Tre forskere, kledd på vikingers vis, står i akterstavnen av Oslos nye attraksjon, en 33 meter lang nyanlagt vikinghage, formet som et vikingskip i stål.

«Skipet», som er fullt av spennende plantekasser, ligger ved en «trebrygge» litt avsides til, der Botanisk hages grønne voller demper støy og støv fra Jens Bjelkes gate på Tøyen i Oslo.

Arkeolog Ellen Marie Næss, botaniker Axel Dalberg Poulsen og botaniker Anneleen Kool i Vikinghagens akterstavn. Det meste av anlegget er formet som et vikingskip av stål. På bildet i toppen av artikkelen er forskerne omgitt av planter som blant annet ble brukt til farging av klær, (f.v.): vaid (blått), reinfann (grønt, gulgrønt, guloransje) og fargereseda (gult).
Jan T. Espedal

Våre fargesterke forgjengere— Mange blir overrasket når de ser oss kledd som vikinger. Det som forundrer mest, er de klare fargene på tøyet. De kommer fra planter som vi vet vikingene hadde i sitt hushold, sier A xel Dalberg Poulsen som har kledd seg i:

  • Rød ullkjortel farget av krapp .
  • Blå høvdingkappe som har fått farge fra vaid .
  • Gule bukser farget av fargereseda .Skjorten hans er vevet av hamp, mens kvinnenes serker er vevet av lin, kjolene er av ull.

Håndfast viking-kunnskap på Tøyen

— Vi ønsker å drive håndfast formidling om vikingtiden, vise hvilke naturressurser, planter, dyr og stein vikingene brukte, fortsetter Dalberg Poulsen, dansk tropebotaniker og vikingentusiast som i fire år har bestyrt Botanisk hage ved Naturhistorisk museum (NHM) i Oslo.En annen entusiast er hans kollega, den nederlandske botanikeren Anneleen Kool , som bruker DNA-materiale fra lin, bygg og hest til å forske på hvordan vikingenes reiser bidro til at ulike planter og dyr spredte seg.

Den tredje ildsjelen er den norske arkeologen Ellen Marie Næss fra Kulturhistorisk museum (KHM). Hun har blant annet studert og formidlet funnene i Oseberg- og Gokstad-skipet til barn og voksne.

Vikinghagen har et stort bed med lin som ga fiber til klær, andre hadde oljerike frø med flere bruksmåter.
Jan T. Espedal

Flyttet seg over store avstander— Sagaene forteller lite om dyrehold, dyrking av jorden og hva slags mat vikingene spiste til daglig.

Kvann er blant de få plantene som nevnes i sagaene – det er Olav Tryggvason som gir dronning Thyra en kvannstilk å tygge på. Kvann ble dyrket mange steder og var en stor handelsvare for vikingene, forteller Ellen Marie Næss.

— Vikingtiden er viktig fordi det var en periode da gjenstander, planter, dyr og mennesker flyttet seg over store avstander. Et varmere klima skapte overskudd som gjorde det mulig å dra ut på sommertokt. På grunn av den solide kjølen kunne vikingskipene utstyres med store seil som førte dem langt av gårde.

Vi vet ikke om vikingene kjente til at enkelte typer hamp også kunne brukes til rus
viking005-hG9w2YrIGn.jpg

Mjød, øl, vin og ... hamp i bur— Hamp var en viktig plante i vikingtiden, men vi vet ikke om planten hadde andre bruksområder enn at det solide hampfiberet ble brukt til klær og tau, sier Ellen Marie Næss. - Vi vet heller ikke om vikingene kjente til at enkelte typer hamp også kunne brukes til rus. Vår plante inneholder ikke slike stoffer, men vi har likevel valgt å beskytte den og lar den vokse i et bur.

Hampen står som en tønne akter i skipet sammen med kasser fylt av vekster som egner seg til å brygge øl, mjød og vin.

Bakerst er også kassene med nytteplanter som lin og andre planter som var rike på olje, fargeplanter og medisinplanter.

Bulmeurt var en plante volvene, kvinner med magiske og helbredende evner, kunne bruke i sine ritualer.
Jan T. Espedal

Medisinkvinnenes magiske urtHer blomstrer en magisk blomst, bulmeurt, også kjent som volveplanten, fordi rester av den ble funnet i en kvinnegrav i Danmark for en volve – en kvinne med magiske og helbredende evner.

Bulmeurten er svært giftig og kan gi kraftige hallusinasjoner.

Vikingenes skip var lastet med mange varer etter voldelig tokt, men også fredelig byttehandel.

— Takket være funn i graver vet vi at vikingene kjente til druer og vin. Kanskje var det varmt nok til at druer kunne dyrkes enkelte steder. I vikinggraver er det funnet rosiner, koriander og valnøtter sammen med andre gjenstander som var viktig for den gravlagte personens status. Vekster som vi er usikre på om de hadde kjennskap til, som for eksempel skjørbuksurt og karve, har vi plantet i kasse sammen andre «mysterier» vi fortsatt må forske videre på.

Klinte, den plagsomme planten i vikingenes kornåkre lever i norsk språk gjennom uttrykket «å skille klinten fra hveten», men er i dag utrydningstruet og står på rødlisten.
Jan T. Espedal

Dyrket korn – og skilte ut klinten— Kornet var viktig som ernæring, men øl var selve kjennemerket på vikingkulturen. Vi har flere typer bygg, noen sorter som egner seg best til brygging, andre til baking, sier Kool.

Blant kornet grodde det et svært uønsket ugress, nemlig klinte. Denne planten, som lurte seg inn i åkerne, var lite populær fordi det ga magesmerter dersom den blandet seg med kornet.

— Klinte var så uønsket at den fortsatt lever i språket når vi bruker uttrykket «å skille klinten fra hveten», sier Næss.

Vikinghagens første sommer

Midt i skipet står en høy mast som Axel Dalberg Poulsen håper kan holde et filmlerret. Her er det også en åre, ballaststeiner, kvernstein og kokegryter i kleberstein, som også var en viktig vare vikingene gjerne brukte som handelsvare.

Botaniker Anneleen Kool blant Vikinghagens «sauer» – kunstverker av pil skapt av den britiske kunstneren Tom Hare. Ull var svært viktig for vikingene, det var materiale til klær, vikingskipenes store seil var trolig også vevd av ull.
Jan T. Espedal

— Dette er Vikinghagens første sommer. Nå skal vi bygge en natursti med nordiske trær, busker og bær langs vollen, og vi har anlagt fire gravhauger. Vikinghagen skal bli et sted hvor barn kan leke, lære og høste spennende kunnskap.

Gammelbestyrerens benk

To norrøne uhyrer og Odins ravner, Hugin og Munin, skuer utover Vikinghagen. De mytiske fuglene former armlenene på benken som er plassert i skråningen over Vikinghagen og har fått navn etter professor Jens Holmboe.

Axel Dalberg Poulsen, nåværende sjef for Botanisk hage, har tatt plass i benken oppkalt etter den tidligere bestyreren av Botanisk Hage, Jens Holmboe, som var spesielt opptatt av vikingene..
Jan T. Espedal
  • Professor Holmboe var bestyrer for Botanisk hage og Botanisk museum fra 1925–1943 og gransket plantematerialet som ble funnet i Osebergskipet.
  • Allerede i 1921 i skrev han en artikkel om hvilke panter som kunne ha vært dyrket i Oseberg-dronningens hage, sier Axel Dalberg Poulsen, seksjonssjef i Botanisk hage, Naturhistorisk museum, UiO.
  • Holmboes benk er en av 11 ulike benker som ble skapt i forbindelse med fjorårets 200-årsfeiring av Botanisk hage. Den består av 14 ulike treslag som alle ble brukt til ulike formål i vikingtiden.
Oversikt over de ulike attraksjonene i Vikinghagen - som er formet som et vikingskip.
Botanisk hage

Opptatt av vikinger? Les også: