100.000 mennesker kartlegges for at du skal få riktig medisin

Kartlegging av hele arveanlegget til 100.000 engelskmenn skal gjøre det mulig å utvikle personlige medisiner. Nå har Norge fått sin egen utgave.

Professor Dag Undlien og konsortiet av de tre største universitetene i Norge har fått penger til analysemaskiner, men foreløpig ikke penger til drift. Nå venter de spent på hvor mye de penger de får til å bruke maskinene.

Genetiker Dag Undlien er fornøyd om dagen. Selv ikke i det kostbare helsevesenet vårt er det dagligdags å få en bevilgning på 60 millioner kroner til nye analysemaskiner. Men det er akkurat det professoren ved Oslo universitetssykehus har fått.

Universitetene og universitetssykehusene i Trondheim, Bergen og Oslo etablerer nå Nasjonalt Konsortium for Sekvensering og Persontilpasset Medisin.

Med pengene skal de kjøpe inn de aller råeste maskinene som kan kartlegge DNA, og som nå kan totalkartlegge hele ditt arveanlegg for under 10.000 kroner pr. person. I år 2000 kostet det til sammenligning 100 millioner dollar å totalkartlegge, eller helgenomsekvensere , et menneske.

Statsministerens egen baby

Undlien og hans mange støttespillere er inspirert av prosjektet Genomics England. Dette spesialprosjektet satte britenes statsminister David Cameron personlig i gang i 2012. Genomics England er startet med et eneste mål for øye: Å helgenomsekvensere 100.000 mennesker.

Mens forskere i dag må lete i en gigantisk høystakk etter mulige problemgener, kan Genomics England simpelthen velge seg en gitt sykdom, la en datamaskin sammenligne pasientenes genomer med vanlige genomer og raskt se hvilke gener de syke har som skiller dem fra friske.

Det er ulikhetene som teller

Da det første menneskelige genomet var ferdig kartlagt i 2003, hadde forskerne nemlig ikke lært noe om hvordan genene våre varierer, mennesker imellom. De hadde egentlig bare kartlagt ett eneste eksemplar.

Ett av hvert 300. trinn i «spiraltrappen» som er vårt DNA, er forskjellig fra menneske til menneske. Dette er årsaken til at vi alle er ulike og at vi alle er disponert for ulike sykdommer. For å lage medisiner som virker på akkurat din sykdom, må forskerne vite akkurat hvilke gener du har, altså nøyaktig hvilken variant som gjør at du er deg. Men før det er mulig, må alle de vanligste variantene kartlegges.

For å få med alle faktiske variasjoner, må egentlig alle mennesker helgenomsekvenseres. Det er umulig i dag. Men med 100.000 mennesker blir i hvert fall alle sykdommer som ikke er ekstremt sjeldne, dekket opp.

Kjempestor analyse = skattkiste

Når den store kartleggingsjobben er gjort, åpner det seg helt nye og hittil uante muligheter. Siden Genomics England er koblet til den nasjonale helsetjenesten i England, skal databasen med komplette genomer kobles sammen med pasientenes livslange journaler og prøver. Slik får forskerne den reneste skattkiste av informasjon, som vil kunne brukes til å finne både potensielle medikamenter og se hvordan eksisterende medikamenter kan benyttes av nye grupper.

Dag Undlien var først i Norge med å få hele sitt eget genom lagret på en Ipad.

Selvsagt blir oppgaven fortsatt utfordrende nok. Bare dataene fra genomet til én eneste pasient krever all plassen (200 GB) du har på en gjennomsnittlig laptop, så det blir ikke akkurat en enkel oppgave å finne genene som styrer alle verdens sykdommer. Men datamaskiner er i dag i stand til å behandle så svære datamengder raskt, og jakten på problemgenene vil kunne gå mye, mye raskere når man med en gang kan se hva som skiller en spesiell pasientgruppe fra friske.

Dette er de prioriterte oppgavene

Forskningsoppgaven er enorm, men i Genomics England er oppgaven å skape konkrete effekter for pasienter på noen få år. For å skape mest mulig effekt for pasientene tidligst mulig, har prosjektet startet med disse tre målgruppene:

1. SJELDNE SYKDOMMER: Denne gruppen av hele 7000 forskjellige sykdommer rammer så få pasienter hver, at svært små ressurser blir brukt på å utvikle medikamenter mot dem. Tilsammen rammer disse sykdommene likevel hele 5 til 7 prosent av befolkningen. De er ofte alvorlige, kommer tidlig i livet og koster samfunnet enorme summer. Likevel får 50 prosent av pasientene aldri noen diagnose, fordi det finnes få tilfeller og det er så vanskelig å stille den. Med data fra Genomics England blir det plutselig mye lettere å finne genene som forårsaker hver enkelt sykdom. I prosjektet har det allerede vært flere eksempler på suksess:

  • En datter av en pasient med en sjelden sykdom trenger ikke lenger gå til månedlig sjekk, fordi prosjektet har avdekket at hun ikke er bærer av genene. Tidligere hadde ingen kunnskapen om hvilke gener som var årsaken.
  • Et par brødre fikk store problemer med å gå da de var i 40-årene. Ingen klarte å stille diagnosen. Gjennom Genomics England fikk de en diagnose. Brødrene har nå fått tilbud om å være med i et utprøvende forsøk for en beslektet sykdom, som består av diettbehandling.
    I noen tilfeller vil det trolig ikke være nødvendig med tidkrevende nyutvikling av medikamenter for å finne noe som kan hjelpe pasientene. Når man oppdager det genetiske grunnlaget for en sykdom, kan man ofte få en pekepinn om hvilke signalveier i kroppen som er påvirket. I noen tilfeller finnes det medikamenter som allerede er godkjent for bruk mot andre sykdommer og som også vil kunne hjelpe her. Uten sekvenseringen vil det være umulig å plukke riktig medikament.
I blodet vårt er hemmelighetene lagret i DNA. Hvert 300. trinn i DNA-spiralen er forskjellig fra menneske til menneske. Nå skal forskerne finne ut akkurat hva som er årsaken til hver enkelt sykdom.

2. KREFT: Halvparten av genomene i 100.000 Genomes Project skal faktisk komme fra kreftsvulster. Kreftceller har nemlig ikke samme arvestoff som resten av cellene i kroppen, fordi de har mutert. Ved å få mer kunnskap om hver enkelt svulst, vil det være lettere å se hvilke medisiner som vil virke. Et eksempel som allerede er i bruk, er vurdering før bruk av den kostbare brystkreftmedisinen Herceptin. Denne virker bare på visse svulster, men ikke på andre. Viser tester at svulsten er såkalt HER 2-positiv, vil medisinen virke. Legene ser for seg at de vil finne langt flere slike tilfeller med spesialtilpasset og effektiv medisin ved hjelp av genetisk kartlegging.

3. SMITTSOMME SYKDOMMER: I dag kan det være vanskelig å finne ut hvilke bakterier eller virus som forårsaker sykdom. Ved å sekvensere en prøve fra for eksempel urin eller ryggmarg, er det mulig å finne bakterier og virus som det med dagens metoder ikke er mulig å se, og som det derfor også er vanskelig å behandle mot.

England vil ha Norge med

Da leder Mark Caulfield i Genomics England nylig var på Rikshospitalet, satt Aftenposten i salen. Flere hundre forskere og andre fagfolk møtte opp for å høre om det banebrytende prosjektet.

— Norge er et land som er i posisjon til å gjøre noe av det samme som oss. Dere kan få til noe lignende, sa han til den lydhøre forsamlingen. Og første skritt er allerede tatt. Prosjektleder Dag Undlien ved Oslo universitetssykehus Ullevål er fornøyd med å ha fått 60 millioner, men er ikke helt i mål.

— Jeg er veldig glad for at vi har fått penger til maskiner. Det er viktig for vår nasjonale kompetanse og for våre pasienter. Teknologien har et enormt potensial og kommer til å transformere medisinsk behandling. Samtidig har vi ikke fått penger til drift. Vi venter i spenning på om norske forsknings- og helsemyndigheter nå er muligheten bevisst og setter i gang prosjekter i samme retning som Genomics England, sier Undlien.

Mangler mange millioner

Maskinene han snart kjøper inn, vil ha kapasitet til å helgenomsekvensere rundt 10.000 pasienter i året. Selv om det kan karakteriseres som råbillig sammenlignet med tidligere prisnivåer, må politikerne finne også disse pengene før noe skjer. Prisen for full drift blir i størrelsesorden 100 millioner kroner i året.

Det er en omfattende prosess å analysere hele DNA-et til et menneske, men jobben går stadig raskere. Med de nyeste maskinene vil det koste under 10.000 kroner pr. menneske å kartlegge absolutt hele DNA-et.

Over nyttår kommer en nasjonal utredning om persontilpasset medisin. Dersom den følger en lignende utredning fra et par år tilbake, vil det bli anbefalt å fokusere på de samme sykdomsgruppene som Genomics England. Revolusjon i helsevesenet, sier overlege: Om ti år kan alle som kommer på sykehus, få full gentest.

Ekstremt sensitivt – et skrekkregister?

En eventuell masseinnsamling av sekvenserte genomer i Norge vil være nyttig for forskning, men informasjonen vil også være ekstremt sensitiv og vil inneholde svært personlige opplysninger om pasientene. I England er dataene lagret atombombesikkert under bakken – inne på militært område.

— Det som holder meg våken om natten, er tanken på å miste offentlighetens tillit. Foreløpig har det gått bra, sa Mark Caulfield på seminaret.

Da Aftenposten skrev om Dag Undliens forskning for et par år siden, kalte Datatilsynets sjef Bjørn Erik Thon det som nå er på tale, for et «skrekkregister». Likevel tyder mye på at potensialet for ny og livreddende behandling vil veie tyngre enn hensynet til personvernet. Undlien har tenkt på problemet med en mulig lekkasje, men lar seg ikke stoppe.

— Vi vil bruke Universitetets tjeneste for sensitive data for lagring. Forskere vil ikke kunne få tilgang til andre data enn de har tillatelse til, og det å ta ut data vil være ekstremt strengt regulert. Du må gjøre arbeidet med dataene der de er lagret fysisk, gjøre dine notater og ta med deg notatene ut, forteller Undlien.

Mer om de bittesmå tingene som kan gjøre en stor forskjell: