Norge

Fjerde år med svekket kjøpekraft for pensjonister flest 

De fleste norske pensjonister må også i 2018 belage seg på å få mindre å rutte med enn de hadde i fjor. Men sosialministeren lover bedring neste år. 

Årets trygdeoppgjør ble lagt frem torsdag, og de fleste pensjonister får mindre å rutte med også i 2018. Foto: Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix

  • NTB

Årets trygdeoppgjør ble lagt frem torsdag. Der kommer det frem at grunnbeløpet i folketrygden økes med 3,47 prosent fra 1. mai.

– Det gir en nedgang i snitt på 0,2 prosent. Det er fjerde år dette skjer, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen.

Det åpenbare er dermed at de fleste pensjonistene får dårligere økonomi.

– Vi blir møtt med at det har vært noen gode og noen dårlige år. Men de som har vært pensjonister de siste fire årene, har nå altså fire dårlige år som grunnlag til å starte sin regulering av pensjon fremover, understreker Davidsen.

Mer til noen

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) understreket imidlertid da hun la frem tallene at minstepensjonister og uføre får reallønnsvekst.

– Minstepensjonistene får om lag 5.500 kroner mer, mens uføre med en uføretrygd på cirka 300.000 får drøyt 10.000 kroner mer, sier statsråden.

– Øvrige pensjonister vil få en nedgang på om lag 0,2 prosent, gitt at prisveksten blir det som er prognosen. Det vet vi ikke før til neste år, sier Hauglie.

«Øvrige» er de som har mer enn minstepensjon eller uføre – altså de aller fleste pensjonistene.

Som kjent underregulerer dagens ordning pensjonistene med 0,75 prosent i forhold til arbeidstagerne. Det betyr i praksis at de som har jobb, «slipper unna» reallønnsnedgang i dårlige tider, påpeker Davidsen.

– Prisen betaler de uføre, alderspensjonistene og de arbeidsledige, konstaterer han.

Lover bedring

Bakteppet for de svake trygdeoppgjørene de siste fire årene er en situasjon med økt arbeidsledighet, svak økonomisk vekst og etterdønninger etter oljeprissjokket, fremholder Hauglie. Det har også pensjonistene fått merke, siden pensjonene følger lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig.

– Når vi nå ser at økonomien går bedre, at det skapes jobber, arbeidsledigheten går ned og investeringene øker, forventer vi at pensjonene kommer til å øke i årene som kommer, sier statsråden.

Hun vil ikke være med på at alle piler peker nedover for pensjonistene. Hauglie viser til at regjeringen har gitt betydelige skattekutt, som også har kommet pensjonister til gode, endret grunnbeløpet for gifte og samboende og økt minstepensjonen.

– Vi må også passe på at systemet er bærekraftig, sier Hauglie.

Forhandlingsrett

Oppgjøret betyr at grunnbeløpet i folketrygden øker fra 93.634 kroner til 96.883 kroner fra 1. mai 2018. Dette er en økning på 3.249 kroner, som tilsvarer 3,47 prosent.

Årets trygdeoppgjør har en total ramme på 7,7 milliarder kroner.

Grunnlaget har vært drøftet med de største organisasjonene som representerer pensjonister og funksjonshemmede.

Da partene i trygdeoppgjøret la frem sine krav tirsdag, var bedre kvinnepensjon og forhandlingsrett blant hovedkravene.

– Vi har vært opptatt av å få tilbake forhandlingsretten vi hadde før pensjonsreformen i 2011. Vi mener vi har krav på å bli behandlet som voksne folk, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet har særlig pekt på pensjonistenes kjøpekraft og den store ulikheten mellom kvinner og menn.

Relevante artikler

  1. NORGE

    Pensjonistene krever forhandlingsretten tilbake

  2. POLITIKK

    Trygdeoppgjøret klart: Mot redusert kjøpekraft for pensjonistene

  3. ØKONOMI

    Pensjonistene får tynnere lommebok enn i fjor: – Vi er forbanna

  4. POLITIKK

    Stortinget bevilger seg selv 26.000 kroner i lønnsøkning i år

  5. KARRIERE

    «Jeg jobber ufrivillig deltid. Blir jeg da minstepensjonist?» Jobbeksperten svarer.

  6. DEBATT

    Levealderjusteringen i Pensjonsreformen sprekker