Norge

Kjernefamilie med to mødre

Magnus (2) har to mødre. Bestemor Bente Dahl Spidsberg var selv fødselshjelper da datteren Monica (29) og svigerdatteren Heidi (38) fikk barn.

Lille Magnus er midtpunktet i sofaen og i familien. Her med mødrene Monica Martinsen (f.v.) og Heidi Enoksen - og bestemor Bente Dahl Spidsberg. JAN TOMAS ESPEDAL

  • Forf>jan Tomas Espedal (foto)
  • <forf>ingeborg Moe <

Heidi Enoksen er én av stadig flere norske kvinner som får assistert befruktning i utlandet. I forrige uke gikk flertallet i Bioteknologinemnda inn for at lesbiske skal få slik hjelp også her til lands. Men landets politikere har ennå ikke bestemt seg. — Jeg synes det er merkelig at loven er lagt opp slik at det er greit å få assistert befruktning når paret har motsatt kjønn, men ikke hvis de har samme kjønn, sier Enoksen. - Noen mener det er naturstridig? - La oss trekke parallellen til assistert befruktning av heterofile. De må også få hjelp fordi de ikke kan få barn på naturlig måte. Er det noen mindre naturstridig?

Reservert far.

Mellom henne og partneren Monica sitter lille Magnus. For snart tre år siden dro Heidi og Monica til København for å bli foreldre. Etter fire forsøk ble Heidi gravid. - At det ble meg, skyldes nok den biologiske klokken. Jeg er 38 år. Vi vil gjerne få ett barn til, og da blir det nok Monica. Derfor har vi fått reservert sæd fra samme donor, sier Heidi Enoksen. Dersom de får flere barn, kommer barna altså til å ha samme biologiske far, men hver sin mor. Men de kommer trolig til å ha de samme juridiske foreldrene, Heidi og Monica. Selv om samfunnet er innrettet på at det finnes en pappa, føler de tre seg som en kjernefamilie. Da Magnus begynte i barnehage, kom det ingen spørrende fjes. Et annet lesbisk par med barn hadde gått opp løypen for dem. - Vi synes det er en styrke at vi blir flere. Det er også viktig for ungene at det er andre i samme situasjon, sier Heidi.

Økning.

Tallene på lesbiske mødre er usikre. Ullevål universitetssykehus, som har landets største fødeavdeling, har inntrykk av at antallet øker. Nina Stork, som driver Stork-klinikken i Danmark, opplyser at 54 norske kvinner ble gravide hos dem i 2004. Året etter var det 91. Om lag halvparten av disse er lesbiske. Hun anslår at det er 20 prosent økning hvert år. Ifølge Statistisk sentralbyrå ble det født 27 barn i lesbiske partnerskap i 2005, mot to i 2000. Forsker Turid Noack peker på at økningen kan skyldes at langt flere kvinner har inngått partnerskap. - Det å få barn er jo fryktelig smittsomt. Vi kjenner to andre par som har to barn hver. Når du kjenner noen som har vært gjennom prosessen, blir den ikke så fjern for en selv. Selv om det ikke kan kalles en babyboom, blir vi jo flere, sier Monica.

Nysgjerrige jordmødre.

Da Magnus ble født, var det bestemor Bente Dahl Spidsberg som tok imot ham. Hun er jordmor og har skrevet masteroppgave i sykepleievitenskap om hvordan fødselsomsorgen møter lesbiske foreldre. Møtene hadde vært både- og. Noen av parene hun intervjuet følte at helsepersonellet ble altfor opptatt av deres seksuelle legning og at spørsmålene ble ufine. Andre syntes det var rart at det ikke ble nevnt med et ord at de to vordende foreldrene faktisk var av samme kjønn. - Jeg så mye under- og overfokusering på seksualitet. Jordmødrene ble sett på som søte og greie, men nysgjerrige. Gjennomgående er parene fornøyde. De er ressurssterke kvinner som ikke forventer noen særbehandling, sier Spidsberg. - Måten man blir møtt på, er veldig ulik. Noen ganger tenker jeg: Har de en dårlig dag? Eller er det meg de har noe imot? sier datteren Monica Martinsen.

Partner eller pappa.

— De fleste forstår at dette kan være en ny situasjon og at også folk i helsevesenet kan være usikre. Men en kan ikke ta for gitt at par er hetero. Jordmødrene bør heller spørre. De kan like gjerne si partner som pappa, sier Bente Dahl Spidsberg. Hun sier at det var en stor opplevelse å ta imot barnebarnet. Men hun innrømmer at det var en spesiell situasjon på flere måter. - Jeg er jo vant til å takle par i en fødesituasjon. Det at det er to kvinner, treffer deg litt. Men det betyr ikke at det er negativt. Monica Martinsen og Heidi Enoksen føler at byråkratiet fremdeles ikke er innstilt på lesbiske foreldre. De får enkel barnetrygd fordi de er par, men får likevel barnebidrag fordi far er ukjent. Monica har ikke krav på "pappaperm". Og de vet ikke hvor lang tid det vil ta før Monica får adoptere Magnus. - Ungene kommer jo uansett. Spørsmålet er bare om man skal legge til rette for det eller ikke. Jeg synes det er på høy tid, sier bestemor Bente Dahl Spidsberg.

  1. Les også

    Høring om ny lov til våren

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    «I Norge er jeg bra nok til å adoptere barn. Hvorfor skal jeg ikke få assistert befruktning?»

  2. POLITIKK

    Vil gi single kvinner hjelp til å få barn i Norge

  3. NORGE

    Kristne leger sier nei til både sæd- og eggdonasjon

  4. POLITIKK

    Angrer på homo-uttalelser

  5. FAMILIE OG OPPVEKST

    Ny bioteknologilov: Sliter du å med å få barn? Nå blir flere metoder lovlig i Norge.

  6. NORGE

    1. juli ble loven endret. Nå merker norske klinikker pågang fra enslige kvinner som vil bli gravide.