Dette er regjeringens nye moteord
Ordet "robust" er blitt Regjeringens moteord. Allerede i regjeringserklæringen gikk de blåblå inn for robuste ordninger på ti ulike saksområder.
Kommunene skal bli mer robuste. Det samme skal matproduksjonen, forsvaret, sykehusene, nødnettet, Nav og NRKs økonomi. – Ordet "robust" kan bli en generell floskel, advarer retorikkekspert.
Men lite tyder foreløpig på at Høyre og Frp vil tone ned bruken av ordet.
Så sent som i helgen var en fremtrende Frp-politikere ute og snakket om robuste kommuner. Og når hele den politiske eliten samles i Arendal denne uken, slipper det trolig ut mange robuste uttalelser fra både statsråder og andre.
Et robust Norge
Statsminister Erna Solberg har brukt sommerferien til å klekke ut nye politiske strategier for å gjøre Norge "mer robust". Og så sent som 22. juli uttalte hun at Norge var blitt mer robust etter terrorangrepet for tre år siden. Da hun holdt en oppsummerende pressekonferanse i slutten av juni stilte hun spørsmål om sikkerhetspolitikken var robust nok, og i mai lovet hun en robust næringspolitikk.
Les også:
Politisk tåkeprat
Kanskje er den robuste språkbruken inspirert av regjeringsplattformen. Der lover regjeringen "robuste kommuner", "robust kommunestruktur", "robuste politiregioner", "robust nødnett", "robust næringsliv", "robust landbruksproduksjon", "robuste og fleksible operative avdelinger" i forsvaret, "robuste fagmiljøer" i kommunehelsetjenesten, "robust kommuneøkonomi", "robust kommunestruktur", "robust økonomi" i NRK, "robusthet" i kraftleveransene og "robuste nettselskaper".
Sanner er "mest robust"
En uhøytidelig test viser at antall treff i norske aviser på kombinasjonen av ordene "regjeringen" og "robust" gir 2738 treff så langt i år. Til sammenligning var antall treff for samme kombinasjon i fjor drøyt 1000. Når man søker på ordet i kombinasjon med ulike statsråder, er det kommunal— og moderniseringsminister Jan Tore Sanner som topper listen. Søkene er foretatt i "Retriever".
— Det er et godt ord jeg kommer til å fortsette å bruke, sier Sanner.
Forsvarer ordbruken
Han avviser at det foreligger noen overordnet strategi for ordbruken i Regjeringen, men mener det er godt egnet for å illustrere Regjeringens arbeid med å forbedre en rekke tjenester for landets innbyggere. Selv sier han at han bevisst bruker ordet.
Les også:
Sminket og tåkelagt
— Det treffer veldig godt, særlig når det gjelder kommunereformen, mener han og viser til at ett av hovedmålene med reformen: mer robuste fagmiljøer.
— Det motsatte ordet er «sårbart.» Et sårbart fagmiljø kan gå ut over innbyggerne.
Ifølge Sanner tåler det som er robust, uforutsette hendinger. Han avfeier at det har gått inflasjon i bruken av det og at det tildekker politisk uenighet.
Umulig å være imot
— Ordet "robust" høres veldig positivt ut, og det går ikke an å være uenig i at noe skal være robust eller ikke ønske at noe skal bli det, sier doktorgradsstipendiat. Magnus Hoem Iversen ved Universitetet i Bergen. Han er tilknyttet Institutt for informasjons- og medievitenskap og ekspert på politisk retorikk, reklame og kommunikasjon.
Han advarer statsrådene mot å bruke ordet robust for mye uten å konkretisere hva de legger i begrepet.
— Det er en fare for at det blir en generell floskel, et meningsløst fyllord. Derfor blir det viktig å utfordre Regjeringen på hva den mener, sier han og spør om hva det f.eks. betyr at NRK skal ha en robust økonomi.
Regjeringshikke.
Regjeringens politiske motstandere i SV og Sp har hørt ordbruken mange ganger.
— Det virker som en form for regjeringshikke, sier SVs stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes fra Troms.
Han kjenner begrepet som et moteord fra bl.a. sikkerhetsforskning, og et ord som er mye brukt om datanettverk. Det illustrer noe som skal tåle litt av hvert.
Les også:
– Kutt ut tåkepraten
— Og ord som har vært på moten innen forskningen, har en tendens til å bli et politisk moteord senere, sier han. I tillegg mener han at Regjeringen bruker "et pent ord" for å skjule en annen agenda.
— Å snakke om robuste kommuner er en tildekking
Det er jo nesten umulig å være imot noe robus
av den egentlige agendaen. Og når Sylvi Listhaug snakker om et robust landbruk, vet man hva hun legger i det: større enheter færre steder i landet, sier han.
Fjerner motsetninger
Sps parlamentariske leder Marit Arnstad, mener det er en slags "Orwellsk nytale" over språkbruken.
— Man fjerner kompliserte ord og erstatter det med et innholdsløst begrep. "Robust" er blitt et moteord i løpet av vinteren og våren. Betegnende brukes det ofte om strukturelle endringer, sier hun og mener ordbruken tildekker og fjerner motsetninger.
— Det er jo nesten umulig å være imot noe robust, og det reduserer muligheten for en reell debatt, sier hun.
