Helt stein!

Dette er siste vinteren Pål Trulsen er helt stein. Etter OL skal det bli annerledes, da skal andre ting enn stenenes dans på is styre livet hans. Men det har han sagt før.

— Det blir nok vanskeligere å få aksept hos dem som bestemmer på hjemmebane hvis løftet brytes denne gangen, smiler Pål Trulsen (46). For fire år siden hadde han også bestemt seg for at nok var nok. Han skulle bare reise til Salt Lake og spille OL-turneringen, så skulle han gi seg.Men gutta skapte curlingfeber i steinrøysa, én million nordmenn satt oppe etter midnatt - for å se curling på TV. De som hadde ansvaret for å skape en sånn galskap, kunne ikke bare gi seg.- For oss var OL en ganske vanlig turnering. Det var de samme konkurrentene, dommerne, funksjonærene og like få publikummere. Vi merket ikke at det var spesielt. Derfor ble det litt rart da vi begynte å få meldinger om at folk var ko-ko hjemme. Vi hadde drevet med dette i over 20 år uten at noen hadde brydd seg, og nå satt én million og så på oss midt på natta!

Kjendis.

Fire år senere har curlingfeberen lagt seg, men Pål Trulsen er solid etablert som kjendis. - Jeg blir fremdeles kjent igjen av noen, men det er ikke alle som vet hvor de har meg fra. Det er vel mange som tror jeg har vært med i en eller annen TV-serie.Trulsen, med sitt dårlige kne og sitt gode lag, skulle gi seg etter OL, men henger fortsatt med. Hender det han angrer på at han ikke holdt sitt løfte fra før OL?- Ofte. Reisingen er gøy, men spillingen kan jeg bli lei. Senest under EM. Da angret jeg flere ganger på at jeg ikke har gitt meg, spesielt de dagene da jeg måtte opp klokken fem for å få kneet i gang slik at jeg kunne spille klokken åtte. Det var ikke noe særlig, sier Trulsen som likevel avsluttet juleforberedelsene med å feie inn sitt første EM-gull. Det skjedde på en måte som er typisk for gamle rever; etter at laget med nød og neppe og omspill klarte å komme seg til semifinalen, feide det gjennom de to siste kampene og tok gullet.- Det bør nok helst stå noe på spill for at vi skal yte vårt beste.

Valgfag.

Det var en ungdomsskolelærer med curlingdilla som ble Trulsens bane. Han lurte elevene ut på curlingisen i Askerhallen. Og valget mellom miljøfag, tysk og curling var lett. Det ble curling, valgfag. Siden er det blitt curling for askerbøringen som bor i Bærum. Mye curling, og ikke så mye drift av familiens installasjonsfirma. - Sånn som det har vært de siste årene, kunne jeg nok levd av curling hvis jeg hadde kunnet spe på start- og premiepenger med andre former for aktiviteter her i hallen, sier Trulsen og peker over på to baner hvor gode venner eller kolleger er godt i gang med å innlede årets julebord. Når Bambi skal håndtere 20 kilos stener og boksøl på glattisen, blir det ikke så elegant som når proffene gjør det på TV uten øl, men de har det høylytt moro.- Curling er sosialt, sier Trulsen.- Men er det en sport, eller er det en avansert selskapslek?- Det er vel hva du gjør det til, akkurat som så mye annet. Vi hadde én frihelg fra august til jul og vi er på is 500 timer i løpet av et halvt år, bortimot tre timer hver dag i gjennomsnitt. For meg er ikke det selskapslek.Nei, det høres mer ut som toppidrett.- Fysikken er ikke viktig?- Nei, jeg har aldri trent for å komme i form. Men det krever en spesiell form for motorikk, og så er det viktig å ha balltalent. De som hevder seg i curling, har det, sier Trulsen som har en fortid som fotballspiller.- Jeg liker å tro det er der kneproblemene kommer fra, jeg har akkurat samme skade som Solskjær.

Laget.

Mange tror Pål Trulsen vant OL-gull i curling. Men akkurat som ingeniør Eiffel ikke bygget tårnet sitt alene, vant ikke Trulsen alene. Det var laget som vant.- Det ble et voldsomt fokus på meg, så voldsomt at jeg ble lei. Men curling er en lagidrett. Vi har spilt sammen i syv, åtte år, og det er ikke tilfeldig. Vi ble undersøkt for noen år siden, og da fant ekspertene ut at vi var helt forskjellige, men at vi utfyller hverandre og til sammen hadde alle de nødvendige evner og egenskaper.Men én må være sjef. Og det er Trulsen. Og så gjør han seg på TV, han ser så sint ut når han henger over sin spesialbyggede kost og brøler til de stakkars galeislavene som koster det utstyret tåler.- Jeg er ikke sint, men engasjert. Veldig engasjert. Det hender jeg er sint også. Ganske ofte, faktisk, men det går veldig fort over.- Det blir rart å gi seg?- Ja, dette har vært mye av livet mitt lenge, men nå får jeg bedre tid til å spille golf! - Curlingbølgen har lagt seg?- Den fikk aldri ta av, vi mangler steder å spille. Det er alltid fullt og det er bare kommet en eller to nye haller i hele landet på fire år. Her på Snarøya skal det utvides fra fire til seks baner. Men det burde bygges haller der folk bor, interessen er stor. De 30 kidsa som Flemming Davanger og jeg startet med for fire år siden, holder ivrig på fremdeles.

Big in Canada.

Men nå må de klare seg på egen hånd, trenerne er i Canada. I dag reiser de til Winnipeg, kanskje verdens curling-hovedstad.- En av fordelene ved å være OL-mester er at du blir invitert på alt som skjer, og i Canada er det mye. I helgen skal vi spille en Grand Slam-turnering med 13 kanadiske og to utenlandske lag, det kommer til å bli gøy, sier Trulsen som har gode minner fra den curling-gale præriebyen.- For tre år siden møtte vi Finland i bronsefinalen i VM der. Da vi begynte å varme opp klokken syv, var det 4000 tilskuere i hallen. Da kampen begynte en time senere, var det 8400. Søndag morgen klokken åtte. For å se Norge og Finland spille bronsefinale! Det var gøy!Det kan det bli i Torino også, selv om det blir færre folk i hallen hvor Trulsen &Co kan bli olympiske mestre for annen gang. Men verdensmestre blir de aldri! - Nei, vi har aldri vunnet VM, og der får vi ingen flere sjanser. Etter OL er det slutt.