Får støtte av sjefen i Sjøforsvaret: – Vaktsjefen har gjort så godt han kunne. Og kommet til kort.

BERGEN (Aftenposten): Rune Andersen var ansvarlig for driften av fregattene da Helge Ingstad kræsjet. Han mener det er feil å straffe én mann for ulykken.

Krigsskipet KNM Helge Ingstad kolliderte natt til 8. november 2018 med tankskipet Sola TS. Fregatten til 4,3 milliarder kroner sank og gikk tapt.

Statsadvokaten har tiltalt kun én person: den 33 år gamle vaktsjefen som styrte fregatten.

Rune Andersen er i dag sjef for Sjøforsvaret. Han vitnet i saken mandag. Andersen var leder for Marinen da ulykken skjedde. Det betyr at han var ansvarlig for driften av fregattene.

– Vi har tatt godt vare på vaktsjefen. Jeg synes det er krevende at han sitter her, sier Andersen til Aftenposten.

Forsvarer vaktsjefen

– Ulykken har preget oss. Vi føler et stort ansvar for at det kunne skje, sa Andersen i retten.

På spørsmål om hva han tenker om at det står én mann på tiltalebenken, svarte han:

– Dette har jeg tenkt mye på. Jeg går med en følelse av at en dom, der ett individ blir dømt for denne saken, ikke vil være hjelpsomt i sjøsikkerheten eller til å lære, sa Andersen.

Han oppsummerte:

– Vaktsjefen har gjort så godt han kunne. Og kommet til kort.

– Kan vi være så åpne og selvransakende som vi har vært, om vi ender opp med en straff for en som gjorde så godt han kunne. Men som gjorde en feil, spurte han retorisk.

Andersen mener straff ikke er hjelpsomt i et forebyggende sikkerhetsarbeid. Med forbehold om at det ikke gjøres feil med vilje.

– Jeg kan også se for meg situasjoner der vårt personell opptrer uaktsomt, i strid med våre sedvaner og instrukser. Men slik er det ikke i denne saken, la han til.

– Han gjorde det som var forventet

Andersen var mer opptatt av hvorfor vaktsjefen kræsjet. Og hva de kunne ha gjort for å unngå det.

– De svarene finner jeg ikke på individnivå, men på organisasjonsnivå, sa han.

Han er bekymret for at saken ender med at én person dømmes for noe som er komplisert og skyldes mange årsaker.

Flere av vitnene har sagt at de mener det er urettferdig at vaktsjefen sitter alene på tiltalebenken. Sjefen på skipet, Preben Ottesen sa at det «er mitt ansvar alt sammen.

Andersen fulgte opp:

– Den vaktsjefen som sitter tiltalt her, gjorde det som var forventet og som var vanlig. Det er vi sjefer som må sette forventninger og krav til tjenesten.

Han mener Sjøforsvaret har lært av ulykken. Og at de har vært svært åpne og gitt tilgang til alle som har undersøkt ulykken.

Hadde nesten ikke vært sjef da ulykken skjedde

Rune Andersen tok over som sjef i Marinen seks måneder før ulykken. Han gikk da rett på Natos største øvelse siden den kalde krigen.

– Jeg hadde egentlig ikke vært i normal drift som sjef i marinen da ulykken skjedde. Og hadde ikke rukket å få driftserfaringer, sa han.

Etter ulykken har Marinen fått en ekstra ressurs. Det er en eskadronsjef som skal kontrollere det faglige om bord på fregattene.

Andersen sa at han som leder av marinen og dermed reder, hadde et ansvar for blant annet opplæringsrutiner.

– Det skulle ikke ha skjedd. Det skulle vært unngått, sa Andersen om ulykken.

Hadde et kulturproblem

Etter ulykken valgte Forsvaret å få bistand fra konsulenter for å se nærmere på kulturen i Sjøforsvaret.

De fant ut at det ikke var så normalt å stille spørsmål ved andres handlinger. Andersen sa de på kort tid har jobbet og lært mye om hvordan de jobber. Og ikke minst hvordan de ansatte forholder seg til risiko.

To år etter havariet rykket Rune Andersen opp som sjef for Sjøforsvaret. Han tok over etter Nils Andreas Stensønes.

Stensønes har også klatret i karrierestigen etter ulykken. Nå er han etterretningssjef.

Kranglet om vitner og bevis

Rettsforhandlingene mandag startet med en stor diskusjon.

Det har lenge vært planlagt at flere sakkyndige vitner skal forklare seg i retten. Dette er fageksperter som forsvarerne ønsker skal gi et helhetlig bilde av hvordan ulykken kunne skje.

Aktoratet krever at retten avviser å få flere ekspertrapporter belyst i retten. Og at man ser bort fra deler av en Powerpoint-presentasjon med 90 lysbilder, som et vitne har laget.

– Det er uryddig og uklart å bruke dette som bevismateriale, sa aktor Benedikte Høgseth.

– Dette er for omfattende til at vi nå har klart å sette oss grundig inn i presentasjonen. Og den inneholder blant annet avskrift fra vitneforklaringer, sa hun.

«Oppsiktsvekkende»

Forsvarer Christian Lundin reagerte skarpt på at aktoratet ønsker å nekte tiltalte å belyse rapporter og vitneforklaringer i retten.

– Dette handler om at tiltalte skal kunne stole på at retten gir ham en rettferdig behandling, sa han.

Tiltalte synes det er «oppsiktsvekkende» at retten nå plutselig ikke ønsker å høre disse vitnene, sa Lundin.

Han viste til at det er satt av åtte uker til rettssaken. De tre sakkyndige vitnene som forsvarerne har kalt inn, vil til sammen bruke fire og en halv time, påpekte han.