Norge

- Finansdepartementet er ikke virkelighetens «Ja vel, herr statsråd»

Det kan bli tøft å finne penger til vei for Siv Jensen, dersom hun blir finansminister, mener ekspertene.

Er det byråkratene i Finansdepartementet eller finansministrene selv som forandrer seg når de kommer innenfor dørene i departementet? Historiker Einar Lie forklarer. Foto: Carl Martin Nordby

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Flere eksperter på politikk og historie sier at Siv Jensen kan få et barskt møte med Finansdepartementet.

Aftenposten har sett på hva Høyre og Frp har lovet om raskere vei— og jernbaneutygging i Norge. Og om Siv Jensen vil bli like styrt av Finansdepartementet som onde tunger vil ha det til at Kristin Halvorsen (SV) og Sigbjørn Johnsen (Ap) er blitt.

Vel å merke dersom Frp-lederen virkelig blir finansminister i en ny regjering, slik det hevdes fra flere hold.

Les også

Har de lovet for mye asfalt?

Både Frp og Høyre har slaktet de rødgrønnes satsing på vei og jernbane. De har anerkjent at regjeringen har satset historisk mye penger her, men hevder at resultatene ikke står i forhold.

I samarbeidsavtalen sier partiene at de vil øke tempoet i vei— og baneutbygging, og at pengene skal hentes på andre måter enn det de rødgrønnes Nasjonale transportplan fra april legger opp til.

Vei- og baneutygging skal bli mindre byråkratisk, mer oljepenger skal styres mot samferdsel, og minst ett statlig utbyggingsselskap skal ifølge de blåblå effektivisere utbygging.

Vanskelig å finne pengene

Ved flere anledninger har Høyre- og Frp-politikere hyllet utbyggingen av Gardermoen, som var et slikt utbyggingsselskap, med Bjørn Sund i spissen.

Frp og Høyre vil bygge både vei og bane raskere enn de rødgrønne. Langs Mjøsa er Teodor Løveng Larsen, Bergsprenger for GJ entrepenør A/S, en av mange hundre som jobber med fellesprosjektet for vei og jernbane. Foto: DAG W GRUNDSETH

— Nettopp samferdselsløftene kan bli den vanskeligste saken for de borgerlige, uttalte Gunnar Eskeland, professor i miljøøkonomi ved Norges Handelshøyskole, til Aftenposten underveis i valgkampen.

Nedenfor og i faktarammen kan du lese nøyaktig hva de blåblå har lovet på samferdselsområdet, overfor Aftenposten. Men som valgforsker og professor Frank Aarebrot sier, det er ikke umiddelbart lett å se hvor de skal hente pengene fra, ved å lese samarbeidserklæringen.

Og, selv om Siv Jensen skulle bli finansminister, er det tradisjon for at det skjer noe med selv de sterkeste politikerne når de inntar denne posten.

Spist av departementet

På Sundvolden Hotel ga Erna Solberg (H) tirsdag kveld klar beskjed om at alle statråder må ha en agenda når de møter byråkratiet i departementene. Ellers får de byråkratiets agenda.

Etter sin første periode som finansminister gikk Sigbjørn Johnsen ut og krevde en total omlegging av finansiering av vei- og jernbanebygging. Det gjorde han sammen med tidligere statsrådkollega Matz Sandman. Men tilbake i finansministerstolen trakk Johnsen alt tilbake.

Etter første periode som finansminister skrev Sigbjørn Johnsen et flammende innlegg for å betale for vei og bane på nye måter. Så ble han finansminister igjen. Foto: Lise Åserud, Scanpix

Også Kristin Halvorsen ble temmet i det samme departementet, blir det hevdet.

Historikeren Einar Lie har skrevet historien om Finansdepartementet. I et debattinnlegg i Aftenposten 26. september beskrev han hvordan sterke politikere er blitt omvendt i departementet.

«Rollen som finansminister er den diametralt motsatte av den evige opposisjonsrollen Frp har sittet i.

Utrygt plassert innenfor de tykke granittmurene i Finansdepartementet vil krav om enerom for alle, bompengefri veiutbygging, fergefri forbindelse over alle våre dype fjorder og fikse finansieringsløsninger for offentlige prosjekter se helt annerledes ut enn i et opposisjonspartis programarbeid.

Også en Jensen vil lure på hvordan dette skal gå opp, hvordan kravene kan håndteres,» skriver Lie her.

Les også

Sivilisasjonens grensevakter

— Hva er det som skjer med politikerne som havner i Finansdpartementet?

— Det er ofte en uttrykt oppfatning at embetsverket står hardt på for å få gjennom sine synspunkter, i litt modifisert utgave av den britiske TV-serien «Ja vel, statsråd», der byråkratene stort sett gjør som de vil, sier Lie til Aftenposten.

Tvinges til å bruke byråkratenes grep

— Men etter å ha studert byråkratiet, og spesielt embetsverket i Finansdepartementet, gir ikke dette noe godt bilde av de reelle mekanismene. Det er heller noe med rollen som fanger. Som finansminister sitter man med et helhetsansvar. De andre statsrådene er opptatt av å finansiere sine aktiviteter. Hvis man ikke ønsker et stempel som en svak finansminister, må man finne måter å demme opp for dette på, sier Lie.

- Det er ofte i denne situasjonen, med krav fra omverdenen, at de fleste som kommer inn i Finansdepartementet blir henvist til å bruke grep og teknikker som embedsverket her er drevne på.

- De vil tjene statsråden

- Hvordan få gjennomslag for nye finansieringsformer i departementet?

— Mange mener mye om nye finansieringsformer. I Norge kan det bidra til å få gjennomført flere prosjekter, ved at prosesser holdes utenfor statsbudsjettet. Men på sikt blir konsekvensen av å gjennomføre disse den samme. Og nettopp dette temaet blir man møtt med raskt når man kommer inn i Finansdepartementet, sier Lie.

- Vil eller vil ikke Jensen bli motarbeidet av embetsverket?

— Byråkratiet her har sine prinsipper, ja, men de ønsker faktisk å tjene statsråden og gjøre det statsråden mener er riktig, sier Lie.

Tidligiere var Frp det minst entusiastiske partiet for jernbane. I dag står partiet for de sterkeste ambisjonene for InterCity bane på Østlandet. Foto: Steiin J. Bjørge

Har kjørt utregninger for Frp

Frank Aarebrot påpeker at Finansdepartementet også har gjort utregninger for Siv Jensen og Frp.

— Det er utregninger som har vist at det kan hentes mer penger til samferdsel. Men da er ikke skattelette og andre tiltak tatt med. Nå må alle hensyn tas når penger skal finnes til vei. Bare punktet om kortere pappapermisjon gir umiddelbart en mulighet for innsparing, sier Aarebrot.

Her er H og Frps vei- og banemål:

Dette har de blåblå tidligere svart på Aftenpostens spørsmål om samferdselsgarantier:

  • Lyntog/Sørlandsbanen:
    Både Høyre og Frp vil koble Vestfoldbanen til Sørlandsbanen, der tog skal kjøre i minimum 200 km/t.
  • InterCity jernbane mellom Oslo og Lillehammer, Halden og Skien:
    Frp vil ha full utbygging innen 2025, Høyre innen 2030.
  • Nye jernbane- og T-bane tunneler under Oslo:
    Høyre vil ha jernbanetunnelen ferdig innen 2023, Frp i 2028.
  • Fullført E18 firefelt gjennom Telemark og Agder:
    Både Høyre og Frp sier den skal være klar innen 2023.
  • Fullført firefelt E18 gjennom Akershus og Østfold:
    Høyre har uttalt at «veien burde vært gjennomført». Frp sier innen 2020. Venstre har ikke konkludert.
  • Ringeriksbane/Bergensbanen:
    Frp sier full ny Bergensbane innen 2025, høyre har uttalt at de vil ha byggestart på Ringeriksbanen i 2018. Uansett betinger dette at en ny regjering bråfort må gi mer penger til planlegging og overtakelse av eiendom enn det de rødgrønne har lovet i Nasjonal transportplan og Jernbaneverket dermed har satt av i sin handlingsplan. Uten at man kommer i gang med planlegging og eiendomserverv blir oppstart i 2018 umulig, sier kilder i Jernbaneverket til Aftenposten.
Les også

Hva skal den nye regjeringen satse på innenfor vei og jernbane?

  • Modernisering av godsanlegg de fire største byene:
    Frp sier innen 2023. Høyre sier så snart som mulig. Under innspurten av valgkampen var Siv Jensen på Alnabru i Oslo og uttalte at politiets nye beredskapssenter likevel ikke bør legges hit, av hensyn til hvor viktig anlegget er som nav for godstrafikken for jernbane.
  • Finansiering:
    Frp vil ha full statlig finansiering av samtlige prosjekter, uten bompenger. Både Frp og Høyre har gått inn for egne fond på siden av statsbudsjettet. Det har også Venstre og KrF støttet, skjønt partienes modeller for detet er ikke helt like.

I tillegg har Erna Solberg selv sagt at Høyre vil styre langt mer oljepenger til vei, via handlingsregelen, enn de rødgrønne.

Høyre sier også ja til Idar Kreutzer i Finans Norge, som varsler at norske forsikringsselskaper vil investere mye av de 900 milliardene de har stående på bok, i vei og bane.

I april lovet Høyre at staten skal betale halvparten av all kollektivbygging på bane i de store byene.

  1. Les også

    – Jeg leder den regjeringen som har satset mest på samferdsel noensinne

  2. Les også

    Hevder at Sverige angrer seg

  3. Les også

    Tror finansministeren vil snu enda en gang

Les mer om

  1. Samferdsel

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Professor vil kutte mer enn 70 milliarder i Siv Jensens ramme

  2. ØKONOMI

    Regjeringen starter forhandlingene om budsjettmilliardene: Hun har fjernet 75 mrd. kroner fra budsjettet. Det tilsvarer tilnærmet alt det Norge bruker på vei, jernbane, politi og påtalemyndighet til sammen.

  3. ØKONOMI

    Siv Jensen spår 30.000 nye jobber neste år

  4. POLITIKK

    Regjeringen spår romslig lønnsoppgjør og doblet vekst i kjøpekraften neste år

  5. ØKONOMI

    Med sekken full av oljepenger har det vært fire fete år for finansminister Siv Jensen: Nå venter fire magre år.

  6. NORGE

    Siv Jensen har ikke lenger tillit til Christine Meyer: – Hun bør vurdere dette svært grundig