Norge

Vil utvinne skifergass i Europa

Europas nyeste våpen i nervekrigen med Russlands president Vladimir Putin er olje og gass i skiferfjell dypt begravd i bakken.

I USA drives utvinning av skifergass i stor stil, som her i Pennsylvania. Nå starter kampen i Europa.
  • Washington Post
  • Anthony Faiola
  • Griff Witte
    The Washington Post

De enorme mengdene med olje og naturgass i skiferfjellet er nok til å avhjelpe Europas avhengighet av russisk energi.

Det mener i hvert fall David Cameron.

Helt siden russiske styrker tok kontroll over Krim i forrige måned, har den britiske statsministeren ledet et kor av konservative politikere og sjefer fra energiindustrien i et refreng de tror vil gi støtet til en skifergassrevolusjon i Europa: Frack, baby, frack.

Fremstøtet for et europeisk oppsving i fracking – en forkortelse for hydraulic fracturing – har vært i gang i årevis, men det er kommet mer hastverk i prosessen de siste ukene, i takt med økende frykt for en ny kald krig. Europa er avhengig av import fra Russland for å dekke en tredjedel av gassforbruket, men nå sier regjeringssjefene at de må utvikle sine egne energiressurser, og det litt kvikt.

Øverst på dagsordenen

Cameron sa nylig at Storbritannia har en plikt til å drive fracking, og han var frustrert over at det ikke er skjedd like raskt her som i USA. Å oppnå energiuavhengighet fra Russland må være blant de høyest prioriterte politiske saker, sa Cameron.

Men miljøaktivister mener at hastverket med å starte fracking lukter av opportunisme, og frykter at det vil medføre en utvikling bort fra renere energikilder. Det har også skapt en viss uro blant lokale grunneiere, som er redd for at den grønne og hyggelige britiske landsbygda er i ferd med å bli gravd opp for å bekjempe den russiske trusselen.

Protester mot utvinning av skifergass i gatene i London tidligere i år.

— Vi er oppriktig talt en altfor liten og tett befolket øy, sier Dieter Helm, som er lærer i energipolitikk ved universitetet i Oxford. – Vi er alt det som Nord-Dakota ikke er.

Likevel er Storbritannia og Nord-Dakota like i en viktig henseende: De har mengder av gass under bakken, og det samme gjelder store områder på kontinentet.

Anslagene over størrelsen på skifergassforekomstene er kjent for å være upresise, men den amerikanske Energy Information Administration har beregnet at volumet på Europas drivverdige gassressurser er 470 trillioner kubikkfot. Det er i så fall gass nok til å lyse opp storbyer mellom London og Warszawa i mange tiår fremover.

Europas gassforekomster er dermed bare litt mindre enn dem som finnes i USA, der man anslår mengden til 567 trillioner kubikkfot. Oppsvinget i produksjonen har sendt de amerikanske energiprisene til bunns. I tillegg regner man med at Europa har store kvanta oljeskifer, men kontinentet har flere muligheter til å hente opp olje enn det har for gass. Den er vanskeligere å transportere og lagre. I det siste har hovedfokus likevel vært på gassen.

Europeerne er mer skeptiske

Men utvinningen er den vanskelige delen. Teknisk sett innebærer fracking at man borer dypt ned i jordoverflaten og sprøyter inn så mye vann, sand og kjemikalier i fjellformasjonene at hydrokarbonene blir presset ut. Politisk sett betyr det at man må overbevise myndighetene, fra EU-kommisjonen og nedover til lokale kommuner, om at fordelene ved utvinning er verdt miljøkostnadene. Det er en utfordring som blir enda vanskeligere takket være skepsis blant folk flest.

Fracking har betydd mye for energisituasjonen i USA. Noe denne bokforsiden illustrerer.

— Potensialet er enormt. Ressursene i Storbritannia og Europa er meget store, sier Francis Egan, som er konsernsjef i et av de største frackingselskapene, Cuadrilla Resources. Men det betyr ikke at vi kan få gassen opp av bakken, la han til under en konferanse i tankesmien Chatham House i London i forrige uke.Der deltok også den britiske energiministeren Michael Fallon, som forsikret at regjeringen vil gi full støtte til utvidet fracking. – Det finnes mye mer skifer under oss enn vi var klar over, sa Fallon. Det ville være uansvarlig å ikke oppfordre til utvinning overalt hvor det er mulig.

Men selv om regjeringen i London varsler full fart fremover, er lokale myndigheter langt mer forsiktige. Det er de som har holdt britiske frackingprosjekter tilbake, slik at de ikke er kommet lenger enn til å utforske forekomstene.

Fare for jordskjelv

Miljøbevegelsen sier fracking kan forurense lokale drikkevannskilder, ja til og med utløse mindre jordskjelv. Dessuten er geologien i Europa mindre egnet for fracking enn den er i USA, sier miljøvernerne. – Du kan ikke uten videre kopiere det amerikanske oppsvinget i gassproduksjon her, sier Rebecca Lawson, politisk rådgiver for gruppen E3G som kjemper for bærekraftig utvikling.

Egan sier at selv om alle restriksjoner ble opphevet i morgen, ville det ta omtrent fire år før man kan produsere noe skifergass av betydning. De fleste analytikere tror ti år er et mer realistisk anslag. De viser til at USA begynte å investere i skifer for 25 år siden, og det er først i den senere tid at man har begynt å høste fruktene.

I Romania var det tidligere denne måneden omfattende protester mot planene om å starte utvinning av skifergass øst i landet.

Tyskland i dyp tvil

Imens fortsetter mange europeiske land å diskutere med seg selv om de skal investere i skifergassutvinning i det hele tatt. Få steder er den schizofrene debatten mer tydelig enn i Tyskland, som har utsatt utvinning av skifergass i stor stil, i påvente av flere miljøundersøkelser. Ettersom Tyskland importerer en tredjedel av gassen landet behøver fra Russland, økte forbundskansler Angela Merkel nylig forhåpningene i frackingleiren da hun så tydelig varslet et nytt syn på energipolitikken under ett.

Men dette er lettere sagt enn gjort. Tyskland har allerede forpliktet seg til å fase ut atomkraften i løpet av neste tiår, og det gjør det enda vanskeligere å frigjøre seg fra russisk gass. Bare i forrige uke avsto tyske myndigheter fra å blokkere to nye energiavtaler mellom den russiske energigiganten Gazprom og det tyske selskapet Wintershall.

Men kanskje enda viktigere er det at konflikten med Russland om Ukraina knapt har gjort noe for å endre fracking-motstandernes tenkemåte. De fortsetter å se på denne gassutvinningen som i strid med den grønne revolusjon som har ført til en eksplosjon av alternative energikilder i Tyskland, fra solceller via vindkraft til biomasse.

— Dette er et svært følsomt tema i Tyskland, sier Ralf Fuchs, som leder Heinrich Böll-stiftelsen knyttet til det grønne miljøpartiet i Berlin.

— Motstanden mot fracking går ut over miljøbevegelsen, og vinner gjenklang blant folk flest, fortsetter han.

Før de ser alvorlig på fracking, må tyske myndigheter først vurdere andre muligheter, som for eksempel flere prosjekter med fornybar energi og utbygging av store terminaler for mottak av flytende naturgass fra USA, Qatar og andre leverandører, sier fracking-motstanderne.

Praktisk talt alle disse alternativene ville bli mye dyrere enn fortsatt import av russisk gass, på et tidspunkt da selv miljøbevisste tyskere er begynt å steile over stigende energiregninger. Like fullt ser fracking-tilhengerne en åpning, og sier tiden er inne for et fremstøt. Men motstanden er fremdeles heftig.

I London var det forrige måned protester mot utvinning av skifergass ved hjelp av fracking.

Etter at den konservative forbundsdagsrepresentanten Michael Fuchs (CDU) oppfordret regjeringen til å se nøyere på fracking, fikk han en flom av hatske meldinger på Twitter og Facebook. — En av dem skrev at jeg burde druknes i kjemikaliene som brukes til fracking, forteller han.

Polakkene er positive

I Polen, der det råder dyp mistro mot Russland, er folks holdning til fracking mer positive. Men erfaringene så langt tyder på at man bør være mer varsom. Etter fire år med eksperimentering, har Polen få resultater å vise til.

På ett tidspunkt mente man at Polen skjulte enorme forekomster av skifergass som kunne dekke landets energibehov i århundrer fremover. Men i ettertid er disse anslagene blitt kraftig nedjustert. Flere av selskapene som fikk lisens for utvinning, blant dem Exxon Mobil, har gitt opp Polen etter å ha påvist at forekomstene ikke var økonomisk drivverdige.

Ikke desto mindre, krisen omkring Ukraina har satt fart i fremstøtene i Warszawa for å komme i gang med frackingen. I forrige måned foreslo statsminister Donald Tusk seks års skattelette for skifergassindustrien.

- Polen er ivrigst i Europa etter å komme i gang med fracking, men selv der er de kommet kort, og utbyggingen kommer til å ta tid, sier Pavel Molchanov, som er energianalytiker hos selskapet Raymond James.

I Fernhurst, den idylliske engelske landsbyen som er blitt til slagmark i kampen om britisk fracking, håper mange innbyggere at tiden arbeider på deres side. Men de frykter det motsatte – at på grunn av Ukraina-krisen vil regjeringen være mer oppsatt på å la energiselskapene bore.

For Martin Knights (59), vil det medføre en svær borerigg som jobber dag og natt på jordet rett bak hans fem hundre år gamle gårdsbygning. Sammen med flere naboer har han brukt tusenvis av kroner på å forsøke å stanse prosjektet, som han mener vil ødelegge Fernhursts blåsvarte netter og dager fylt av fuglesang. Bare på grunn av et høyt spill som kanskje likevel ikke vil bringe Europa noe nærmere energiuavhengighet.

Norsk enerett: Aftenposten

Les også:

Les også

  1. Skiferrevolusjonen

  2. Den industrielle revolusjon skjer NÅ

  3. Hva skal vi med Statoil?