Kreftpasienter på en rekke sykehus operert med ny metode. Ti fikk spredning.
En ny behandlingsmetode for operasjon av endetarmskreft er nå stanset etter at ti pasienter har fått lokale tilbakefall, mange av dem livstruende.
Seksjonsoverlege Stein Gunnar Larsen ved Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet (DNR) var en av dem som meldte om alvorlige konsekvenser ved bruk av den nye metoden (se faktaboks). Han leder seksjonen for onkologisk bekkenkirurgi ved DNR.
Hit henvises mer enn halvparten av alle pasientene i Norge med spredning etter tarmkreft.
– Vi har nå gått mer inn i disse sakene og fått mer oversikt over omfanget og alvoret. Da fremstår dette som stadig mer alvorlig, sier han til Dagens Medisin, som først omtalte saken.
Risiko for tilbakefall
Larsen slo alarm da han fikk to pasienter med spredning, bare fem måneder etter den nye typen operasjon var gjennomført. Det har vært store forventninger til denne i deler av det internasjonale fagmiljøet.
Det har i utgangspunktet vært forventet at den nye operasjonsmetoden ville gi færre komplikasjoner etter inngrepet. Nå mener legen at man bør tilbakekalle de 156 menneskene i Norge som er blitt behandlet.
Siden man ikke alltid blir kvitt alt av svulstvevet, kan den nye metoden ha alvorlige konsekvenser. Så langt er det avdekket at ti pasienter har fått alvorlige tilbakefall her i landet. To av dem er døde, melder Dagens Medisin.
Brukt i Vest og Sør-Øst
En kartlegging Dagens Medisin har gjennomført, viser at det primært er kirurgene ved Helse Bergen HF Haukeland universitetssykehus, Akershus universitetssykehus (Ahus), Sykehuset Innlandet HF Gjøvik, og ved Vestre Viken HF, Drammen, som har benyttet operasjonsmetoden, med det fagtekniske navnet taTME.
I tillegg har Oslo universitetssykehus operert to, Universitetssykehuset i Stavanger tre og Nordlandsykehuset én pasient med metoden.
Fra 2014 til 2018 er totalt 156 pasienter operert.
Etter de dramatiske funnene har et samlet fagmiljø bedt de fire regionale fagdirektørene om å stoppe all videre behandling.
Legemiddelmangelen: Gikk tom for en type cellegift. Måtte prioritere mellom voksne og barn.
Dette bør pasienter og pårørende gjøre ved mangel på medisiner
Kunne vært kreftfrie
Stein Gunnar Larsen sier kjennetegnet for de ti pasientene som har fått tilbakefall er at tilbakefallene har kommet fort, at svulstene er store, og at det er flere av dem. Utseendet på disse er betydelig verre, enn på primærsvulsten.
– Vi kan nok dessverre regne med at det er selve teknikken med behandlingen som har påført dem spredning, sier Larsen.
Larsen mener at de av pasientene som er blitt behandlet med den nye operasjonsmetoden, bør kalles inn på nytt. Da vil man kunne gi dem som har fått tilbakefall, behandling så tidlig som mulig.
Han mener de fleste av dem ikke hadde blitt så syke dersom de fikk operert bort tarmen.
– Det er kun 3,5 prosent risiko for spredning ved endetarmskreft i Norge. Mange ville vært kreftfrie om de hadde blitt behandlet med den etablerte operasjonsmetoden, hevder han.
Radiumhospitalet har nå gått mer inn i disse sakene for å få mer oversikt over omfanget og alvoret.
Fire tilfeller i Sør-Øst
Jan Frich er direktør for medisin- og helsefag i Helse Sør-Øst, som er overordnet eier av flere av Norges største sykehus. Blant disse er det flere som har brukt den nye metoden.
Han forteller at de har mottatt et brev fra den nasjonale faggruppen, som har anbefalt stans i bruken av operasjonsteknikken.
Dette er sendt videre til alle helseforetak og sykehus i deres region.
– Vi har også bedt om å få en oversikt over antall inngrep som er blitt gjort, samt antall registrerte komplikasjoner, sier han til Aftenposten.
Helse Sør-Øst RHF har mottatt informasjon om at det i Helse Sør-Øst er gjennomført totalt 52 slike inngrep ved Akershus universitetssykehus HF, 34 inngrep ved Vestre Viken HF, Drammen, 38 inngrep ved Sykehuset Innlandet HF, Gjøvik og 2 inngrep ved Oslo universitetssykehus HF.
Det er registrert to tilfeller av såkalt «tidlig residiv» ved Akershus universitetssykehus HF og to tilfeller ved Vestre Viken HF, Drammen.
Tidlig residiv betyr at det vokser nytt svulstvev innen ett år etter at pasient er operert. Tidlig residiv kan forekomme og kan skyldes at man ikke fått med seg alt svulstvev i forbindelse med det første inngrepet, forteller direktøren.
Frich opplyser at han har fått bekreftet at alle de fire aktuelle helseforetakene har sluttet å utføre prosedyren.
– Hvordan ble operasjonsmetoden klarert før den ble tatt til bruk på de aktuelle sykehusene?
– Metoden har vært kjent i noen år internasjonalt som en ny og mer skånsom måte å operere endetarmskreft. Det er gjennomført flere studier i andre land som kan vise til gode resultater, men det er en kjensgjerning at den nye metoden er teknisk krevende, forteller han.
Undersøker tilbakefall
Fagdirektør Baard-Christian Schem i Helse Vest RHF sier til Dagens Medisin at det er den enkelte institusjon som er ansvarlig for sine pasienter.
– Jeg vil imidlertid ta opp med fagdirektørene i regionen hvordan vi på en god måte skal følge opp pasientene som er behandlet med denne metoden, sier Schem.
Overlege Frank Pfeffer ved Helse Bergen HF Haukeland/Universitetet i Bergen, opplyser at de går gjennom registrerte tilbakefall hos pasienter som er operert før 1. januar 2018.
Pasienter som er operert etter dette, tas ikke med i første omgang, da det er nødvendig med en viss oppfølgingstid.
Toppen av et isfjell
Larsen sier til Dagens Medisin at det nå snakkes om at enkelte sykehus i Europa også har stoppet bruken av denne metoden, men det er ikke offentlig kjent hvorfor de har gjort det.
–Kan det vi nå ser i Norge være en del av en større internasjonal skandale?
– Det er nok dessverre godt mulig at vi hittil bare har avdekket toppen av et isfjell, men det er for tidlig å si, sier han til Aftenposten.
– Vi har ingen grunn til at norske kirurger er dårlige kirurger enn de som er i utlandet. De er gode fagfolk. Det er metoden og operasjonsplanen for denne som ikke følger onkologiske behandlingsprinsipper, sier Larsen.
Legemiddelverket: 7000 pasienter er omfattet av medisinsaken. Kan være livstruende.
