4 av 5 somaliske innvandrerkvinner er uten jobb - SSB mener integreringen «går rimelig bra»
- Det er vanskelig å tolke tallene annerledes enn at integreringen i Norge er rimelig vellykket, sier seniorforsker Lars Østby i Statistisk sentralbyrå.
Innvandrere fra Somalia har lavest sysselsetting av alle de store innvandrergruppene i Norge: 36 prosent av mennene og 22 prosent av kvinnene er i inntektsgivende arbeid.
Til sammenligning er gjennomsnittet i Norge 71 og 66 prosent for henholdsvis menn og kvinner, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Store generasjonsforskjeller
Det viser en ny artikkel som er utarbeidet som en del av bakgrunnsmaterialet til Regjeringens integreringsmelding, som legges frem på onsdag.
Forsker Lars Østby, som har skrevet artikkelen, mener likevel at integreringen i Norge «går rimelig bra».
— Det har med to forhold å gjøre: For det første er det store forskjeller mellom de som selv har innvandret, og de som er barn av innvandrere. I tillegg kan vi sammenligne med andre land, og da ligger Norge på samme nivå eller høyere på en rekke av integreringsindikatorene, sier Østby.
Til forskjell fra mange europeiske land, ser vi ikke utvikling av parallellsamfunn, mener Østby.Han understreker at det ikke nødvendigvis skyldes god integreringspolitikk.
— Slik arbeidsmarkedet har vært i Norge, kan man like godt hevde at det skyldes et sterkt arbeidsmarked heller enn en sterk integreringspolitikk, sier Østby.
Høyere sysselsetting i andregenerasjon
Tallene øverst i denne artikkelen gjelder kun de som selv har innvandret. Sammenligner man med det man har pleid å kalle andregenerasjonsinnvandrere, er sysselsettingen – altså hvor mange som har arbeid – betydelig høyere.
Ser man bare på aldersgruppen 25–29 år, viser statistikken at:
• For innvandrere fra Asia under ett, er sysselsettingen på 57 prosent. For norskfødte med foreldre fra Asia er sysselsettingen på 74 prosent.
• For innvandrere fra Afrika er sysselsettingen på 38 prosent. For norskfødte med foreldre fra Afrika er sysselsettingen på 66 prosent.
— Forskjellen mellom innvandrere og deres norskfødte barn er stor. Norskfødte med bakgrunn fra Asia ligger 15–20 prosentpoeng over sin foreldregenerasjon. Selv om sysselsettingsgraden er litt lavere enn gjennomsnittet, er denne forskjellen betydelig mindre, sier Østby.
Han mener at også utviklingen i ekteskapsalder og fødselshyppighet er tydelige tegn på integrering.
— Innvandrere kommer gjerne i voksen alder og har mye av sin sosialisering i landet de kommer fra. Deres barn har hele sin livserfaring fra Norge, og tar viktige livsvalg med norske rammebetingelser. Mange av innvandrernes valg i Norge påvirkes av sosiale forhold i hjemlandet – for eksempel når det gjelder kvinners yrkesdeltagelse. Det er i mye mindre grad tilfelle for deres barn, sier Østby.
Utdanning forklarer sent familieliv
Det har lenge vært kjent at tilbøyeligheten til å ta høyere utdanning er større i mange innvandrergrupper enn blant befolkningen forøvrig. Utdanning har etter Østbys mening klar sammenheng med hvorfor unge kvinner utsetter både giftermål og fødsler.
— Så ser vi en tendens til at mange kvinner, når de får barn, erlitt lenger hjemme med barna enn andre jevnaldrende. Men det er vanskelig å si at dét er tegn på dårlig integrering. Blir de hjemme til barna gifter seg, stiller det seg selvsagt annerledes, men det er lite som tyder på det, sier Østby.
Neste uke kommer Regjeringens integreringsmelding. Det er ikke første gang:
20 år. 23 handlingsplaner. 672 tiltak. Men fortsatt er arbeidsledigheten blant innvandrere tre ganger så høy
Store kjønnsforskjeller
Kjønnsforskjellene i enkelte landgrupper er svært tydelige når det gjelder førstegenerasjon.
— Det er praktisk talt ingen forskjell mellom menns og kvinners yrkesdeltagelse blant bosniske eller eritreiske innvandrere, mens de er store blant innvandrere fra Pakistan og Afghanistan. Det er vanskelig å si hva det skyldes, men det har nok med forhold i hjemlandet å gjøre. Det er imidlertid ikke gitt at religion spiller en rolle, sier Østby, og påpeker eksempelvis at arbeidsdeltagelsen er omtrent like stor blant bosniske kvinner som menn.
Han er forberedt på å få kritikk for å slå fast at integreringen går bra.
— Man kan jo diskutere hvilke kriterier som ligger til grunn for å bedømme integreringen. Mange er for eksempel opptatt av felles verdier. Slikt er vanskelig for en statistiker å forholde seg til, siden man ikke har noen målinger eller enighet om hva som skal måles. Men ser man på statistikken når det gjelder utdanning, sysselsetting og inntekt, blir bildet relativt tydelig. Det er vanskelig å tolke disse tallene annerledes enn at integreringen i Norge er rimelig vellykket, sier Østby.
Parallellsamfunn er et hett tema for tiden. Har vi slike også i Oslo?
