Norge

Strålevernet: - Beredskap mot radioaktivitet like viktig som før Tsjernobyl

Oslo (NTB-Mette Estep): Statens strålevern har fortsatt atomberedskap høyt på agendaen, 30 år etter Tsjernobyl-ulykken. Samtidig øker trusselen om bruk av radioaktivt materiale i terroranslag.

  • Ntb

Tirsdag er det 30 år siden nedsmeltingen og brannen ved kjernekraftverket Tsjernobyl i Ukraina. Enorme mengder radioaktive, usynlige partikler ble spredt over store deler av Europa.

Seksjonssjef Astrid Liland i Statens strålevern advarer mot å tro at noe lignende aldri kan skje igjen, eller at de påfølgende utfordringene og tiltakene for å begrense skader, snart er et tilbakelagt kapittel:

— Vi må være bedre forberedt på at noe kan skje igjen, ikke bare på et kjernekraftverk, det kan komme lekkasjer fra våre to forsøksreaktorer i Norge, fra atomubåter eller lagring av atomavfall i Storbritannia og Russland. Høyaktuell er også terrorfaren, den mulige bruken av radioaktivitet i «skitne bomber», hvis radioaktivt materiale havner på gale hender, sier Liland til NTB.

Beredt

Som en direkte konsekvens av Tsjernobyl-ulykken i 1986 ble Kriseutvalget for atomberedskap opprettet i 1993. Der sitter i dag representanter fra Statens strålevern, Forsvaret, Helsedirektoratet, Mattilsynet, Politidirektoratet, Utenriksdepartementet, Kystverket og Direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap.

— Det er viktig å opprettholde en sterk, tverrsektoriell beredskap. Da Fukushima-ulykken inntraff i 2011 var det faktisk flere europeiske land som hadde begynte å bygge ned sin beredskap, sier Liland.

Med sterkere søkelys på terror er beredskapen blitt svært viktig. I forrige uke meldte The Telegraph at NATO og EU er bekymret over at ekstremistgrupper som IS prøver å skaffe seg biologisk, kjemisk, radioaktivt eller nukleært materiale (CBRN) til bruk i våpen, såkalte «skitne bomber». Dette var også tema på atomtoppmøtet Nuclear Security Summit i Washington i begynnelsen av april. Statsminister Erna Solberg (H) ledet den norske delegasjonen.

Ikke alle med

Radioaktivt materiale er for dårlig bevoktet i noen land, særlig materiale og avfall fra sivile kilder som forskning, sykehus og industri. For kjernekraftverk og atomvåpen er sikkerheten bedre, men også her kan den fysiske sikringen av materiale bli bedre.

Selv om 102 land nå har ratifisert en traktat om fysisk sikring av atommateriale, må alle med om man skal forhindre at materiale kommer på avveie. Statsledere fra 52 land deltok på møtet i Washington, men ikke kjernefysiske nasjoner som Russland, Iran og Nord-Korea.

— Som verdenssamfunn har vi ikke kontroll på alt materiale. Det er stadig radioaktive kilder som kommer på avveie og dukker opp. Vi er opptatt av å drive forebygging og ha gode, internasjonale kilderegistre så vi vet hva som er hvor til enhver tid, sier Liland. (©NTB)