Norge

- Ekteskap på bristepunktet

Befalets Fellesorganisasjon er kritiske til de tette båndene mellom landets militære og forsvarspolitiske ledelse.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist
  • Departementet vokste med 50 prosent – forsvarsledelsen ble minimalisert, hevder offisersforbund.

Er staben til forsvarssjefen i det hele tatt stor nok til at han kan komme med å gi selvstendige, fagmilitære råd? Det er Eivind R. Solberg, leder i Befalets fellesorganisasjon (BFO) som spør.

Forbundet melder seg nå på i debatten om sammenslåingen av landets militære og forsvarspolitiske ledelse. Flertallet i Utenriks— og forsvarskomiteen på Stortinget mener at Forsvarsdepartementet i dag kjører over forsvarssjef Harald Sunde og hans stab, mens generaladvokat Arne Willy Dahl sier at han blir parkert på sidelinjen av det samme departementet.

-Vi mener at dette bekreftes av en evaluering Forsvarsstaben, altså Sundes stab, selv gjennomførte i fjor høst. Der sjefen, viseadmiral Jan Eirik Finseth, konkluderer med at et varslet kutt i årsverk måtte settes på vent, fordi oppgavene som foreligger krever større ressurser enn man har i dag. Det er vårt inntrykk at Forsvarsstaben er helt på bristepunktet mens departementet kjører ufortrødent videre, sier Solberg.

Truer rettssikkerheten

-Hvorfor blir det slik?

-Det er stor avstand i virkelighetsoppfatningen mellom departementet og Forsvarsstaben med tanke på ressurssituasjonen i Forsvaret, økonomi og personell inkludert. Det er embedsverkets syn som blir dominerende. Her må den politiske ledelsen ta ansvar. Når det gjelder generaladvokaten ivaretar ikke situasjonen slik den er nå rettsikkerheten for enkeltindivider. Dermed uthules også forsvarssjefens rolle som arbeidsgiver i forhold til arbeidsmiljøloven, sier Solberg.

-Da Integrert strategisk ledelse (ISL) ble innført ble antall ansatte i departementet økt med 50 prosent, til 300. Siden har det bare vokst. Forsvarsstaben ble redusert til et minimum. For at Forsvarsstaben skal klare oppgavene ble det etablert en rekke prosjektstillinger, sier han.

-Svært synlig detaljstyring

-Et resultat av den sammenslåtte ledelsen er en svært synlig detaljstyring fra departementet innenfor de fleste områder, som griper langt inn i militære lederes ansvarsområder, sier Solberg.

-I hvilken grad kan huller i Hæren, rovdrift på nøkkelpersonell i utenlandsoperasjoner, kritikkverdig kvalitet på førstegangstjenesten og et misforhold mellom penger og oppgaver, som BFO har påpekt, forklares med det felles lederskapet?

-Det tas initiativ fra departementet med konsekvenser for økonomi og antall årsverk som ikke har dekning i budsjettene. Et eksempel er beslutningen om å flytte Heimerverns- og kystvaktstaber, uten at det følger penger med. Når departementet tar et for sterkt grep om antall årsverk skaper det ubalanse mellom politiske ambisjoner og tilgjengelige ressurser.

-Mister evnen til selvstendige råd

-Stortingskomiteen er usikker på om fagmilitære råd som presenteres virkelig er det, eller om de egentlig bestemmes av departementet?

-Forsvarssjefens rolle og kapasitet til å gi selvstendige, fagmilitære råd ble betydelig svekket med ISL. Denne situasjonen er ytterligere forsterket da hans nærmeste offiserer måtte flytte ut av fellesbygningen på Akershus. Slik forsvarsstaben fremstår i dag kan man stille spørsmål ved om den har evne, kompetanse og ressurser til å støtte forsvarssjefen når det gjelder selvstendige, fagmilitære råd, sier Solberg.

Les også

  1. Viseadmiral raste mot politisk styring

  2. Generaladvokat Arne Willy Dahl føler seg tilsidesatt

  3. Forsvarssjef måtte love fred i eget hus