Norge

Hver tolvte kommune har betalt penger til Kartselskapet

Over 60 offentlige etater har betalt penger til Det norske kartselskapet. Alle disse har sagt opp, og ingen er fornøyde med kundeforholdet

2012kartselskapet-La0tqqJSPu.jpg
  • Einar Haakaas
  • Andreas Slettholm
    Kommentator

Nore og Uvdal ble så irritert over å ha kjøpt tjenester fra Det Norske kartselskapet (Dnk) at de sendte ut advarsler til nesten halve kommune-Norge.

Aftenposten har i flere omganger skrevet om Dnk. Minst 35 kommuner, altså omtrent hver tolvte kommune i landet, har utbetalt penger til selskapet, som selger digitale karttjenester.

Ingen av de 35 kommunene oppgir positive erfaringer når Aftenposten ber dem om å beskrive forholdet. Nittedal kommune utbetalte 370 000 kroner til selskapet over drøyt to år.

— Forvirrende

— Kundeforholdet ble organisert på en måte vi opplevde som bevisst forvirrende. Etter en langvarig krangel med selskapet om sluttfakturaer, ble den siste betalingen gjort i april 2013, sier kommunalsjef i Nittedal, Kristin Hurthi.

Til sammen har de 35 kommunene utbetalt rundt fire millioner kroner til Det Norske Kartselskap. For de totalt 64 offentlige virksomhetene som er bekreftet som kunder av Kartselskapet, er det snakk om over ti millioner kroner.

På dette kartet får du en oversikt over noen av Det norske kartselskapets kunder, hva de ifølge seg selv har betalt og hva noen av dem mener om salgsmetodene.

Daglig leder Lasse Krogh Lysø har fått oversendt kartet og kundenes synspunkter.

— Disse sakene har vi kommentert tidligere, sier Krogh Lysø.

Han har tidligere avvist kritikk mot selskapet om agressiv markedsføring, usikkerhet knyttet til avtaler og dobbeltfakturering.

Sendte ut varselsmail

— Vi klarte ikke å få fatt i hva vi faktisk betalte for, sier fagsjef Leif Ågesen i Nore og Uvdal kommune.

Han ble truet med både anmeldelse og inkasso, og mener salgsmetodikken til selskapet er svært tvilsom. Da han våren 2012 hadde sitt svare strev med å komme seg ut av avtalen, begynte han å advare andre kommuner om virksomheten til Kartselskapet.

Fagsjef Leif Ågesen i Nore og Uvdal kommune sendte advarselsbrev til rundt 150 kommuner etter kontakt med Det norske kartselskapet.

— Vi følte oss lurt, og på eget initiativ begynte jeg å sende ut e-poster med advarsler til andre kommuner. Dette var noe jeg tok når jeg hadde tid, men jeg regner med at jeg kontaktet rundt 150 kommuner i løpet av den våren, sier Ågesen.Nore og Uvdal betalte til slutt over 80.000 kroner før de kom seg ut av avtalen.

Les også

Kartselskap etterforskes av politiet for bedrageri

En av kommunene som fikk advarselen fra Ågesen, var nabokommunen Rollag. De deler til og med økonomifunksjon med Nore og Uvdal kommune. Likevel betalte Rollag kommune ut over 50.000 kroner mellom oktober og desember i 2012.— Da denne mailen kom, hadde vi allerede inngått avtalen, men den bekreftet våre mistanker. Vi ble litt lurt av navnet til selskapet, og reagerte på hyppigheten og omfanget av faktureringen. Vi betalte for de siste fakturaene i desember, for å komme oss ut av avtalen, sier rådmann Hans Henrik Thune.

Kommunene svikter

Sveinung Fjose i konsulentselskapet Menon har jobbet mye med offentlige innkjøp og mener kommunene har sviktet i kontrollen.

— Dette er et symptom på at innkjøp i offentlig sektor ikke er prioritert. Innkjøp blir ikke ansett som viktig, og man har ikke tilstrekkelig kompetanse. Hvis kommunene hadde brydd seg om innkjøp, hadde ikke dette skjedd, sier Fjose.

Leder i Akademikerne, Knut Aarbakke, mener kommunene må bli bevisste på å rekruttere fagfolk.

Les også

Ahus får refs av granskere etter bomkjøp til 3,5 mill.

— Slik kan vi skape robuste kommuner for å unngå sløseri med penger, sier Aarbakke.Aftenposten skrev tirsdag at politiet nå har åpnet etterforsking av Kartselskapet, etter at Ahus og Oslo universitetssykehus gikk til anmeldelse av selskapet. De to sykehusene alene har betalt nesten fem millioner kroner til sammen. Ahus oppdaget utbetalingene etter at Aftenposten begynte å stille spørsmål.

37-åring har tjent millioner

En 37 år gammel kvinne er eier og ansatt i Det norske kartselskapet. Hun tjente 3,2 millioner kroner i fjor.

Kartselskapet har gått med svært solide overskudd helt siden opprettelsen.

Ifølge årsregnskapet for Det norske kartselskapet AS i 2011 ble det tatt ut til sammen 3,7 millioner kroner i utbytte i 2010 og 2011. I fjor gikk selskapet 3,5 millioner kroner i overskudd før skatt. Selskapet eies i all hovedsak av to personer: Daglig leder Lasse Krogh Lysø og en 37 år gammel kvinne som også er ansatt i firmaet.

Les også

Advarte Oslo-skoler mot Atlas.no

Det er 37-åringen som selv har stått for flere av de mest lukrative avtalene til Kartselskapet, deriblant på Ahus. Etter det Aftenposten erfarer, er hun en del av en kjerne på 3-4 personer som står for store deler av salget til selskapet. De har alle inntekter på mellom 750.000 og én million, med unntak av den 37 år gamle kvinnen. I 2012 tjente hun ifølge skattelistene 3,2 millioner kroner.Selskapet ble registrert i Brønnøysund i 2007, og hadde rundt fem millioner kroner i omsetning første år. Siden har det vokst jevnt til omtrent 24 millioner i 2012. Hvert år har overskuddet etter skatt vært solid: Allerede første år gikk selskapet 1,6 millioner i overskudd.

Slik svarer kartselskapet

Det norske kartselskapet har fått oversendt artikkelen. Slik svarer daglig leder Lasse Krogh Lysø på e-post:

— Vårt selskap leverer løsninger slik at bedrifter eller offentlige kontorer på sine nettsider kan tilby brukere kjørerute-beskrivelser og kart. Tusenvis av våre kunder rundt om i hele landet inkluderer små og store bedrifter, og en rekke kommunale og statlige virksomheter. Mange av våre kunder er fornøyde og har forlenget sine avtaler med oss gang på gang.

— Det er blitt hevdet i Aftenposten at kundene ikke burde kjøpe slike kartløsninger, med den begrunnelse at slike løsninger kan bedrifter og kommuner lage selv, og deretter vedlikeholde og jevnlig oppdatere selv. Dette blir like feil som å hevde at det er lureri hvis Aftenposten krever betaling for sin avis fra kommuner, bedrifter eller privatpersoner, fordi nyheter allerede ligger gratis tilgjengelig på internett.

— Vi har gjentatte ganger fortalt Aftenposten at de kartløsninger vi leverer er mer omfattende enn det vanlige kunder kan lage selv. I tillegg er det selvsagt kostbart hvis en bedrift selv skulle ha ansatte som skal jobbe med slike løsninger.

— Aftenposten videreformidler uttalelser fra personer som har brukt våre løsninger, gjerne i flere år, og som ofte bare har gitt oss positive tilbakemeldinger. Når avisen ringer sier de samme personene nå at de mener å ha blitt villedet da de kjøpte disse tjenestene, men uten at de kan peke på at noe i avtalene har vært uklart.

Daglig leder Lasse Krogh Lysø har følgende kommentar til økonomien:

— Vårt selskap er en av Norges ledende leverandører av kartløsninger og kjøre-henvisninger som kan integreres i kundenes internettsider. Vi har 14 ansatte, og mange tusen fornøyde kunder. Vi er stolte av at bedriften alltid har hatt en ryddig drift og en sunn økonomi, sier Krogh Lysø.

37-åringen som er omtalt har ifølge Krogh Lysø utarbeidet svaret sammen med ham.

Les også

  1. Sendte kartregning til skoleelever

  2. Statens kartverk føler seg misbrukt av Kartselskapet