Norge

Får ikke ned sykefraværet

Arbeidsgivere som setter i gang tiltak på arbeidsplassen for å få ned sykefraværet får ikke valuta for pengene, viser ny norsk studie.

Tiltak på arbeidsplassen for å få ned sykefraværet treffer i størst grad de som er friske, ikke de som har sykefravære, tror norske forskere. Foto: Picture Factory/NTB Scanpix

  • Jeanette Sjøberg
    Jeanette Sjøberg

— 10 prosent av norske arbeidstagere står for 80 prosent av sykefraværet. Det er stor sannsynlighet for at disse ikke blir fanget opp av tiltak på arbeidsplassen for å få ned sykefraværet, sier forsker Torill Tveito ved Uni Helse i Bergen.

Hun er en av seks som står bak en gjennomgang av 17 studier av 24 tiltak på arbeidsplasser i de nordiske landene, Nederland og Canada, med mål om å få ned sykefraværet.

Konklusjonen deres en nedslående.

Få av tiltakene utprøvd på arbeidsplassene har effekt, og arbeidsgiverne får dermed lite igjen for å satse på slike tiltak.

— Det kan være eksempelvis å kjøpe inn tjenester i form av trening, undervisning og informasjon om hvordan man jobber, om muskel og skjelettplager, problemløsning eller ergonomisk undervisning, sier Tveito.

- Trening gjør de friske friskere

Et typisk eksempel er tilfeller der arbeidsgivere inngår avtaler med treningssentre om rabatt på trening, eller får treningstilbud på arbeidsplassen.

Tveito sier man tidligere var sikre på at vanlig trening ville hjelpe, men dette har vist seg å ha liten effekt.

— De som er med på disse tiltakene er sannsynligvis de som trener fra før av. Dermed blir de friske friskere, men har liten effekt på dem som er mye borte, sier Tveito.

Hun tror en av årsakene til at tiltakene ikke treffer, er at de nettopp ikke fanger opp de som har mest fravær.

Enten fordi de går på full sykmelding, og dermed ikke er til stede på arbeidsplassen, eller fordi de føler seg for syke til å delta.

Terapi virker

Ett av få tiltak som har vist seg å ha effekt, er kognitiv adferdsterapi.

— Kognitiv adferdsterapi er en behandling hvor en erfaren terapeut arbeider sammen med arbeidstager om å finne løsninger på de konkrete problemene denne personen har. Det er denne behandlingen som har effekt, ikke de mer lettvinte løsningene som for eksempel trening på å mestre stress, sier Tveito.

Gradert fysisk aktivitet har også vist effekt spesielt på skjelett- og muskelplager. Det vil si at man begynner med forsiktig fysisk aktivitet som gradvis økes, uten at dette kategoriseres som trening.

Mest utbredt i Norden

Forskerne ved Uni Helse var overrasket over at det i hovedsak var i de nordiske landene og Nederland arbeidsgivere iverksatte tiltak for å få ned sykefraværet.

Dette er ikke utbredt i mange andre land.

Men Tveito mener studien gir grunnlag for at arbeidsgivere ikke skal ha for store forhåpninger til å få ned sykefraværet på denne måten.

— Arbeidsgivere bør være veldig forsiktige eller skeptiske til å kjøpe slike tjenester, da veldig få tiltak har vist effekt på sykefraværet. Man bør i alle tilfelle be om dokumentasjon på at tiltakene faktisk virker. Det er mye annet enn forhold på arbeidsplassen som påvirker sykefraværet, og tiltakene bør være rettet mot dem som ikke er til stede på jobb, sier Tveito.

Øker trivsel

Hun mener det likevel kan være et håp om at tiltak indirekte kan ha effekt.

— Vi har forskning som viser at når arbeidsgiver setter i gang tiltak på arbeidsplassen blir arbeidstagerne fornøyd og jobbtrivselen øker. Vi vet fra tidligere forskning at arbeidstagere med høy jobbtrivsel har lavere sykefravær. Så om man ikke får effekt på sykefravær og bunnlinjen i første omgang, kan det kanskje være en investering på lang sikt.

Relevante artikler

  1. VITEN
    Publisert:

    Bytter kollegaen fastlege, påvirker det ditt sykefravær

  2. DEBATT
    Publisert:

    Feil og mangelfull behandling gjør ME-pasienter sykere. Det er derfor de protesterer.

  3. VITEN
    Publisert:

    Sykelønnskutt: De med høyest fravær forblir like syke, bare enda fattigere

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Jeg møter nå pasienter som blir syke av hjemmekontoret. Det er ikke overraskende.

  5. DEBATT
    Publisert:

    «ME er en alvorlig, fysisk, kronisk og kompleks multisystemsykdom»

  6. VITEN
    Publisert:

    De best trente er mest utsatt for hjerteflimmer