo til Stockholm.

At det ble tog på meg, mens Magne kjører bil og Knut-Erik (KEM) flyr, er alt annet enn tilfeldig.

  • Dette er min 558. artikkel i Aftenposten som inkluderer ordet "tog".
  • Det er den 398. som inkluderer «NSB».
  • Den 344. som inkluderer «Jernbaneverket».
  • Antall artikler som inkluderer ordet «forsinket» – og handler om jernbane – nærmer seg raskt 200.
    I snart 20 år har jeg pendlet med norsk jernbane, i snart ti har jeg pisket den i Aftenpostens spalter, skrevet side opp og ned om innstillinger, signalfeil, feilvurderinger og togpersonell som ikke har rukket toget.

Les mer om kåringen av #denbestereisen.

Les også

Fly bil eller tog - hva er best Oslo-Stockholm?

Likevel står jeg der på Ås stasjon hver morgen og gleder meg. For jeg elsker å reise med tog. Alt jeg trenger er et sete, og gullfiskhukommelsen som får meg til å glemme at vi ganske snart skal ligge og subbe bak den evig forsinkede melkeruten mellom Ski til Oslo.

Som vi gjorde hjemover fra Oslo S, dagen i forveien. Og dagen før.

Mine gode kolleger, det er ingenting som å reise med tog. Jo lengre, dess bedre.

Når du, KEM, tirsdag morgen skal stresse gjennom avgangshallen på Gardermoen, gang på gang finne frem boardingkort, huske på å vise frem de små plastposene med tannkrem og hårgelé, stå der i sikkherhetskontrollen som en varetektsfange, uten sko, belte eller verdighet, bare for å fortsette å stå i kø og atter kø, før du tvinger deg ned i et flysete, bare for å oppdage at passasjeren foran deg har til hensikt å lene sitt sete så langt tilbake at du under turen puster inn like mye nakkehår som oksygen,

eller når du, Magne, kikker bekymret ut i mørket gjennom bilens frontrute, og lurer på om du tok av tidsnok til Karlstad,

ja da sitter jeg lutter tilfreds i et togsete, med det lange blikket hvilende på landskapet utenfor.

Og kjenner at jeg reiser.

Å forflytte seg i et tog, der man merker at man forlater én geografisk tilværelse og glir inn i en ny, er balsam for et gjennomsnittsmenneske.

Tankene flyr så mye lettere, og lengre, enn inne i et flyskall. Jo da, selve svevet er hovedingrediensen i en flyreise, men tankene rekker ikke å følge med. Det er for mye som skjer i flykabinen, av ingenting, og selv fraværet av hendelser blir stadig avbrutt, av støy.

Selv tankerekker som så vidt har funnet sporet i ovarennet bremses brått og brutalt av skrapende oppkall, fra pursere og piloter, om redningsvester, værmeldinger og taxfreesalg.

Slik andre bilister på veien, som ikke respekterer det gode livet her, kan filleriste selv beskjedne resonnementer.

En lang togreise sender sjelen ut på vandring, som en lang tur langs en strand eller over et vakkert fjell.

Så tidlig på morgenen tirsdag som jeg skal reise er det sikkert stille i togkupeen. Jeg elsker stillhet i togkupeen, elsker stillevogner. Der man sitter med egne tanker og lar det aller lengste sveipene med blikket registrere verden utenfor.

Jeg gleder meg til underveis å bla i Håvard Rems bok "Togreiser", selv om jeg har lest den flere ganger før. Den gir inspirasjon til fremtidige reiser.

Så går det en liten fanden i meg.

Kan KEM komme til å bli forsinket på grunn av tåke? Kan det i "verste fall" bli buss for fly? Jeg vet at han finner seg utmerket til rette med ventetid, så lenge den finner sted i flyplass-lounger. Og hva med Magne? Han kan sikkert dampe i vei på en av sine kjære sigaretter. Men kan det hende at han må snike seg frem på E18, på parklys, i tilsvarende tåke?

Og hva med turbulens? Jeg har timevis med Twin Otter-turer mellom Oslo og Volda bak meg, fly som oppfører seg som forstyrrede trekkfugler når vindkulene tar tak. Det har ikke plaget meg det minste. Men jeg finner det absolutt på sin plass å minne om at en togtur er fri for turbulens.

Her kan du lese hva de andre skriver:

KEMs hilsen:

Les også

At jeg kommer først til Stockholm er jeg nokså sikkert på

Magnes hilsen:

Les også

  1. Er det rart jeg tar Audien?