Norge

Studenter må jobbe mye mer enn før

Silje Andersen er student i dag, mens Bård Frydenlund studerte for 20 år siden. Aftenpostens studentbudsjett indikerer at Frydenlund og hans studiekamerater hadde et langt romsligere studielån. Foto: Dan Petter Neegaard

Det er blitt stadig vanskeligere å overleve på studielånet. Aftenpostens studentbudsjett viser at studenter er nødt til å jobbe langt mer enn for ti og 20 år siden for å ha like god råd.

  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator

— Man må slutte å romantisere studenters dårlige økonomi, sier Norsk studentorganisasjon.

På 20 år har studielånet økt med 65 prosent. Men de fleste utgifter studenter har, er økt mye mer.

- Realiteten er ganske trist. Studentene har en vanvittig utfordrende økonomisk hverdag, sier leder Olav Rydje i Norsk studentorganisasjon.

Aftenposten har satt opp et studentbudsjett med utgangspunkt i det såkalte standardbudsjettet til Statens institutt for forbruksforskning. Sammenlignet med studiestøtten, viser budsjettet at:

— For 20 år siden dekket studiestøtten over 90 prosent av et nøkternt forbruk.

- I dag ligger støtten 3800 kroner under det tilsvarende forbruket, og dekker dermed bare rundt 70 prosent av studentbudsjettet.

Med andre må studenter belage seg på å ha langt dårligere råd enn tidligere år. Eller de må jobbe mer samtidig som de studerer.

- Ikke mulig med heltidsstudier

Og Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra i fjor viser at 6 av 10 studenter jobber ved siden av studiene, og en tredjedel av studentene jobbet mer enn ti timer hver uke.

— Med Kvalitetsreformen, som er ti år i år, ble det lagt til grunn at det skulle være mulig å studere på heltid. Det er det ikke, når så mange må jobbe ved siden av. Dessuten er det ikke slik at studenter nødvendigvis får relevant arbeidserfaring av disse jobbene: 9 av 10 ingeniørstudenter i år hadde en sommerjobb som ikke var relevant, sier Rydje.

Han mener kvaliteten på studiene blir dårligere når studentene må jobbe for å dekke basisbehov.

- Vi ser at det er en romantisering av studenters dårlige økonomi som man rett og slett må slutte med. Det er ikke noe hyggeligere for studenter å ikke kunne betale regninger enn for andre, sier Rydje.

Alle de rødgrønne partiene gikk til valg på å utvide studiestøtten ved forrige valg.

— Hvordan regjeringspartiene klarer å forhandle vekk noe de er enige om, må du nesten spørre dem om, sier Rydje.

**_Klikk

for å lese hva partiene vil gjøre med studiestøtten de neste fire årene!_**

Nedprioriterte studiestøtte

Det er boligutgiftene som står for mesteparten av de økte kostnadene. Utleiestatistikken viser at en gjennomsnittlig hybel på det private markedet er blitt nesten 75 prosent dyrere bare på ti år.

Men også områder som dagligvarer og mediebruk har hatt en langt kraftigere økning enn at studielånet tilsvarer.

— Denne regjeringen har prioritert studentboliger, fordi studentene har bedt om det. Det er boligprisene som er hovedproblemet, og på det området har bygget mer enn det som var kravet fra studentorganisasjonene, sier statssekretær Ragnhild Setsaas (SV) i Kunnskapsdepartementet.

- Men alle de rødgrønne gikk til valg på å utvide studiestøtten?

— Det er et spørsmål om hva man får inn i en regjeringserklæring. Vi valgte å prioritere studentboliger, sier Setsaas.

Studentleder Rydje er i enig i at studentboliger er viktig.— Det er en prioritering vi anerkjenner, men da må det bygges langt flere enn i dag. Så lenge man ikke bygger nok studentboliger, er vi nødt til å prate om studiestøtten, sier Rydje.

Mens studielånsutbetalingene har økt med 16 prosent de siste ti årene, har folketrygdens grunnbeløp (1G) økt med 50 prosent. Studentene blir altså fattigere sammenlignet med resten av samfunnet, dersom studielånet er ment å utgjøre studentenes hovedinntektskilde.

— Vårt krav er at studiestøtten skal ligge på 1,5 G, som i dag utgjør rundt 128 000 kroner, sier Rydje.

Regjeringen vil prøve å øke støtten

Setsaas vedgår at studielånet utgjør en stadig mindre andel av studentenes inntekter.

— Derfor vil vi begynne en opptrapping i neste periode, med sikte på å øke støtten til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp, sier Setsaas.

- Hvorfor skal velgerne tro på at dere kommer til å gjennomføre det denne gangen?

— Det må vi arbeide for å få inn i en regjeringserklæring. Det er vanskelig å vite akkurat hvordan en regjeringsforhandling vil gå. Men de som har sett oss holde løftet når det gjelder studentboliger, ser at vi har mulighet til å gjennomføre det også når det gjelder studiestøtte, sier Setsaas.

Hun er imidlertid ikke sikker på at studentenes dårlige økonomi går ut over studiekvaliteten.

— Det er uheldig at man jobber mye ved siden av studiene. Men statistikken viser at både studiepoengproduksjon og andelen som fullfører på normert tid øker, så dette er ikke noe entydig bilde, sier Setsaas.