Sjekkliste for kirurger ga reduksjon i pasientskader

Da kirurgene innførte sjekkliste før hver operasjon, sank pasientskadene med over 40 prosent.

Færre pasienter opplever skader, infeksjoner eller andre komplikasjoner i forbindelse med operasjon, etter at kirurgene innførte en detaljert sjekkliste.

Helsevesenet satte seg et mål i 2011: Antallet pasientskader må ned.

En kampanje ble lansert, og den skulle redusere de pasientskadene som var mulig å forhindre med 20 prosent. Nå foreligger resultatet, de «unødvendige» pasientskadene er redusert med 38 prosent.

Pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender er avsluttet, men arbeidet fortsetter. Nå skal de forbedrede arbeidsrutinene inn som del av de faste rutinene i helsevesenet.

Hva heter du?

Kirurgiske avdelinger i Helse Vest er blant dem som har bidratt til den gode utviklingen.

En sjekkliste med rundt 30 spørsmål skal gjennomgås før hver operasjon, omtrent som listen piloter bruker før flyet skal i luften.

Er det rette pasient? Har vi avmerket riktig kroppsdel? Hvilke legemidler har pasienten fått før operasjon, har hun/han fått antibiotika? Er det spesielle risikofaktorer ved pasienten? Er utstyret i orden, er alt sterilisert?

Dette er blant temaene på sjekklisten. I tillegg må alle i operasjonsteamet kunne navnet på de andre for å unngå misforståelser i kommunikasjonen underveis.

Som å vaske hendene

— Ingen andre tiltak for å få ned komplikasjoner under kirurgiske inngrep har hatt større effekt enn bruk av denne sjekklisten. Det eneste jeg kan tenke på som kan måle seg, er da kirurgene begynte å vaske hendene før operasjon, sier kvalitetssjef ved Haukeland universitetssykehus, professor Stig Harthug, til informasjonssidene til Helse Vest.

Gjennomsnittlig nedgang i komplikasjoner er på 42 prosent.

Pasientsikkerhetskampanjen , som ble satt i gang i 2011 og avsluttet i 2013, har sørget for at sjekklisten nå brukes på kirurgiske avdelinger i store deler av landet.

Fall, sår og bivirkninger

I årene 2010/2011 fikk i alt 16 prosent av landets pasienter minst én middels alvorlig pasientskade i løpet av behandlingstiden. Ni prosent av pasientene fikk en pasientskade av mer alvorlig karakter.

— Er ikke dette et høyt tall?

— Jo, det er et ganske høyt tall, medgir helsedirektør Bjørn Guldvog. Nivået ligger tilsvarende høyt i land vi kan sammenligne oss med.

- Husk at det dreier seg om en sårbar gruppe, syke pasienter som tåler mindre enn andre. En uheldig hendelse kan få langt større konsekvenser enn for friske mennesker. Det kan være at pasienten faller og skader seg idet hun eller han forsøker å stå opp av sykesengen, noen får bivirkninger av medisiner, eller det går infeksjon i et operasjonssår, sier Guldvog.

Setter nye mål

For ti år siden kom de første oversiktstallene over skader, komplikasjoner og sykdom som følge av behandlingen pasientene fikk på sykehus eller i kommunehelsetjenesten. Siden den gang har det vært et bredt ønske både fra ansatte i helsevesenet og politikere, om å ta tak i problemet, noe som resulterte i kampanjen I trygge hender .

— Vi samlet oss om 11 kategorier der vi så at det var rom for forbedringer, etter nøye gjennomgang av pasientskadestatistikken, sier Guldvog, som er leder for styringsgruppen.

Gruppen blinket ut kategorier de mente det var mulig å forebygge, og satte seg et mål om å få redusert disse pasientskadene med 20 prosent.

— Da vi oppsummerte så vi at disse pasientskadene var redusert med 38 prosent, sier Guldvog. Han mener det er mer å gå på:

— Det neste målet er å få halvert denne kategorien pasientskader.

Skadetallene synker

Resultatene synes også i den nasjonale pasientskadestatistikken.

Tallene fra 2013 viser at 13 prosent av pasientene fikk middels skader under behandlingen, mens 8 prosent av pasientene fikk mer alvorlige skader.

Helsedirektør Bjørn Guldvog jobber videre med de gode resultatene fra pasientsikkerhetskampanjen <i>I trygge hender</i>.