Norge

Philae hoppet to ganger, forflyttet seg flere hundre meter

Landeren Philae hoppet minst to ganger og landet til slutt et godt stykke unna det ønskede landingsstedet. Den står nå med to av tre ben på bakken.

Fast fisk. En av landerens tre ben er avbildet mot bakken. Det er gode opplysninger for ESA!
  • Terje Avner

ESA opplyste på en pressekonferanse i dag at Philae lever og sender data, og at den blant annet har innledet magnetiske analyser.

Slik mener ESA at landeren Philae står i terrenget, med to av tre ben i bakken.

Landeren står imidlertid ikke fast i grunnen, så det skal svært lite til før den flyttes på ny. Derfor er ESA fortsatt usikre på om de skal gjøre et nytt forsøk på å fyre av harpunene.

Selv liten fysisk aktivitet, som å avfyre harpuner eller føre et bor mot det harde underlaget kan få landeren til å lette igjen.

Akkurat nå leter forskerne intens på bilder fra Rosetta for å finne landeren i terrenget.

Står ikke fast

På forhånd hadde ESA identifisert fem mulige landingssteder, før de konkluderte med det som da kaltes område J. Nå tyder signaler på at landeren har slått seg til ro et sted midt mellom områdene B og J, et godt stykke unna området på en kvadratkilometer der den først fikk bakkekontakt.

I dette skraverte området befinner landeren Philae seg, men ESA vet ennå ikke akkurat hvor.

To ganger hoppet landeren etter første kontakt. Det tok flere minutter og flyttet den flere hundre meter. Nå tyder data på at den står i et forholdsvis ulendt terreng, og at kun to av de tre bena har direkte bakkekontakt, det tredje henger «i luften›.

Da den europeiske romorganisasjonen ESA ønsket god natt i går kveld ved 20.30-tiden, hadde man ikke kontakt med landeren Philae. Forbindelsen ble gjenopprettet i dag tidlig, og har kommet og gått noe siden da. Til tider står landeren under horisonten i forhold til moderfartøyet Rosetta som går i bane rundt kometen.

Alt gikk etter planen — nesten

Her, ved det røde korset, landet Philae første gang. Flatt, perfekt - men landeren hoppet videre, og antagelig til mer ulendt terreng.

Det var en utrolig spennende landingsdag. Alt gikk perfekt etter planen frem til Philaes ben fikk kontakt med kometoverflaten, syv timer etter at den ble sluppet løs fra «Rosetta» i en høyde av 22,5 km.

Med ett unntak: ESA visste før separasjonen at en liten gassmotor på landerens overside ikke virket som den skulle. Og dette skulle vise seg å få stor betydning for landingen.

Selve landingen på kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko skjedde ved 16.30-tiden, bekreftelsen kom et par minutter etter klokken 17 på grunn av at radiosignalene bruker 28 minutter fra Rosetta, over 500 millioner km unna oss.

Vel nede på overflaten avfyrte ikke Philae harpunene som skulle sørge for å tjore den fast i underlaget. Og fordi gassmotoren på oversiden heller ikke funksjonerte, ble den kastet flere hundre meter ut i rommet igjen før den landet på ny. På kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko veier den på Jorden 100 kilo tunge landeren bare et gram eller to.

Jubelen stod i taket i går. (Saken fortsetter etter vidoen.)

I dag tidlig meldte BBC at de hadde fått opplysninger som tilsier at landeren nå står støtt på bakken. Noe senere ble dette bekreftet av ESA.

Det betyr at det også er opprettet ny kommunikasjonen med Jorden, enten permanent eller delvis.

En rørt romekspert

— Jeg ble rørt under månelandingen i 1969, og jeg ble rørt da Philae satte bena på kometen i går. Dette er noe av det mest imponerende som er gjort i ubemannet romvirksomhet, sier Erik Tandberg, mannen som i en menneskealder har holdt det norske folk orientert om romvirksomhet via TV, aviser og sin innsats ved Norsk Romsenter.

Det som er spennende nå er hvorvidt Philae står støtt nok til å utføre de oppgavene den skal, blant annet bore ned i bakken etter prøver, og om batteritiden på 65 timer er tilstrekkelig. Batteriene kan lades, men landingen kan ha virvlet opp så mye støv og ispartikler at det kan påvirke både lading via solscellene, og forstyrre kommunuikasjonen, sier Tandberg til Aftenposten.

Vi fulgte den dramatiske landingsferden i går, og her kan du lese minutt for minutt hva som skjedde.

Les også

  1. Det skjer mystiske ting på Saturns største måne

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Romfart