Norge

Testen som skiller «sint» fra «snill» kreft

En krefttest som kan avsløre ekstra hissige svulster i livmoren er forsket frem ved Universitetet i Bergen.

jauda-FJ_RUOq3kW.jpg
  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

Allerede da Helga Salvesen startet på videreutdannelsen sin innen gynekologi, begynte hun å interessere seg for hva som foregikk inni svulstene hos pasienter med livmorkreft.

De aller fleste som får denne kreftformen, lar seg behandle med godt resultat – men én av fire får en variant der svulstene er "sinte", ofte vil komme tilbake igjen og gi sykdommen et farligere forløp. — Vanlig billeddiagnostikk som røntgen og CT kan ikke gi oss svar på hvilke pasienter som har "snille" svulster og hvilke som er aggressive. For mange blir behandlingen som å skyte spurv med kanoner: Vi gir ofte både cellegift og stråling etter operasjonen, og slik behandling kan ha uheldige og plagsomme ettervirkninger for pasientene, forteller professoren ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitet i Bergen.

— Jeg tenkte at dersom vi kunne utvikle en test som bedre kunne avsløre høyrisikopasientene, ville vi unngå mye overbehandling og sette inn skytset der det virkelig gjelder.

Fant biomarkøren

Salvesen har samarbeidet med amerikanske forskere om livmorkreft-prosjektet. Etter omfattende kartlegging av svulster i innsamlet vev fra pasienter fant de for åtte-ni år siden biomarkøren som viser egenskaper ved svulsten. - Det var mye prøving og feiling, men til slutt fant vi en markør som så ut til å fange opp en sum av de viktigste genuttrykkene hos "sinte" svulster, forteller hun. Patentet på biomarkøren ble tatt i 2004–2005.

jauda-FJ_RUOq3kW.jpg

— Men det var bare begynnelsen. Vi har fulgt 1300 livmorkreft-pasienter ved flere sentre i Europa over tid for å se om testen virkelig fanget opp hvem som fikk spredning og som senere døde av sykdommen, sier Salvesen. Nå undersøkes det om markøren også kan brukes til å forutsi effekt av en bestemt type medisin for den enkelte pasient.

Balansegang

Studiene er ennå ikke ferdig. - Det viktigste nå er å forsikre oss om at bruk av testen ikke skal gi dårligere overlevelse, eller være beheftet med for stor usikkerhet. Det er jo en knivsegg vi balanserer på innen medisinen – vi vil ha en test så perfekt som mulig. Falske positive eller negative svar er et problem ved alle tester, og resultatet avhenger ikke minst av kvaliteten på laboratoriearbeidet. En fordel ved testen vår er at den er enkel i bruk.

Behandlingen for pasienter med kreft i livmorslimhinnen er å operere bort livmor og eggstokker. Testen gjøres på vevet som fjernes, og innebærer ikke noe ekstra inngrep for pasienten.

Salvesen er for tiden gjesteforsker ved Broad Institute of Harvard and M.I.T. og fortsetter samarbeidet med amerikanerne. Målrettet, skreddersydd kreftbehandling er høyaktuelt. Fokuset er på vei bort fra hvilket organ kreften oppstår i, og mer over på kreftens genetiske fingeravtrykk. Den farligste varianten for livmorkreft ligner de verste formene av eggstokk- og brystkreft. Den har mindre til felles med de snillere formene for livmorkreft, selv om de oppstår i samme sted i kroppen.

På markedet om et halvt år

Bergen Teknologioverføring AS (BTO) som står for arbeidet med å kommersialisere krefttesten. BTO hjelper åtte forskningsinstitusjoner og 4000 ansatte forskere med å videreutvikle ideer og konkrete resultater av forskning. Torsten Porwol er forretningsutvikler for prosjektet. - Vi er i kontakt med en rekke bioteknologiselskaper internasjonalt som kan være interessert i å sette testen i produksjon. Jeg regner med at vi er i mål om et halvt års tid, sier Porwol.

For Salvesen er det hensynet til pasientene som er viktigst: - Det som driver oss er ønsket om bedre behandling. Jeg er glad det er andre som tar seg av den kommersielle siden av prosjektet.

lene@aftenposten.no

De øvrige artiklene i serien:

Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås:

Hodbarhetsindikatoren keep-it tar tempen på maten

Universitetet i Nordland:

Bellafrakken,plagget som forhindrer smitte

Universitetet i Tromsø:

Nettsted for smittsomme sykdommer i nærmiljøet

Universitetet i Agder:

Smart sluk som ikke skader fisken

NTNU i Trondheim:

Fleksibel gruvebolt som sikrer fjellet bedre

Universitetet i Oslo:

Ultralystryrt, berøringsfri mobilskjerm

Universitetet i Stavanger:

Gwind -flytende vindturbin tilpasset forholdene til havs

Professor Helga Salvesen