Det meste her er verdens nordligste, og bygda er omgitt av isbreer og unik natur. På få år har de ca. 30 fastboende merket store endringer i landskapet rundt seg. Data herfra er viktig for å forstå hva som skjer med verdens klima.

Ny-Ålesund ligger på nesten 80 grader nord, 123 mil sør for Nordpolen. Det statseide selskapet Kings Bay tilrettelegger for forskning og miljøovervåking på høyt nivå. Det internasjonale forskningsmiljøet her bidrar med viktige elementer i den globale klimakunnskapen:

  • Havet er blitt ca. to grader varmere, og havis smelter fra undersiden.
  • Isbreene trekker seg tilbake og blir tynnere.
  • Mengden CO2 i atmosfæren er rekordhøy, over 400 ppm (parts pr. million, altså milliondeler).
  • Miljøgifter følger luftstrømmer sørfra og påvirker livet på land og i havet.
  • Langsiktige måleserier på temperatur og nedbør viser at Arktis blir varmere og mer nedbørrik.
Pete Convey og Ann Victoria Sleight fra British Antarctic Survey forsker på insekter og ser at antall arter og individer øker i Arktis.
OLE MAGNUS RAPP

Forskersamfunnet har en internasjonal befolkning, flyplass, hotell og spennende historie. Her lever blant annet kinesere, tyskere, indere, nordmenn, svensker og japanere side om side, og de deler bord både i spisesal og laboratorium.

I høst var det en stor milepæl i det lille samfunnet da verdens nordligste kloakkrenseanlegg ble åpnet, det første i norsk regi på Svalbard. En investering som bejubles i bygda som ønsker å være blant verdens mest miljøvennlige. Her oppnår du ikke kontakt med mobiltelefon, og trådløst datanett er forbudt siden det forstyrrer måleinstrumenter.

Flere ting å feire

Neste år er det 100 år siden den første kulldriften startet i Ny-Ålesund. I år kan det markeres 50 år med sammenhengende forskning med utgangspunkt i den spesielle bygda.

Uten maskinførere, snekkere, elektrikere, rørleggere, kokker og flere andre fagfolk ville forskningen blitt vanskeligere. De fleste har dobbelt— eller trippelroller. Normalt kjører direktøren også flybussen, resepsjonssjefen mester tyngre kjøretøyer, elektrikeren er brannmann, og driftslederen er båtfører.

I sommerhalvåret kan over 150 forskere jobbe her, om vinteren er det noe roligere. I år blir det utført mer enn 14.500 forskerdøgn, som er rekord. Ingen andre steder i verden er høyarktis mer tilgjengelig.

Lite sted med store jubileer: Ny-Ålesund markerer i år 50 år med polar forskning, og neste år er det 100 år siden den første kullgruven ble åpnet her.
OLE MAGNUS RAPP

Forskere fra ca. 30 nasjoner har prosjekter her, mest innen naturvitenskap. I og rundt Ny-Ålesund er det en rekke måleinstrumenter. Man følger isbreenes endringer, miljøgifter i luften, trekkfuglene, insekters formering, geologi, øvre atmosfære, livet i iskaldt vann i mørketiden og mye, mye mer.

Populære hos FN-sjefen

Kings Bay AS har ansvar for alt fra flyplass og messe til kulturminner, marinlaboratorium, veibrøyting, museum, kraftverk, en stor maskinpark og trekkhunder.

I disse klimatider vil mange langt nord for å se hvor klimaendringene pågår. FN-sjef Ban Ki-moon har vært innom to ganger i løpet av få år, sentrale senatorer fra USA samt en rekke ambassadører kommer ofte for å få faglig påfyll.

Ingen norsk kommune har så ofte besøk av medlemmer fra kongehuset, regjeringen, Stortinget og internasjonal presse som Ny-Ålesund.

Dramatisk historie

Bygda i Kongsfjorden har en spesiell historie, og hendelser her har endret norsk politikk.

  • Interessenter fra Sunnmøre etablerte i 1916 kullgruve her, og stedet fikk navnet Brandal City etter ishavsreder Peter Brandal. Selskapet fikk navnet Kings Bay Kull Company AS, og bygda ble senere til Ny-Ålesund.
  • I 1926 ledet Umberto Nobile og Roald Amundsen luftskipet «Norge», som startet fra Ny-Ålesund og var først til å fly over Nordpolen. Luftskipsmasten står fortsatt.
  • En gruveulykke i 1929 satte stopp for kulldriften. Staten kjøpte alle aksjene i Kings Bay i 1933, og i statlig regi ble det startet ny gruvedrift i 1945.
  • I 1965 etablerte den europeiske romforskningsorganisasjonen ESRO en stasjon for satellittnedlastning. I 1966 bygde Nordlysobservatoriet i Tromsø stasjon her, og i 1968 kom Norsk Polarinstitutt.

Heftige omstillinger

Rolf Hanoa, som var lege i Kings Bay i ni sommersesonger, er nå i ferd med å skrive stedets historie til 100-årsjubileet neste år.

— Stedet har hatt en sentral rolle både som gruve- og forskningssamfunn. Få andre «kommuner» ha vært gjennom større omstillinger, sier han.

  1. november 1962 omkom 21 gruvearbeidere i en gasseksplosjon, og gruvedriften ble stanset. Før det hadde det vært flere alvorlige ulykker. Regjeringen Gerhardsen fikk sterk kritikk for ikke å ha fulgt opp sikkerheten og gikk av etter Kings Bay-saken i 1963.
Kartverket investerer rundt 400 millioner kroner i en ny geodesistasjon. Her skal presise antenner måle klodens bevegelser i millimeter.
OLE MAGNUS RAPP

Kings Bay AS har et budsjett på ca. 60 millioner kroner og får ca. 20 millioner i statlig tilskudd til drift og investeringer. En stor satsing det siste året har vært å bygge vei til en ny geodesistasjon, der Kartverket investerer 400 millioner i nye antenner. Å bygge ny kombinert møtesal og garasjeanlegg har også vært et stort løft, samtidig som man restaurerer fredede bygninger.— Et viktig stikkord for våre fremtidige investeringer er «felles», sier direktør Ole Øiseth i Kings Bay. Han viser til svært god erfaring med et felles marinlaboratorium, felles spisesal, samarbeid om forskningsinfrastruktur og fartøyer.

— Vi har gode erfaringer med at forskere fra ulike land jobber sammen og utveksler data. Dette gir mer effektiv forskning og gjør vår tilrettelegging enklere, sier han og påpeker at det i «bygda» er en giv, iver og entusiasme som mange kommuner og bedrifter bør misunne.

Kina deltar

Seniorrådgiver Guo Li ved den kinesiske «Yellow River Station» er svært godt fornøyd med tilretteleggingen.

Kinesiske forskere driver 78 ulike prosjekter på og omkring Svalbard - innen biologi, atmosfære og samfunnsfag. Ved deres faste stasjon i Ny-Ålesund tar polarforsker Ming Yan imot, omgitt av solide løver.
OLE MAGNUS RAPP

— Vår forskning her i nord er viktig for at vi i Kina skal forstå hva som skjer med klimaendringene, sier han.Nick Cox leder den britiske stasjonen og forskersamarbeidet og er veteran i Ny-Ålesund.

— Mye har skjedd siden jeg kom hit første gang med båt på 70-tallet. Tilretteleggingen er svært bra, og flere nasjoner bør lære av det Norge gjør her, sier han.

Mer innsikt fra verdens ytterpunkter: