Sommeren blir ikke som i fjor

Det er nesten bare én ting som er sikkert med det norske sommerværet: Det blir aldri som året før.

Snart to uker inn i den første sommermåneden begynner mismotet å bre seg. Når kommer sommeren? Et dypdykk ned i historiske værtall kan gi litt trøst. Men de samme tallene kan også gjøre deg motløs.

VIDEO: Dette mener turistene om den norske "sommeren":

-Det er bare å kle seg godt. Og husk paraplyen, sier ekteparet Rita og Paulo Quadra fra Brasil.

Denne uken dro de fra 40 grader pluss i Rio for å feriere langs norskekysten om bord i cruiseskipet Serenade of the Seas. De ble møtt av et vått Norge kledd i grått og med temperaturer ned i 8–10 grader. Burde de ikke ha opplevd litt mer varme? Jo, tallene for de åtte første døgnene i juni bekrefter at det Norge som turistene – og alle oss andre – nå opplever er betydelig kaldere enn normalt:

*I Oslo har middeltemperaturen så langt i juni, altså gjennomsnittet for de første åtte døgnene, vært 12,1 grader. Det er 2,1 grader lavere enn normalt.

*I Kristiansand har middeltemperaturen vært 11,4 grader. Det er 1,6 grader lavere enn normalt.

*I Bergen har middeltemperaturen vært 10,0 grader. Det er 2,7 grader lavere enn normalt.

*I Trondheim har middeltemperaturen vært 11,3 grader. Det er hele 3,1 grader lavere enn normalt.

*I Tromsø har middeltemperaturen vært 6,9 grader. Det er 0,8 grader lavere enn normalt.

Se faktaboksen for historisk oversikt.

Er der et mønster i svingningene?

Med andre ord; det er ingenting som minner om sommer. Ingenting som minner oss om i fjor sommer, da det var 21 tropenetter i løpet av de tre sommermånedene. Ingenting heller som minner oss om hvordan det var i Bergen 10. juni i fjor. Husker du? da var det 26 grader i Bergen.

Fire dager tidligere ble det målt 27,9 grader i Finnmark. Og Oslo hadde en middeltemperatur i juni som lå ca. en grad over normalen. Nå er den vel to grader under normalen. Er det et tegn på hva vi har i vente denne sommeren?

-Nei, det er for tidlig og for lite grunnlag til å si noe om det, forteller Bernt Lie

Få personer – om noen – kan dra frem flere tall og fakta om det norske været de siste 100 årene enn den 77 år gamle værstatistikeren fra Bærum. Men også han må erkjenne de sprikende tallene i statistikken. Det er vanskelig å avdekke noe mønster i det norske været, basert på historiske data.

-Det nytter ikke å analysere tallene i håp om å finne ut hvordan været blir i fremtiden, understreker Lie.

Rekordsommer hvert 50. år?

Det vi kan gjøre, er å mimre. De over 25 år husker kanskje sommeren 1997. Den var fin og varm, den. Men de aller eldste – de rundt 350.000 nordmennene som er født før 1940 – vil trolig trekke frem 1947 som den beste sommeren i manns minne. I statistikken er det også disse to årstallene som kommer øverst når den varmeste sommeren skal kåres.

-Jeg rangerer 1947 på topp, fordi det var flere høysommerdager den sommeren enn i 1997. Det er dager med maksimumstemperatur over 25 grader. Det var 57 slike dager i løpet av juni, juli og august i 1947, sier Bernt Lie.

-De to varmeste somrene kom med nøyaktig 50-års mellomrom. Ligger det en 50-års syklus her?

-Nei, det er det ingen holdepunkter for å kunne hevde. Statistisk sett er det heller ingen beviser for at det etter syv somrer med høye temperaturer, kommer syv somrer med lavere temperaturer.

Avdekker bare to mønstre

Men selv om det er vanskelig å lese noen mønstre ut av statistiske værtall, er der et par unntak. Det ene unntaket gir ikke noe håp for en god 2015-sommer – i alle fall ikke en like god sommer som Norge hadde i fjor.

-Et mønster i statistikkene, er at varme somrer – de med noen av historiens høyeste temperaturer – nesten aldri gjentas. Året etter blir aldri like bra, sier Lie.

Dermed kan vi med stor grad at statistisk sannsynlighet slå fast at årets sommer ikke blir like bra som i fjor. Tallene bekrefter og avliver også to påstander. Ja, når det er fint sørpå, er det som regel kaldt nordpå. Og omvendt. Men somrene var ikke bedre før. Ingen somre de siste 20 årene – noen steder i landet – kommer på listen over de fem kaldeste somrene.

Oppfatter været forskjellig

Men betyr det noe? Ja, det bekrefter undersøkelser blant turister. Været påvirker om turistene blir eller drar videre – og hvor fastboende drar på ferie. Men en undersøkelse som ble gjort i Vesterålen og på Svalbard for noen år siden, avdekket at det var store variasjoner i hvordan turistene oppfattet temperaturen. Nesten 40 prosent av ferierende som var innom Vesterålen oppfattet været som ganske varmt under mesteparten av oppholdet der, mens omtrent like mange turister mente været var ganske kjølig .

-Besøkende fra utlandet oppfattet imidlertid været som dårligere enn hva de norske turistene meldte tilbake om. Dette bekrefter at det er kulturelle forskjeller i væroppfatningene, sier forsker ved Transportøkonomisk institutt, Jens Kristian Steen Jacobsen.

-Folk bryr seg ikke om en eller annen regnbyge, men vedvarende regn og dårlig sikt skaper misnøye. Da får turistene ofte ikke sett de kom hit for å se. Uavlatelig regn oppfattes også som ubehagelig., legger TØI-forskeren til.

Godt kledde turister

I Ålesund prøver turistene å ta det dårlige været med et smil. De er godt kledde, og er blitt bedt om å ta med klær for alle forhold. Italienske Elvio Chiari var i Norge i fjor, og trodde knapt det han opplevde av sommervarme den gangen. Han kom tilbake i år, som cruisepassasjer. Det har så langt blitt en langt kaldere ferie.

-Da vi gikk i land, ble vi fortalt at det ikke har vært en kaldere sommer i Norge på 50 år, forteller han.

Danske og svenske turister er raske med å trøste oss. Det er ikke særlig høyere temperatur i våre naboland.

-Vi synes ikke det gjør så mye at det regner og blåser litt, sier det svenske ekteparet Kristina A og Ulf Eriksson.

-Vi er så vant med slikt vær hjemmefra, så det var jo egentlig som forventet å få det samme når vi reiste til Norge.