USA kan doble antallet soldater i Norge og ha kampfly på Rygge

Regjeringen gir grønt lys til å øke antallet soldater i US Marines i Norge fra rundt 330 til 700. USA får også etablere «fire oppstillingsplasser» for kampfly på Rygge.

På spørsmål fra Aftenposten om hva slags fly det er snakk om, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) at det kan være ulike typer fly.

– I interne forsvarsdokumenter i USA er det uttrykt ønske om å ha to F-22 Raptor kampfly i Norge?

– Det er én mulighet, sier Bakke-Jensen, som opplyser at det er USA selv om tar kostnadene ved å etablere «oppstillingsplasser», i praksis infrastruktur og støttefunksjoner for flyene.

I en pressemelding skriver likevel Bakke-Jensens departement at det dreier seg som plasser for fire kampfly som ved behov kan ha Rygge som base.

Bakke-Jensen og utenriksminister Ine Eriksen Søreide møtte pressen i vandrehallen etter å ha fått Stortingets godkjennelse for å øke omfanget av militær tilstedeværelse i Norge.

Eriksen sa at hun forventer reaksjoner fra russisk side som følge av vedtaket, men hevder at det ikke er saklig grunnlag for reaksjoner.

Sarpsborg Arbeiderblad har tidligere omtalt en prosjektbeskrivelse der Rygge ble vurdert som base for inntil fire amerikanske F-22 Raptor-kampfly.

F-22 regnes som verdens mest avanserte jagerfly. Det amerikanske luftforsvaret opererer bare i underkant av 200 av de svært kostbare stealth-flyene.

Saken oppdateres.

Var prøveordning – nå skal den gjelde for fem år

I dag kan det amerikanske marinekorpset ha rundt 330 soldater på et treningssenter ved Værnes nord for Trondheim. Minst like mange skal nå slippe til på Setermoen i Indre Troms. Formelt heter det at soldatene ikke er fast stasjonert, men at det er en rotasjonsordning der stadig nye soldater fra US Marines får opplæring i Norge.

Hittil har ordningen med US Marines vært en prøveordning.

– Nå har vi fått Stortingets tilslutning til å etablere ordningen for fem år. Så skal vi evaluere ordningen midtveis i denne perioden, sier Bakke-Jensen.

På spørsmål fra Aftenposten om det finnes en grense for hva man kan betegne som alliert trening, med tanke på omfang og lengde av tilstedeværelse, svarte han:

– Nei. For oss er dette en rotasjonsordning. Den går ikke over i en permanent tilstedeværelse. Tilstedeværelsen har heller ikke et bestemt oppdrag, men handler om øving sammen med våre styrker.

– Det er Regjeringen som beslutter innholdet i norsk basepolitikk, og dette bryter ikke med gjeldende norsk politikk her, fremholder Eriksen Søreide.

– Fra Setermoen vil det også fortsatt være et godt stykke til den russiske grensen, sier hun.

• NATO-soldaters tilstedeværelse i Norge er dramatisk forskjellig fra tidligere. I vinter var det flere allierte soldater i Norge enn i Hærens egen kampstyrke.

Forlenger og utvider dagens ordning

Bakke-Jensen og Eriksen Søreide (H) fremholder at mer alliert trening er i tråd med ambisjonen i langtidsplanen for Forsvaret, som Stortinget har sluttet seg til, nærmere bestemt punktet om å legge til rette for mer samtrening mellom norske og allierte styrker.

• Amerikanske overvåkingsfly forbereder flyvninger fra Andøya, samtidig som Norge sliter med personellmangel og aldrende overvåkingsfly. Det vekker reaksjoner.

– Forsvaret av Norge er avhengig av støtte fra våre allierte i NATO, slik det også er for de fleste andre NATO-land. For at denne støtten skal fungere i krise og krig, er vi helt avhengig av å trene og øve sammen i fredstid, sier Bakke-Jensen (H).

– Vi må legge forholdene til rette for god og effektiv trening. Dette er grunnen til at vi ønsker å forlenge og utvide dagens ordning med US Marine Corps, sier han.

Da han ble spurt om hvilken rolle de amerikanske soldatene vil ha i Norge under en konflikt sier han at det vil omfattes av et annet planverk.