I årevis har Politidirektoratet jobbet med et prosjekt som skal gjøre det mulig for norske borgere å reise passfritt i EØS-området. Kjernen i konseptet er et nytt, nasjonale ID-kort, etter et konsept som allerede har vært i bruk i de fleste europeiske land i en årrekke.
I det samme prosjektet skal det også utvikles nye pass. Opprinnelig var planen at det hele skulle være klart ved utgangen av 2013, men prosjektet har blitt utsatt og endret gang på gang.
Fra 14 til 218 til over 700 millioner kroner
Som Aftenposten skrev tirsdag, er det nå klart at nye pass og ID-kort tidligst vil være på plass i 2020.
Det er den femte utsettelsen siden de første planene om et nasjonalt ID-kort ble presentert av Justisdepartementet for 11 år siden.
I rapporten som ble publisert av Justisdepartementet den gang het det at investeringsbehovet for innføre et nasjonalt ID-kort var «minimalt». Det ble beregnet at det den samlede investeringskostanden ville være 14 millioner kroner.
Siden den gang har kostnadene eskalert i takt med nye utsettelser, problemer og et økt prosjektomfang. I 2014 ble det beregnet at det ville koste 218 millioner kroner.
Nå viser ferske tall fra Revidert nasjonalbudsjett at prosjektet nå vil få en ytterligere enorm kostnadsøkning.
Kostnaden anslås å bli 596 millioner kroner. I tillegg kommer 120 millioner kroner til ombygging av passkontorene.
Regjeringen forklarer den kraftige kostnadsøkningen med en kombinasjon av «faktiske kostnadsøkninger» og «tiltak som anses nødvendige», og peker blant annet på følgende som nye, kostnadsdrivende faktorer:
- Sikkerhetselementer i dokumentene
- Prosjektledelse
- Aadministrasjon og utbedring av teknisk plattform
- Kostnader til Politidirektoratets innføringsprosjekt
Dårlig prosjektstyring fører til forsinkelser og kostnadsøkning
Tidligere har det kommet frem at prosjektet har vært preget av manglende styring.
– Prosjektet har ikke vært planlagt godt nok fra starten. Samtidig har det vært for dårlig styring fra Politidirektoratet og for dårlig oppfølging fra departementet. Det har gjort at det har tatt lang tid før man har sett problemene, sa daværende justisminister Sylvi Listhaug til VG i mars, men hverken Listhaug eller Politidirektoratet ønsket den gang å si hvor mye dyrere det hele ville bli.
Nå er Tor Mikkel Wara den sjette justisministeren som får ansvaret for prosjektet siden planene først kom på bordet i 2007.
I revidert nasjonalbudsjett kommer det også frem at kostnadsøkningen må dekkes innenfor politiets vanlige driftsbudsjett. Det betyr at pengene må tas fra andre formål politiet har planlagt å bruke penger på.