- Oslo er en helt annen verden enn endel bydeler i Sverige

Forskere peker på tre faktorer som kan hindre at Oslo utvikler seg i retning av Göteborg, byen med segregerte bydeler, høy kriminalitet og akutt terrorfare.

1. Boligstrukturen

Det norske boligmarkedet er annerledes enn det svenske. I Sverige blir folk ofte plassert i store områder med utleieboliger og kommunale boliger. I Norge går de fleste inn som boligeiere, og da må man ha jobb og søke boliglån. Det sier Bengt Andersen, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (Afi), som skrev sin doktoravhandling om segregasjonsmekanismer i Oslo.

Norsk boligstruktur, der mange eier egen bolig, kan dermed bidra til at Oslo ikke kommer i samme situasjon som Göteborg med segregerte forsteder med mye kriminalitet.

— Når man har investert tid og kapital i bolig, borettslag og nabolag, får man et helt annet eierforhold til stedet. Man ønsker å ta vare på det, noe som skaper en helt annen atmosfære i et strøk enn hvis folk er plassert på et sted de ønsker seg bort fra, sier Andersen.

Økt arbeidsledighet og nedgangstider kan også endre forholdene her. Men Andersen sier at selv om det kan være mye å kritisere eierlinjen i norsk boligbolig for, er den vellykket i dette perspektivet.

— Med egen bolig investerer man i egen fremtid, det gir mer sikkerhet og tro på fremtiden. Områder med kommunale boliger og utleieboliger er mye mer preget av gjennomtrekk. Det kan være noen få slike steder i Oslo - på Sagene og Tøyen, og noen få steder i Groruddalen – men det er bare snakk om få blokker, ikke store bydeler.

— Nylig ble et australsk tv-team angrepet i en svensk bydel, men du kan ta med deg hvilket som helst tv-team til Groruddalen, natt eller dag, og ingen ting skjer, ingen vil skule på deg. Oslo er en helt annen verden enn en del bydeler i Sverige.

2. Majoritetssamfunnets tilstedeværelse

I Oslo er det ikke stor avstander mellom majoritet og minoritet. Andersen påpeker at minoriteter i Oslo er tettere vevd inn i de vanlig, norske institusjonene, enn minoriteter i andre byer. Selv om det bor flere med minoritetsbakgrunn på Furuset enn på Slemdal og Vinderen, er majoritetssamfunnet representert der i form av kjøpesentre, butikker, ungdomsklubber, Nav-kontor og biblioteker.

— Minoriteter som bor på Stovner og Furuset, ser på seg selv som en naturlig del av Oslo, mens de som bor i drabantbyer i Göteborg, ifølge det vi leser i mediene, ikke opplever at de bor i det vanlige Göteborg, sier han.

3. Foreningers rolle

Professor Christine M. Jacobsen ved Universitetet i Bergen har jobbet med migrasjon i en årrekke. Hun har gjort feltarbeid i Frankrike, i Marseilles forsteder. Hun påpeker at det er viktig å komme på innsiden av forstedene for å finne ut hvor skoen egentlig trykker.

— Man kan ikke bare anta at problemene bunner i segregering og manglende integrering, man må se på den sosiale dynamikken, sier Jacobsen.

Hun viser til en fransk forsker, André Iteanu, som har skrevet at iveren i Frankrike etter å assimilere minoriteter ved å løsrive dem fra kulturell, språklig og religiøs tilknytning, kan gjøre vondt verre hvis man ikke samtidig greier å få dem inn på arbeidsmarkedet og gi dem like muligheter i samfunnet. Man vet nå at utestenging fra arbeidsliv, stigmatisering, lav utdanning, store forskjeller i inntekt og levestandard har en negativ effekt som kan føre til kriminalitet og andre sosiale problemer.

— Moskeer og foreninger blir ofte pekt på som syndebukker når man snakker om problemer i forstedene, men disse kan også spille en positiv rolle blant annet fordi de bidrar til å skape en opplevelse av tilknytning til lokalmiljøet.

Jacobsen viser dessuten til en annen fransk forsker, Didier Fassin, som gjennom sitt feltarbeid hos fransk politi observerte at unge med innvanderbakgrunn følte seg urettferdig behandlet i møte med politiet.

— Det er klart at man skal ta politirapporter på alvor, men man må også ta politiets forhold til lokalbefolkningen på alvor.