Norge

Slipper å lage 50 millioner nye sofaer

Kjøper du brukt sofa sparer du atmosfæren for mye klimagasser. Når hundretusener andre gjør det samme, snakker vi skikkelig effektiv klimainnsats.

oleklodesofa.jpg

  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen

De digitale bruktmarkedene som norske Finn er blitt klimaspydspisser.

(Før du leser videre: Jada, dette er en positiv sak om Schibsted som eier Aftenposten som betaler min lønn. Men som du vil se etter hvert, jeg har fått skeptiske miljøvernere til å finlese).

1100 flyreiser Jorden rundt

Gjenbruk av forbruksvarer på fem digitale markedsplasser i Europa sparer atmosfæren for klimagasser fra 1100 Airbus-turer rundt kloden. Foto: Halvor Solhjem Njerve

I fjor brukte 46 millioner mennesker markedsplassen finn.no og fire søsterbedrifter i Sverige, Frankrike, Italia og Spania. Brukthandelen disse 46 millionene gjennomførte sparte atmosfæren for 12,5 millioner tonn CO2 i 2015. Det tilsvarer omtrent en femtedel av Norges samlede utslipp.

Eller CO2-utslipp fra å produsere 50.600.000 nye sofaer – eller all biltrafikk i Paris i fire måneder!

Eller utslipp fra 1100 flyturer med en Airbus 300 rundt Jorden.

Brukt-omsetningen på norske finn.no alene tilsvarer utslipp fra all biltrafikk i Oslo ti måneder.

OPT_Klimagasser_doc6ot0bj1d4g0y8om1n48-K8e7aBIS7d.jpg Foto: Svein Eide

Gjenbruk øker kraftig

Et sterkt bevis på hvor stor klimaeffekt hver enkelt av oss forbrukere kan ha ved å justere eget forbruksmønster litt – hvis mange av oss gjør det samme.

Utslippsreduksjonen kalles ”potensiell” fordi det i utregningen forutsettes at kjøperen som handler en brukt gjenstand la være å kjøpe en å kjøpe en ny.

Omsetningen av brukte forbruksvarer i Europa har nærmest eksplodert de siste årene. Det er penger å spare og penger å tjene – og mange vil leve mer klimariktig.

Schibsted Media Group, som eier Aftenposten, har hatt enorm vekst på sine digitale markedsplasser, og har lenge reklamert med at det er miljøvennlig å handle brukt. Markedsplassene er dessuten konsernets pengemaskiner.

Ante ikke han var så god

1,9 millioner finn-brukere som handlet med alt fra brukte kofferter til biler, sørget i fjor for sparte CO2-utslipp på en halv million tonn. Det er en langt større reduksjon enn regjeringens nasjonale klimapolitikk klarte. Foto: Anne Elisabeth Næss

-Ja, jeg ble svært overrasket da jeg så resultatet, sier konsernsjef Rolv Erik Ryssdal. Bortsette fra det statlige oljefondets regnskoginvesteringer finne neppe norske aktører som bidrar til større unngåtte CO2-utslipp enn Schibsteds brukthandel.

I fjor fikk IVL Svenska Miljöinstitutet i oppdrag av mediekonsernet å regne ut hvor stor klimaeffekt fem av konsernets største digitale markedsplasser har. De hadde tidligere regnet ut for svenske Blocket. Disse fem står for drøyt halvparten av omsetningen på Schibsteds 30 digitale markedsplasser rundt i verden.

  • Hvis du selv vil lese hele rapporten klikker du her
  • Og her kan du lese mer om hvilke effekter bare finn-no har
    IVL-instituttet gikk grundig til verks, og legger nå frem rapporten ”the Second Hand Effect”. De regnet ut CO2-utslippene fra produksjon av en rekke forbruksvarer fra sofaer til biler, analyserte selskapenes statistikker og kundeundersøkelser. Utslippene fra varene er regnet for hele varens livsløp – fra råvare til produksjon, bruk og som avfall. Utslipp fra transporten av varene mellom selger og kjøper på markedsplassen er trukket fra.

Kanskje har du tid til å lese hva som skjedde med verdens klima i fjor? Klikk her:

Les også

#klodenvår: Drepende varmt

Eller her:

Les også

Stadig varmere badevann!

Null biler i Oslo 10 måneder

Bruktsalget på finn.no i 2015 sparte potensielt atmosfæren for klimagasser tilsvarende all biltrafikk i Oslo i ti måneder. Foto: Roald, Berit

Norge er minste land og finn.no minste markedsplass av de fem som er undersøkt. Fjorårets 1,9 millioner finn-brukere sparte i fjor atmosfæren for en halv million tonn CO2 ved å handle brukte varer.

Dette kan ikke automatisk trekkes fra på Norges interne klimaregnskap fordi en svært stor del av varene vi i Norge forbruker produseres i andre land. Men for atmosfæren spiller det ingen rolle hvor utslippene kommer fra.

Rosende miljøverner

Arild Hermstad er leder i Framtiden i våre hender. Organisasjonen jobber hardt for redusert forbruk. Han har lest Schibsted-rapporten. Han sier en svært stor andel av utslippene fra vårt forbruk – mellom 60 og 80 prosent, kommer fra produksjon av varer.

-Bruktsalg sparer klima for svært store utslipp. Vi er glade for at Schibsted gjør gjenbruk billig og til dels gratis. Og det er bra at de gjør denne jobben med å regne ut hva dette betyr i konkrete utslippstall. Det synliggjør miljøeffekten godt, og gjør det lettere å argumentere for enda mer gjenbruk, sier Hermstad.

Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender, mener gjenbruk er noe av det viktigste vi som privatperonser kan gjøre for å begrense klimaendringer. Foto: Øijord, Thomas Winje

Han sier rapporten kunne vært enda mer sannferdig om Schibsted hadde trukket fra litt for at ikke alle bruktkjøp erstatter nykjøp. – Rimelig bruktsalg gjør at enkelte kanskje vil kjøpe mer enn de ellers ville. For eksempel vil ikke alternativet for en 19-åring som kjøper bruktbil være en ny bil. Dette er ikke et stort problem, men å trukket fra en liten faktor for dette ville vært riktig, sier Arild Hermstad.

Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal sier de tar Hermstads innspill med seg når neste gjennomgang skal gjøres.

-Finn er samfunnsoppdrag

Schibsted-sjef Rolf Erik Ryssdal mner Schibsteds mange digitale markedsplasser også er en del av mediekonsernets samfunnsoppdrag som den fjerde statsmakt. Foto: Åserud, Lise

Ryssdal sier han hele tiden har vært opptatt av den samfunnsmessige nytten av Schibsteds satsing på digitale markedsplasser. – Selvsagt gjør vi dette for å tjene penger, men vi gjør det også fordi det er positivt både for samfunnsøkonomien og for miljøet, sier han.

-Helt seriøst, har miljøeffekt vær en drivkraft?

-Ja, absolutt. Mediehusets rolle som den fjerde statsmakt settes på stadig hardere prøve, og den rollen er viktigere enn noen gang. Denne rapporten viser at Schibsted bidrar til et mer bærekraftig samfunn også i vår kommersielle del. Markedsplassene er også en arena for å utøve vårt samfunnsoppdrag. Og det vil vi vise det frem. Vi startet med å undersøke svenske Blocket for noen år siden og har nå fått et helt uavhengig institutt til å gjennomgår alle de fem største, sier Ryssdal.

-Jo mer som omsettes av brukte varer hos oss, jo mer penger tjener vi og jo større er klimaeffekten. Det er en vinn-vinn-situasjon for oss og samfunnet, sier konsernsjefen.

Husker du hva verdens land ble enige om i Paris før jul? Hvis ikke, sjekk denne oppsummeringer:

Les også

Slik ble Parisavtalen

Torget fortsatt gratis

Han lover at Torget på Finn fortsatt skal være gratis, og sier Schibsted etter hvert vil lansere nye tjenester i den nye delingsøkonomien. – Vi jobber intenst med dette og flere nye tjenester vi komme som skal gjøre det lettere med gjenbruk, deling og miljøvennlig valg.

-Blocket forbyr salg av gamle kjøleskap og vurderer andre klimaskadelige produkter. Vil det etter hvert gjelde for Finn og resten av konsernet?

-Vi lar hvert selskap selv bestemme begrensninger, sier Ryssdal.

Det var vill jubel da nærmere 200 land underskrev en global klimaavtale i Paris i desember. Nå skal verdens land, bedrifter og enkeltmennesker følge opp med tiltak. Schibsted bringer gjenbrukere sammen, men har foreløpig ikke en egen klimastrategi for egen drift. Foto: TEGNING: JENNY JORDAHL

Har ikke egen klimastrategi

Ettersom det er vanskelig å være kritisk til slike positive funn, og at jeg som journalist i en Schibstedavis bør være ekstra kritisk når jeg intervjuer toppsjefen, to klimaspørsmål som ikke har noe direkte med denne rapporten å gjør:

-Under Paris-toppmøtet proklamerte flere store multinasjonale ambisiøse klimamål som hundre prosent fornybar innen 2020 og 30 prosent kutt i egne utslipp. Vil Schibsted love noe lignende for egen drift ?

-Vi har i mange år jobbet for å gjøre virksomheten så klimavennlig som mulig, og har investert mye i transport og svanemerket drift på trykkeriene. Bygget vårt i Stockholm varmes opp med varmluft fra Sentralbanestasjonen. Vi deltar i i klimasamarbeid i FN-regi, men en egen klimastrategi er foreløpig kun på skissestadiet.

-Men kommer den?

-Ja.

Les også

Hva har Google, cornflakes og Cola til felles?

Les også

Hvem skal få den siste CO2?

Hva med papiravisene?

-Papiraviser er vel ikke det mest klimavennlig man kam drive med?

-Nettopp derfor jobber vi kontinuerlig med å redusere transportutgiftene og utslipp fra trykkeriene. Papiraviser vil være en viktig del av vår virksomhet i mange år enda, og selv om det ikke har vært ønsket, har jo utslippene gått ned med lettere og redusert antall papiraviser, sier Ryssdal.

-Er det aktuelt for Schibsted å begrense kull— og oljeselskapers mulighet til å få trykket glamorøse annonser om seg selv, og hva med annonsene som skal få oss til å fly mest mulig?

-Det har jeg ikke fundert over. Men annonser er den enkelte redaktørs ansvar. Jeg tenker at vi må være realister. Oljeselskaper vil ha en viktig samfunnsrolle i mange år, og jeg er mest opptatt av at de driver så miljøvennlig som mulig. Min tilnærming er at folk må velge selv hva de vil forbruke og at den enkelte industri må løse sine negative miljøkonsekvenser, sier Ryssdal.

Hvis du har tid kan du lese litt mer om hva som skjer når klimaet forandres her:

  1. Les også

    Torsken elsker global oppvarming (inntil videre)

  2. Les også

    Trekkfuglene går helt i surr

Les mer om

  1. Olesklode

Olesklode

  1. VERDEN
    Publisert:

    Historisk høyt nivå av CO2 i atmosfæren

  2. VERDEN
    Publisert:

    Kutt holder ikke lenger. Vi må suge CO₂ ut av atmosfæren

  3. VITEN
    Publisert:

    Vet du hvorfor øyenstikkeren sjelden går på kino?

  4. VITEN
    Publisert:

    Svensk ulv tok livet av flest sauer i Norge i fjor

  5. VITEN
    Publisert:

    Unike norske naturbilder til topps i fotokonkurranse

  6. VITEN
    Publisert:

    Verden deles i to: De som hater og de som elsker kull